Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil be justisministeren på vegne av miljøvernministeren svare på følgende spørsmål:

«I Kyoto-protokollen åpnes det for fleksibel gjennomføring av det enkelte lands utslippsforpliktelser. Både i Kyoto-protokollen og i Stortinget er det slått fast at disse skal være et supplement til nasjonale tiltak.

Hvilken strategi og hvilke nasjonale tiltak har Regjeringen lagt opp til for at vi skal nå våre utslippsforpliktelser?»

Statsråd Hanne Harlem: Regjeringen legger opp til at Norge skal bruke de såkalte Kyoto-mekanismene aktivt, men vi er innforstått med at bruken av disse skal være et supplement til nasjonale tiltak. Hvordan ordet «supplement» skal operasjonaliseres, er et av temaene for de internasjonale forhandlingene. I likhet med regjeringen Bondevik ønsker heller ikke vi at det skal settes et tallfestet krav til bruken av Kyoto-mekanismene.

Regjeringen arbeider med å videreutvikle de nasjonale virkemidlene på klimaområdet for å få til flere kostnadseffektive tiltak her hjemme, utover de som allerede realiseres av eksisterende virkemidler. Spesielt er vi opptatt av å få på plass et nasjonalt kvotesystem. Høringsfristen for Kvoteutvalgets innstilling gikk ut for ti dager siden. Regjeringen vil følge opp innstillingen i lys av de signaler som ble gitt gjennom Stortingets behandling av energimeldingen, synspunkter uttrykt gjennom høringsprosessen samt utviklingen i EØS-området. Vi tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med denne saken tidlig neste år.

Regelverket for Kyoto-mekanismene vil være viktig for utformingen av kvotesystemet. Dette forhandles det om med sikte på vedtak på den sjette partskonferansen under Klimakonvensjonen, som skal avholdes i Haag i november. Det kan derfor være hensiktsmessig å avvente utfallet av denne, slik EU-kommisjonen også legger opp til i sitt arbeid med kvotesystem.

Ved hjelp av de eksisterende virkemidlene på klimaområdet, som CO2-avgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, direkte reguleringer – spesielt i avfallssektoren – og avtalen med aluminiumsindustrien, har vi allerede oppnådd reduksjoner av utslipp i forhold til det som ville vært resultatet uten disse virkemidlene.

Tiltaksanalysen fra Statens forurensningstilsyn, som ble lagt frem i februar, viser at det er rom for betydelige nasjonale utslippsreduksjoner til moderate kostnader. Vi regner med at norsk næringsliv med et rasjonelt kvotesystem vil ønske å realisere billige tiltak hjemme, og at det vil vise stor kreativitet og komme opp med løsninger som vi ikke ser i dag.

Regjeringen vil videre ta initiativ til opprettelse av et nytt program for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk og intensivert satsing på fornybar energi.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det var for så vidt ikke så veldig mye nytt.

Under debatten vi hadde i Stortinget om gasskraft, etterlyste sentrumspartiene en konkretisering av på hvilke områder vi måtte regne med å ta de nasjonale tiltakene. Når Arbeiderpartiet den gang – jeg håper at statsråden har modifisert dette noe etter at Arbeiderpartiet kom i regjering, det virker slik – la opp til at Norge tilnærmelsesvis skulle kunne kompensere 100 pst. for utslippene, bl.a. med henvisning til bygging av gasskraftverk, er det mange næringer, industrier osv. som er bekymret for den eventuelt økte belastning som de må bære som en konsekvens av at andre får slippe helt fri. Har statsråden noen som helst signaler til næringer eller til industrier i Norge om hvor disse ekstrakompensasjonene må tas dersom vi skal nå våre utslippskrav?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg tror ikke jeg har noen nye opplysninger utover det som fremgikk av mitt svar. Jeg vil kanskje særlig vise til tiltaksanalysen fra Statens forurensingstilsyn, som nettopp går igjennom muligheter for betydelige nasjonale utslippsreduksjoner til moderate kostnader.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Hun sa i sitt første svar at det var en prosess på gang for å definere hva som ligger i fleksible gjennomføringsmekanismer og også nasjonale tiltak. Men det er vel hevet over enhver tvil at når vi snakker om «supplement», betyr det i realiteten at hovedtiltakene for å nå våre forpliktelser i henhold til Kyoto må tas ved hjelp av nasjonale virkemidler.

Har statsråden gjort seg noen refleksjoner om tidsaspektet her, for det var ikke veldig oppløftende med tanke på framdriften i den prosessen når vi faktisk allerede i 2005 skal kunne dokumentere resultater av tiltak gjort i Norge? Har statsråden noen synspunkter på om denne tempoplanen vil holde? Og når vil man komme tilbake for å konkretisere nye tiltak, som det helt åpenbart er behov for?

Statsråd Hanne Harlem: Når det gjelder andre virkemidler enn de som inngår i et nasjonalt kvotesystem, er det selvfølgelig slik at når Regjeringen finner å kunne foreslå virkemidler som kan virke klimafremmende, foreslår man det, ut fra en samlet vurdering.

Når det gjelder tempoplanen, vil man selvfølgelig arbeide så fort som mulig. Men det viktigste må jo være å få på plass et system som vil virke, og da må man på en måte balansere tidsbruken mot det å klare å få til systemet. Jeg er sikker på at representanten er kjent med at det å etablere et slikt nasjonalt system, og også tilpasset et mulig internasjonalt system, er en krevende oppgave.

: