Grethe G. Fossum (A): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I enkelte kommuner i Hedmark har
ulver vært svært nærgående og
oppholdt seg bare 8-10 meter fra husvegger og gårdsplasser.
I tilfeller hvor ulven har vist den slags unormal oppførsel,
for eksempel i Østfold, har myndighetene besluttet at dyrene skal
skytes.
Vil kommunene i Hedmark få den samme
mulighet til å avlive ulv med slik unormal oppførsel?»
Statsråd Siri Bjerke: Direktoratet for Naturforvaltning gav tidligere
i vinter fellingstillatelse for fire ulvehundevalper i Østfold,
men det var ikke på grunn av dyrenes atferd. Fellingstillatelsen
ble gitt fordi det ikke er ønskelig at gener fra hund sprer
seg i den skandinaviske ulvebestanden. Likevel har jeg stor forståelse
for spørsmålet om ulvens atferd.
Det er nødvendig å prioritere
arbeid med informasjon og kunnskap. Dette er bakgrunnen for at departementet ønsker å støtte
kommunikasjonsprosjektet Rovdyrkunnskap i Stor-Elvdal kommune. Det
vil bli aktuelt å gå inn på liknende
arbeid også framover. Målsettingen for prosjektet
i Stor-Elvdal er å øke folks kunnskap om rovdyrene,
deres rolle og betydning og deres atferd.
Det er imidlertid viktig å understreke
at det at ulv opptrer i nærheten av bebyggelse, ikke i
seg selv er et tegn på at dyrene har unormal atferd. Direktoratet
for Naturforvaltning har heller ikke grunnlag for å oppfatte
ulv som opptrer i nærheten av bebyggelse, som en risiko
generelt.
Etter gjeldende rett er det for øvrig
politiet som foretar slike sikkerhetsvurderinger. I forslaget til
endringer i viltloven, som skal legges fram med det aller første,
vil det bli foreslått en adgang for viltmyndighetene til å iverksette
felling av vilt når det anses nødvendig bl.a.
for å forhindre skade på person.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret,
og har lyst til å kommentere følgende: En atferd
som av forskere oppfattes som normal, kan av folk flest oppfattes
som truende og skremmende. Vi vet fra forskning om ulv at ulv er
mest redd for menn, mindre redd for kvinner og nesten ikke redd
for barn, og mennesker kan oppføre seg slik at de av ulven
blir oppfattet nesten som et byttedyr.
Jeg er glad for de forandringene som ministeren
nå har bebudet i forhold til viltloven, men jeg lurer på én ting:
Hva slags oppførsel skal til fra en ulv for at det skal tolkes
som at det er muligheter for skade på en person? Vi vet
jo også at mennesker kan ha en slik oppførsel
at de blir skadet. Hvem er mest beskyttet – og hvordan
oppfører en ulv seg som er farlig, skadende?
Statsråd Siri Bjerke: I det videre arbeidet med forvaltningen av
ulv vil det være svært viktig å styrke
kunnskapen om ulv hos befolkningen og i forskningen generelt. Høgskolen
i Hedmark gjør et svært viktig arbeid i denne
sammenhengen.
Jeg vil svare generelt på spørsmålet
fra representanten Grethe G. Fossum når det gjelder hvilke
endringer som vi legger til rette for i viltloven nå. Det
vil bli økt adgang til å ta ut skadedyr med de
endringene det legges opp til. For øvrig må det
gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle, som det er
umulig å gi et generelt svar på.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret. Jeg er oppmerksom på at
miljøvernministeren har vært på reise i
nordlige deler av Hedmark, og jeg har lyst til å understreke
at problemene kanskje er noe annerledes lenger sørover
i fylket. Jeg vil gjerne få invitere miljøvernministeren
til å besøke også dette området.
Kanskje 1. juni kunne være en god dato, når saueslippet
er, slik at hun kan samle ekstra mye kunnskap om hvordan rovdyrene oppfører
seg når sauene slippes på beite.
Det ble også i det møtet
diskutert kjerneområder for ulv, altså spesiell
beskyttelse av ulv i visse områder. Miljøvernministeren
fikk ganske sterke oppfordringer fra befolkningen om at dette ønsket
de ikke.
I helgen var det årsmøte
i Hedmark Arbeiderparti, hvor de kom med de samme oppfordringene
til miljøvernministeren. Og jeg vil spørre: Hvordan
kan miljøvernministeren tro at hun kan gjeninnføre
ulv i et område hvor både hennes partifeller og
befolkningen ikke ønsker en slik politikk?
Statsråd Siri Bjerke: Det er viktig at folk føler seg trygge
på den forvaltningen av ulv som myndighetene står
for. For å få det til er det min oppfatning at
dialog er en sentral del av arbeidet. Jeg vil følge opp
alle invitasjoner om kontakt med befolkning og lokale myndigheter
i forhold til dette arbeidet.
Når det gjelder den andre delen av
spørsmålet, vil jeg vise til at det ikke er noen
planer om å innføre kjerneområder for
ulv i Norge. I dag har vi et stort område der ulven kan
etablere seg. I henhold til Stortingets vedtak er det områder
med samisk tamreindrift som er unntatt fra dette. Det arbeides nå i
Regjeringen med et opplegg for en avgrensning av dette området,
hvor ulv skal få etablere seg uten at det på noen
måte er snakk om kjerneområder for ulv. Dette
forslaget vil vi komme tilbake til i den nærmeste framtid.