Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Børge Brende.
Børge Brende (H): Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
I løpet av den siste uken har finansministeren
varslet at det vil bli skatteøkninger til neste år.
Han har også sagt klart fra at han ikke vil gjøre
noe med det skyhøye norske avgiftsnivået på bensin
og drivstoff.
I henhold til VG i dag sier arbeiderpartiregjeringen nei
til å løfte en finger for å redusere
den rekordhøye bensinprisen. Samtidig hadde egentlig Regjeringen
nå varslet en grensehandelspakke i revidert budsjett, men den
er nå utsatt til høstens statsbudsjett. Vil finansministeren
stå fast ved at han ikke vil gjøre noe med de
ekstraordinært høye norske avgiftene på drivstoff,
eller vil de norske avgiftene bli vurdert i forhold til en slik
grensehandelspakke?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at i revidert budsjett
har Regjeringen varslet at man i forbindelse med budsjettet for
neste år vil gjennomgå skattesystemet med sikte
på å få en bedre fordelingsvirkning av
skatten. Jeg ser at enkelte aviser har tolket det som at man skal øke
det alminnelige skattetrykket for vanlige folk, men det er ikke
det jeg har uttalt. Jeg har uttalt at vi ønsker å få en
klarere fordelingsretning på skattepolitikken.
Så må jeg beklage at jeg
ikke har fått lest oppslaget i Verdens Gang i dag. Journalisten
i Verdens Gang fikk ikke tak i meg i går – vi
prøvde å få kontakt med hverandre. Men
jeg har aldri uttalt at det er utelukket å vurdere spørsmålet
om bensin- og drivstoffavgift i forbindelse med den avgiftsomleggingen
som vil komme til å skje. Tvert imot er det slik at denne
regjeringen ikke har økt avgiftene på bensin og
autodiesel, vi har for første gang siden autodieselavgiften
ble innført, foreslått å redusere avgiften.
Og hvis Stortinget gir sin tilslutning til det ved behandlingen
av revidert budsjett, vil avgiften bli noe redusert i forhold til
det som er tilfellet i dag. Så det er riktig som representanten
sier, at vi i forbindelse med framlegget av reform av merverdiavgiften
har varslet at vi også vil gå gjennom særavgifter
og særskilt særavgifter som har stor betydning
for grensehandelen, og i den sammenheng vil også drivstoffavgiftene
bli vurdert.
Børge Brende (H): Når det gjelder skattenivået,
fikk man i Norge i fjor høst en høyere marginalskatt
enn 50 pst. Det bryter med de grunnleggende trekkene i skattereformen,
så det er bekymringsfullt hvis finansministeren har tenkt å øke
det ytterligere, for alle andre land vil jo nå forsøke å komme
klart under 50 pst.
Når det gjelder avgift på bensin
og drivstoff, er det riktig at Regjeringen nå foreslår
en nedsettelse av dieselavgiften med 20 øre – for å sette
den ned til samme nivå som i fjor høst, det er
det viktig å ha med seg.
Men til det som står i Verdens Gang.
Ettersom de ikke fikk tak i finansministeren, fikk de tak i Erik
Dalheim, som er Arbeiderpartiets avgiftspolitiske talsperson, og han
sier at det er uaktuelt for Regjeringen nå å løfte
en finger for å sette ned avgiftene på bensin
og diesel ytterligere. Sier finansministeren nå at Regjeringen
kan vurdere å gjøre dette, at man ikke lenger
finner seg i at man skal betale 11-12 kr literen for bensin i Norge?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først vise til at det i revidert
budsjett ikke ligger noe forslag om endringer av bensinavgiften.
Derimot foreligger det forslag om endring i dieselavgiften. Så vil
vi i forbindelse med framlegget av budsjettet for neste år
vurdere de ulike avgiftene, og ikke minst avgifter på varer
som er særskilt grenseutsatte, og da vil vi også vurdere
drivstoffavgiftene. Jeg er enig med representanten i at vi har et høyt
nivå på disse avgiftene i Norge, det har for så vidt vært
en ønsket politikk i den forstand at det er en del av statens
samlede finansiering. Det er jo ikke dramatiske forskjeller mellom
f.eks. Høyre og Arbeiderpartiet i synet på disse
avgiftene, ganske særlig i en situasjon hvor Arbeiderpartiet
har foreslått å redusere dieselavgiften med 20 øre.
Men dette er spørsmål som jeg må få lov
til å komme tilbake til i forbindelse med årsbudsjettet,
og jeg vil ikke utelukke også en vurdering av drivstoffavgiften
i den sammenheng.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv
Jensen.
Siv Jensen (Frp): Jeg registrerer at finansministeren bruker
ordet «vurdere». I forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet i høst kunne man etter budsjettforliket mellom
sentrum og Arbeiderpartiet klart få inntrykk av at vi i
forbindelse med revidert budsjett ville få se et reduksjonsforslag
hva gjelder avgifter på alkohol, særlig for å bedre
grensehandelsproblematikken. Men igjen kommer altså Regjeringen
og sier at de vil vurdere dette – og i hvert fall ikke
før til høsten. Hva ligger i dette ordet «vurdere» når
avgiftspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Dalheim, gjentatte
ganger har vært ute i avisene og latt som om Arbeiderpartiet
faktisk mener alvor med å sette ned alkoholavgiftene? Når
det kommer til stykket, vil man altså ikke gjøre
det, og jeg vil veldig gjerne vite hvor lenge Regjeringen har tenkt å vurdere
dette spørsmålet før de har tenkt å gjøre
noe med det.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil gjerne i stortingssalen gjenta det
som er sagt i ulike sammenhenger, og som sikkert representanten
har registrert, at Regjeringen i budsjettet som framlegges til høsten,
vil foreslå reduksjon i avgiften på alkohol. Det
har ikke minst sammenheng med de endringene som skjer i de landene
som er rundt oss.
Det er nå inngått en forståelse
mellom Sverige og EU om innførselsreglene til Sverige.
Det gjør at avgiftsnivået i Sverige vil være
utsatt, og Sverige vil måtte forholde seg til det, og vi
er nødt til å forholde oss til de grensehandelsvirkningene
det kan ha. Så jeg gjentar gjerne det jeg har sagt før,
at Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet til høsten
fremme forslag om endringer i avgiftene på alkohol, og
da snakker jeg om endring nedover.
Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Lilletun (KrF): Det gjeld ikkje alkoholavgifter, men det gjeld
den momsproposisjonen som statsråden nemnde i sitt fyrste
svar. Som vi har sett i media i den seinare tida, har reiselivet
for tida store problem. Det er nedgang i talet på turistar,
og investeringslysta held på å stoppe opp på grunn
av at ein fryktar moms på overnatting i den komande meldinga.
Ville det ikkje vere eit handslag til reiselivsnæringa om
finansministeren no gjorde det klart at reiselivsnæringa
allereie ligg så høgt når det gjeld pris
i forhold til internasjonal konkurranse, at moms ikkje vil verte
aktuelt? Det ville verkeleg vere ei handsrekking frå Regjeringa
til eit reiseliv som for tida føler seg pressa.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har registrert at en del av
de nylig avgåtte statsrådene har et noe annet
syn på sakene etter at de har gått ut av regjeringskontorene
enn de hadde før. Jeg registrerte at representanten Lilletun
som medlem av Regjeringen ikke hadde det synspunkt som han gir uttrykk
for her. Det var ikke signalisert fra den foregående regjering
at det ikke skulle være moms på overnatting. Tvert
imot er det registrert signaler om å innføre det,
men med en lavere sats enn den generelle. Dette er spørsmål
som også denne regjeringen vil vurdere, så det
er ikke naturlig for meg å konkludere på de ulike
elementene i merverdiavgiftsreformen på dette stadiet.
Presidenten: Vi går da videre med neste
hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til
forsvarsministeren vedrørende Arbeiderpartiet og arbeiderpartiregjeringens
troverdighet.
I forbindelse med budsjettet gikk Arbeiderpartiet,
så vidt jeg har forstått, inn for at utgiftene
ved fredsbevarende operasjoner i utlandet ikke skulle få noen
innvirkning på andre deler av budsjettet. Vi fikk også inntrykk
av at Arbeiderpartiet var imot nedskjæringer på forsvarsbudsjettet,
og særlig midt i et år. Nå har Regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett og ved revideringen av statsbudsjettet
av en eller annen merkverdig grunn sagt at fordi byråkratene
regnet galt når det gjaldt utgiftene til våre styrker
i utlandet, skal det gå ut over det ordinære forsvaret
med kutt på en halv milliard kr midt i året, og
kutt her hjemme, som f.eks. at man ikke skal kjøpe utstyr
til sykehusene. Hvor er sammenhengen i Regjeringens forsvarsbudsjett
når man gjør så store endringer og begynner å spare
inn på helsevesenet i Norge for å betale regninger man
lovte ikke skulle gå ut over noe annet?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er hevet over tvil at det var drevet dårlig
budsjetteringsarbeid i forbindelse med våre internasjonale
operasjoner i Kosovo. Det gav en tilleggsregning på 1,3
milliarder kr. Og hvis Forsvaret ikke hadde bidratt med noe i betalingen
av denne regningen, kunne det gått ut over de syke og de
svake og en lang rekke andre formål, som kunne ha opplevd
større kutt om ikke Forsvaret hadde tatt sin andel av kuttene.
Jeg er enig med representanten Hagen i at dette
ikke er ønskelig. Det må budsjetteres bedre i
Forsvaret i framtiden, slik at vi kan få reelle kostnader
på bordet. Men det ville – det må jeg
innrømme finansministeren – være helt urimelig
at Forsvaret ikke tok sin del av ansvaret for den store ekstraregningen
som vi fikk i en ekstraordinær situasjon.
Carl I. Hagen (Frp): Hvorfor i all verden skal man kutte i andre
poster når byråkratene i Finansdepartementet har
regnet feil, slik at det blir økte skatte- og avgiftsinntekter
i størrelsesordenen 5 milliarder kr? Hvorfor kan ikke de økte
skatte- og avgiftsinntekter dekke disse merutgiftene? Det har jo
ingen ting med aktivitet å gjøre, for man har
regnet feil. I tillegg har vi fått 50 milliarder kr mer
i inntekter fra virksomheten i Nordsjøen. Hvorfor skal
det være kutt i andre ting? Det er jo helt meningsløst når
statskassen har nok penger. Og nå er det snakk om at Regjeringen
kanskje vil gå inn for å sende styrker tilbake til
Libanon. Skal vi da vente at det betyr økte egenandeler
for syke mennesker og ytterligere innstramninger i det norske samfunn
fordi Regjeringen skal prioritere å være stor
internasjonalt istedenfor å ta seg av de nødvendige
tingene for folk flest i dette landet?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Forsvaret som helhet fikk et netto pluss på 800 mill.
kr gjennom de operasjoner vi nå har foretatt. Men det er
riktig at vi altså tok 500 av de 1 300 mill.
kr på egen kappe. Hadde vi ikke gjort det, kunne det blitt økte
egenandeler og mer kutt på andre viktige områder.
Jeg skal ikke svare for Finansdepartementets byråkrater,
men det er hevet over tvil at vi er nødt til å ha
sammenheng mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet
om vi ikke skal få uønskede effekter på norsk økonomi.
Det ansvaret må også forsvarsministeren ta innover
seg.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ingvald Godal.
Ingvald Godal (H): Me kjem tilbake til den konkrete saka seinare
i dag. Men i samband med spørsmålet til Hagen
kunne eg ha lyst til å peike på at dette har vore
eit generelt problem gjennom heile 1990-talet, at ein underbudsjetterer
om hausten og så kjem tilbake i revidert og tek frå midlar
som er øyremerkte Forsvarets investeringar. Det einaste
unnataket frå dette var då den gamle regjeringa
var avhengig av støtte frå Høgre. Då gjekk
ikkje me med på det, me sa at Regjeringa får heller
gå enn å halde fram på den måten,
og då vart det slutt på dette.
Spørsmålet er om me ikkje
skal få slutt på dette, slik at me kan få ei
effektiv planlegging av bruk av Forsvaret sine midlar, for det blir
umogeleg å planlegge skikkeleg når ein skal halde
fram på den måten. Det fører til dårleg økonomi,
dårleg utnytting av våre økonomiske ressursar, og
det er jo ingen eigentleg tent med.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er i utgangspunktet enig med representanten
Ingvald Godal. Dette har flere sider. Situasjonen i Kosovo var ekstraordinær.
Sjelden har Stortinget fått en tilleggsregning på 1,3 milliarder
kr for noe som burde vært adskillig lavere. Om vi hadde hatt
en gjennomgang av det på et tidligere tidspunkt, hadde
vi hatt et bilde av hva operasjonen skulle koste. Jeg fant det urimelig
ikke å bidra med noe over Forsvarets ordinære
budsjett i den ekstraordinære situasjonen som da oppstod,
og som hadde avleiret seg under den forrige regjerings budsjettplanlegging
og prosedyre. Noe måtte Forsvaret ta, og ikke så lite
heller. Men det er altså et netto pluss på 800
mill. kr for Forsvaret hvis vi ser internasjonale operasjoner og
Forsvaret i sammenheng.
Så er det det andre temaet som tas
opp av representanten. Vi må ha bedre budsjettering i Forsvaret
også når det gjelder de tunge investeringsprosjektene,
slik at vi unngår overskridelser. Jeg går ut fra
at det er en minst like interessant del av dette bildet som det øvrige.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg har eit spørsmål
til finansministeren.
No sit vi og balar med revidert budsjett, og
eg skal ikkje stilla spørsmål til det. Men ein
av dei tinga vi er bekymra for, er sjølvsagt auken i folketrygda
sine utgifter, både den verknaden det vil ha for resten
av året, og den verknaden vi ser kjem kvart år.
Bondevik-regjeringa svarte på den bekymringa med å setja
ned Sandman-utvalet, og vi ventar på deira innstilling
til hausten. Parlamentarisk leiar i Kristeleg Folkeparti har skrive
ein artikkel som har stått i ei av avisene våre,
der han oppfordrar til eit felles ansvar for å sjå kva
vi kan gjera for å dempa auken i utgiftene. Den artikkelen
svarte statsminister Jens Stoltenberg veldig positivt på.
Men eg blir noko meir bekymra når
eg høyrer kva finansministeren seier. I Politisk kvarter
den 22. mai sa finansministeren – før han har
sett Sandman-utvalet si innstilling – at ein ikkje har
planar om endringar i dei grunnleggande regelverka. Eg trur vi treng
regelverksendringar for å få ned veksten i utgiftene
til folketrygda, samstundes som vi ynskjer å ha ei god
(presidenten klubbar) og trygg folketrygd for dei som skal ta imot
ytingane. Har finansministeren bestemt seg før han ser
innstillinga frå Sandman-utvalet?
Presidenten: Presidenten minner om begrensningen
i taletid.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er generelt positivt når det
inviteres til et samarbeid i Stortinget om å vurdere utfordringer
som er av felles karakter, ikke minst på dette området.
Det er en utfordring som vi sammen står overfor, og hvor
også denne regjeringen avventer den innstillingen som kommer
fra Sandman-utvalget.
Det jeg gav uttrykk for i Politisk kvarter,
er at denne regjeringen har ingen planer om å endre f.eks.
de grunnleggende reglene i sykelønnsordningen. Jeg registrerer
at heller ikke den forrige regjering foreslo det, og det var det
som kom til uttrykk ved mitt utsagn i Politisk kvarter.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Oppfølgingsspørsmålet
mitt går eigentleg på at ein seier at ein ikkje skal
ha nokon endringar i grunnleggande regelverk. Samtidig legg altså Regjeringa
ei ekstra byrde på ein av partane, og då må ein
jo stilla spørsmålet: Gjeld den fredinga berre
ein av partane med omsyn til folketrygda sine utgifter, og ikkje
dei andre? Dette er eit samansett arbeid – det er fleire
som må betala inn til folketrygda, og det er fleire som
tar imot ytingane. Men om ein fredar ein part, bør ein
ikkje då òg sjå på freding av
andre partar?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først gjenta at jeg registrerte
at den foregående regjering heller ikke foreslo endringer
på det punktet. Jeg har registrert at det er et ønske
fra de tidligere regjeringspartiene om å ha felles synspunkter,
også i Stortinget, og antar at det fortsatt ligger til
grunn.
Så er det riktig at Regjeringen har
foreslått en endring av arbeidsgivers ansvar. Det er et
forslag som er i samsvar med forslag som er framsatt tidligere,
både fra regjeringen Jagland og fra regjeringen Bondevik.
Vi har derfor hatt godt håp om at det skulle være
et forslag som var i samsvar med synspunktene fra et flertall i
Stortinget. Det er en vesentlig forskjell mellom dette forslaget
og forslag til endringer i regelverket i forhold til arbeidstakerne,
i den forstand at arbeidsgiver også kan påvirke
arbeidsmiljøet. Fra Regjeringens side er dette også et ønske om å ha
et incentiv for arbeidsgiverne til å tilrettelegge arbeidsmiljøet
på en slik måte at man får et redusert
fravær.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Alle tiltak som gjør det dyrere og
vanskeligere å ansette folk som har helseproblemer, kan
umulig være av det gode når man ønsker
at flere skal få arbeid – likeens med endringer
i sykelønnsordningen. Problemet nå er vel heller
at vi på en måte forbigår det alvorligste
problemet vi har spesielt i offentlig sektor, dette at vi skal skaffe
flere arbeidstakere. Det mangler fryktelig mange arbeidstakere for å gjøre
de viktige jobbene innen skole- og helsesektoren. Hadde det ikke
vært bedre å bruke mer ressurser på å skolere
folk, gi folk kompetanse slik at de kunne ta disse jobbene, framfor å fokusere
på tiltak som gjør det dyrere for arbeidsgiver å ansette
folk med noen helseproblemer, eller å angripe folketrygdens
ordninger som etter SVs syn bør være like gode
som i dag?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er ingen motsetning mellom de to tingene.
Det å endre arbeidsgivers ansvar, forlenge arbeidsgivers
ansvar, mener vi er et bidrag til også å stimulere
arbeidsgiverne til å legge til rette arbeidsmiljøet
slik at sykefraværet kan reduseres. Men det er ikke i motsetning
til at vi generelt bør også gjennom arbeidsmarkedspolitikken
søke å legge til rette for at mennesker som har
en eller annen sykdom, også kan delta i arbeidslivet med
den arbeidskraft de har. Jeg vil altså generelt erklære
meg enig i det representanten her sier, om at det er et siktemål
at vi bl.a. gjennom arbeidsmarkedets virkemidler skal bidra til å tilrettelegge arbeidsmarkedet
slik at ikke noen blir utstøtt.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går óg
til finansministeren.
Ein rapport frå Statens institutt
for alkoholforskning viser at det er matvareprisane som er den viktigaste
grunnen til den auka grensehandelen. Ei MMI-undersøking stadfester
det same. Handels- og servicenæringa sin hovudorganisasjon
har nyleg lagt fram ein rapport med prognosar for auka handel og
med ei rekkje forslag til tiltak. Eit av forslaga er vurdering av
redusert matmoms – eit forslag som Senterpartiet har stor
sympati for. Finansministeren førebur no ei momsreform.
Eg vil gje finansministeren høve til å stadfesta
at han i den samanhengen tek på alvor dei signala som er
komne så langt i forhold til grensehandelen, og såleis
og stadfesta at han vurderer å redusera matmomsen.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil tro at reduksjon av matmomsen vil være
et lite målrettet virkemiddel i forhold til grensehandelen.
En viktig årsak til det er at det først og fremst
er kjøtt som er et grensehandelsprodukt, og ved å redusere
matmomsen forutsetter vi at man også fra Senterpartiets
side mener at det skal gjelde generelt for alle matvarer. Det betyr
at det blir lite målrettet, men med en stor kostnad i forhold
til den grensehandelsproblematikken man her står
overfor.
Det andre er at det også har vært
et offentlig utvalg i arbeid, Christiansen-utvalget, som har vurdert
hvorvidt en differensiert moms på matvarer vil være
målrettet også i forhold til fordelingsspørsmålet.
Dette er så langt ikke klart dokumentert. Derimot synes
det som, hvis man ønsker å ta fordelingspolitiske
hensyn i forhold til barnefamilier, i forhold til pensjonister og
i forhold til andre grupper, det vil være langt mer målrettet å bruke
de riktige virkemidler i forhold til de gruppene enn å redusere momsen
på matvarer. Regjeringen er opptatt av utviklingen i prisen
på matvarer. Endring og reduksjon i målprisene
på ulike landbruksprodukt kan være et bidrag i
den forbindelsen, men jeg vil generelt si at jeg ser redusert moms
på matvarer som et lite målrettet virkemiddel
i forhold til dette.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Belgia har i dag ein standardsats på moms
på 21 pst. og ein matmoms på 6 pst., Italia har
20 pst. og ein matmoms på 10 pst., Tyskland har 16 pst.
og ein matmoms på 4 pst., og Sverige har 25 pst. og ein
matmoms på 12 pst. I tillegg til Noreg er det berre Danmark
som har same meirverdiavgiftssats på matvarer og andre
varer. Ein treng faktisk ikkje eit utval for å sjå at
dei av huslydane som brukar mest av si inntekt på mat,
altså dei som har minst pengar, vil vera tente med redusert
moms. Det vil vera fordelingspolitisk viktig, og i tillegg altså ei
ytterlegare harmonisering av avgiftsnivået mellom landa,
all den tid Sverige har 12 pst. matmoms. Kvifor denne bastante avvisinga?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er altså slik at vi har hatt
et offentlig utvalg i funksjon som har konkludert med at dette er
et lite målrettet virkemiddel i forhold til de fordelingspolitiske
spørsmål som her reises. I tillegg er det betydelige
tekniske problemstillinger knyttet til det å ha ulike merverdiavgiftssatser
innenfor et handelsspekter hvor det er ulike produkter som skal
gå over samme kasseapparat, for å si det litt
enkelt. Men det er altså slik at dersom man f.eks. skulle
redusere momsen på matvarer til det halve nivået,
tilsvarer det 6 milliarder kr. Da blir spørsmålet
hva man eventuelt, hvis man skulle nå de fordelingspolitiske
målene, kunne ha brukt de 6 milliardene til som alternative
tiltak. Og det er slik at utredningen så langt viser at
en alternativ anvendelse vil være mer målrettet
for å bedre fordelingsprofilen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Lund.
Morten Lund (Sp): Det er merkelig å høre at
det skal være lite målrettet å redusere
matmomsen for å få ned matprisene og for å få til
bedre fordeling. Arbeiderpartiet påstår at det
som nå gjøres i jordbruksoppgjøret med å redusere
prisen til norske bønder med 5 pst., er viktig for å få prisene
ned. Det har en effekt på 500 kr for en familie på tre
pr. år, så lite er det. Halvering av matmomsen
for en familien på tre betyr 5 000 kr i året.
Det som virkelig monner hvis en ønsker å få ned
matprisene, er å halvere matmomsen. Dette har altså andre
gjort.
De som har uttalt seg i forbindelse med landbruksmeldingen
i Stortinget, har alle sammen sagt at de vil ha matmomsen ned for
få redusert grensehandelen og for å beholde arbeidsplassene
og verdiskapningen i Norge. Det som nå sies fra statsråden
her og også fra landbruksministeren, kan tyde på at
det som er viktig for Arbeiderpartiet nå, er å få færre
bønder, ikke å få billigere mat.
Jeg ønsker å stille spørsmålet:
Er det viktigste nå for Arbeiderpartiet å få billigere
mat, eller er det andre ting som er viktigere?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at jeg ikke har registrert
at Stortinget har sagt at momsen på matvarer skal ned,
man har bedt om en vurdering, og det er noe ganske annet.
Det er altså slik, som jeg også sa
i mitt svar til representanten Meltveit Kleppa, at det har vært
grundige vurderinger av de fordelingspolitiske virkningene av redusert
matmoms i forhold til andre typer virkemidler. Og ønsker
vi å nå spesielle mål i forhold til fordelingspolitikken,
så finnes det andre virkemidler som er mer målrettet
i forhold til det. Så det kan meget vel være slik
at en reduksjon av matmomsen vil ha positive effekter i forhold
til norsk landbruk. Det er et moment som man selvsagt må ha
med i en slik vurdering. Men hvis man spør hvordan man
fordelingsmessig skal nå de mål som man ønsker,
f.eks. i forhold til barnefamilier, er ikke redusert matmoms det
mest målrettede i forhold til det. Da vil f.eks. en økning
av barnetrygden være mer målrettet, uten at jeg
vil annonsere det.
Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål
Jon Lilletun (KrF): Eg merka meg at statsråd Schjøtt-Pedersen
har lagt seg til den måten å svare på i forhold
til tidlegare regjeringsparti og tidlegare statsrådar at
dei meiner ein ting i regjering og ein ting i opposisjon. Der skal
ein i og for seg lytte til statsråd Schjøtt-Pedersen,
for er det nokon som har erfaring og kompetanse når det
gjeld det å meine forskjellig i opposisjon og i regjering,
er det akkurat Schjøtt-Pedersen. Men det han sa om reiselivsnæringa,
var altså feil. Det som statsråd Sponheim som
næringsminister og Regjeringa sa, var at ein skulle ha
ein lågare momssats, men at ein samla sett skulle ha grep
som gjorde at reiselivsnæringa ikkje fekk auka belastning.
Det eg då utfordrar statsråd Schjøtt-Pedersen på ein
gong til, er om han er villig til å seie det same, at dei
totale grepa innanfor momsreforma skal verte slik at ikkje reiselivet
i desse dagar får ei auka belastning, slik at ikkje investeringslysta
og vilja til å stå på innanfor den næringa
endrar seg.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Strengt tatt er dette et spørsmål
som ligger noe utenom det hovedspørsmålet som
nå er stilt, men la meg få lov til å svare på det.
Det jeg refererer til, var at det i nasjonalbudsjettet for 2000
ble sagt at man ville vurdere redusert moms på reiseliv
og på persontransport. Den type vurderinger vil også denne
regjeringen gjøre. Men mitt poeng i forhold til representantens
spørsmål i den tidligere runden, var at representanten
gav inntrykk av at det ikke burde være aktuelt å vurdere
moms på reiseliv i det hele tatt. Det er altså ikke
det signal som ble gitt fra den forrige regjeringen, og det var
utgangspunktet for mitt svar, som inneholder det rom for vurderinger
som representanten sikkert registrerte.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Når det gjelder differensiering av
matmomsen, skiller Norge seg ut fra de fleste andre land. Der har
de nemlig satt matvarebransjen under konkurranse, den omfattes av
konkurranselovgivningen, slik at man har fått press overfor
aktørene. Det har man ikke gjort i Norge, og derfor er
jeg enig med statsråden, som sier at treffsikkerheten vil
være relativt lav ved å differensiere matmomsen.
Mitt spørsmål til statsråden
går på at grensen til Sverige er blitt en eneste
lang handledisk. Ved Strømstad kaller man området
for «Little Norway», alle snakker norsk, man treffer
naboen, søskenbarnet fra Gjøvik osv. Handels-
og Servicenæringens Hovedorganisasjon har regnet ut at
vi taper 5 milliarder kr i avgiftsinntekter ved
at så mange nordmenn handler i Sverige, betaler særavgifter
i Sverige, moms i Sverige og mye mer, og vi taper ca. 10 000
arbeidsplasser på norsk side, arbeidsledigheten er på vei
oppover igjen, og var ved siste statistikk 91 000. Stemmer
disse tallene fra HSH?
Presidenten: Presidenten vil minne hr. Hedstrøm
om taletidsbegrensningen.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil få anledning til å gå gjennom
tallene fra HSH før jeg bekrefter deres riktighet. Det
jeg derimot oppfatter som poenget i representantens spørsmål,
er at vi har et problem knyttet til at omfanget av grensehandelen
er så stort. Det er vi enige om. Det er også årsaken
til at denne regjeringen har sagt at det ønsker vi å gjennomgå,
og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi
har gjort et første skritt, om enn ikke revolusjonerende,
ved at vi foreslår å redusere dieselavgiften i
revidert budsjett, og vi har varslet at vi i forbindelse med momsreformen,
som har vært gjenstand for flere runder i denne spørretimen,
også vil vurdere andre grep. Og da har alkohol vært
nevnt som ett eksempel, og jeg bekreftet på et tidligere
spørsmål at vi også vil vurdere spørsmålet når
det gjelder drivstoffavgiften. Kort sagt: Jeg erkjenner at vi står
overfor et problem. Vi er innstilt på å gjøre
noe med det, men jeg kan ikke love at vi skal ha samme avgifter
som Sverige på alle områder. Det ville være
et grep som nok vil være noe større enn det er
realistisk å stille i utsikt.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Siv Jensen (Frp): Jeg har et spørsmål til finansministeren.
Hver gang vi har budsjettdebatter i Stortinget,
er begrepene «stramhet» og «budsjettbalanse» svært
sentrale. Men i de senere dagene har flere ledende økonomer
vært ute og sagt det Fremskrittspartiet har hevdet lenge,
nemlig at det er fullt mulig å bruke en del av vår
oljeformue bl.a. ved å kjøpe utstyr i utlandet,
som altså ikke har prisdrivende effekt i Norge. Og jeg
skjønner ikke – men det er mulig finansministeren
kan forklare meg det – hvorfor arbeiderpartiregjeringen
ikke er villig til å vurdere å opprette et såkalt
utenlandsbudsjett slik at vi f.eks. kan kjøpe sårt
tiltrengt sykehusutstyr i utlandet, som har den positive effekten
på norsk samfunnsliv at vi faktisk får behandlet
flere pasienter som står i kø. I dag er jo direktør Knut
Schrøder ved Regionsykehuset i Tromsø ute og sier han
trenger nytt utstyr for å behandle kreftpasienter, men han
får ikke pengene.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Regjeringen legger opp til å bruke
mer penger på helsevesenet, Regjeringen legger opp til å bruke
mer penger på eldreomsorgen, Regjeringen legger opp til å bruke
mer penger på folketrygden. Det er ikke slik at vi sparer
alle oljepengene. Tvert imot, fra 1971 og fram til i dag har vi
brukt 800 milliarder kr over statsbudsjettet av
såkalte oljepenger. Vi bruker oljepenger hver eneste dag.
Det er riktig at vi har penger på oljefondet – mange
penger på oljefondet. Men det er også slik at
statens pensjonsforpliktelser er på 2 600 milliarder kr,
og bare i inneværende år øker pensjonsforpliktelsene
mer enn det vi setter til side i oljefondet, men det er likevel
ikke mitt poeng. Budsjettbalansen er ikke en hellig størrelse.
I år med stor arbeidsledighet må vi
bruke statsbudsjettet til å få hjulene i gang, og
det er ikke mange år siden vi hadde titalls av milliarder
kroner i underskudd på budsjettet, og det var riktig da.
Men motstykket er at vi i år med press i økonomien må bruke
mindre. Økonomien går nå for fullt, og det er mangel
på arbeidskraft innenfor mange sektorer. Hvis vi da bruker
enda mer penger, viser erfaringene at det kan føre til
høyere renter og langvarig økning i arbeidsledigheten.
Derfor vil jeg gjerne nyansere det bildet som bl.a. representanten
prøver å tegne. Det er ikke slik at denne regjeringen
fører en politikk hvor det er et hovedsiktemål å spare
penger; denne regjeringen fører en politikk for å hindre økt
press på renta og økt arbeidsledighet. Så er
det i tillegg et viktig moment at vi ikke bør belaste framtidige
generasjoner enda mer, og at vi derfor også bør
legge til side en del penger i oljefondet.
Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget
har sagt seg enig i denne vurderingen. Det er også et bredt
flertall i Stortinget som har sagt seg enig i at man ikke bør
innføre den typen utenlandsbudsjett som representanten
her argumenterer for.
Siv Jensen (Frp): Jeg tror faktisk Regjeringen har til hensikt å spare
penger, for i forbindelse med revidert budsjett er man svært
opptatt av å dekke inn hver eneste økt utgift
krone for krone. Men i den samme perioden vi her snakker om, har
Norge fått 5,6 milliarder kr i ekstra skatteinntekter.
Men i revidert budsjett hevder Regjeringen at de milliardene skal
ikke ha noen innstrammingseffekt eller inndekningseffekt i budsjettet,
og det har jeg også problemer med å forstå.
Jeg har problemer med å forstå hvorfor de økte
skatteinntektene ikke skal ha noen effekt, mens man altså velger å legge økte
byrder på næringslivet i form av utvidet arbeidsgiverperiode,
man legger økt byrde på barnefamiliene og øker
en del avgifter, men man lar altså være å regne
inn de 5,6 milliardene som inndekning, og det vil jeg gjerne
at finansministeren forklarer meg.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Ja, som det alltid har vært, er det
ikke slik at økte skatteinntekter på grunn av økt
press fører til inndekning på budsjettet. Jeg har
lyst til å understreke at i går la den internasjonale
organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling fram nye
anslag for norsk økonomi, og de sier at det er en vesentlig
fare for en overoppheting av norsk økonomi. OECD mener
at den økonomiske politikken må innrettes med
sikte på å dempe presset i økonomien,
slik også Regjeringen har sagt. Og den sier at hvis det
ikke skjer gjennom budsjettene, må Norges Bank sette opp
renta. Når representanten Jensen, som hun for så vidt
har en enestående evne til, framstiller den ene siden av
saken, står hun dessverre i fare for å glemme å si
det som er konsekvensen av den politikken som hun her argumenterer
for, og det er tap av tusenvis av arbeidsplasser i norsk industri
og konkurranseutsatt sektor. Det er også en politikk som
vil gi unge mennesker som har kjøpt ny bolig, betydelig
høyere rente på sine lån. Jeg er glad
for at det ikke er et flertall i Stortinget som står bak
en slik politikk. Tvert imot føler jeg at Fremskrittspartiet
står ganske alene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Terje
Johansen.
Terje Johansen (V): Jeg har all mulig sans for finansministerens
resonnementer på makroplanet. Men det blir som finansministeren
uttrykte det, mulig også å nyansere
dette litt. La meg nevne et eksempel: På Rikshospitalet
har de nå stoppet operasjoner i forbindelse med implantering
av høreapparater i små barn som må opereres
før de er tre år for at de kan få leve
et noe mer normalt liv. Dette er for det første god butikk,
fordi denne operasjonen, som er veldig dyr – den koster
300 000 kr – betaler seg over sikt ved
at man får et mindre behov for spesialundervisning. Men
i tillegg er det mulig å kjøpe disse operasjonene
utenlands. Jeg har vanskelig for å forstå at vi
ikke har råd til å gjøre slike ting,
fordi det vil beviselig verken påvirke balansen eller etterspørselen
innenlands, og det er god butikk på lang sikt. Det er mitt
hovedpoeng.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først minne representanten
Johansen om at han selv har gått imot den type utenlandsbudsjett
som han nå strengt tatt argumenterer for, for bare en uke
siden. Men det som er et tilleggsmoment, er at det som Stortinget
vurderer som de viktigste områdene å satse på,
det får selvsagt plass innenfor budsjettet. Hvis det er
viktig å satse på et område, blir det
prioritert, og da kommer det innenfor budsjettet. Det som ikke er
inne på budsjettet, er det som blir prioritert ned og som
blir vurdert som mindre viktig enn alt det andre som står
der.
Så er det selvsagt slik at det finnes
utgifter som har mindre direkte virkning på norsk økonomi
enn andre. Men dette er ikke et svart-hvitt-bilde. Hvis Terje Johansen
og jeg får lønn, bruker vi kanskje 50 pst.
av disse inntektene til å kjøpe varer som er produsert
i Norge, og 50 pst. på varer som er produsert
i utlandet. På den andre siden: Når det gjelder
den bilaterale bistanden, vil jeg tro at alt går til utlandet.
Det er altså sånn at rundt 40 pst. er norskproduserte
varer og tjenester og rundt 60 pst. kommer fra utlandet.
Dette er ikke et svart-hvitt-bilde, og det er altså slik
at man gjennom statsbudsjettet har en rimelig balanse i sammensetningen
av disse ting.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til
oppfølgingsspørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til
finansministeren. Det er helt tydelig at finansministeren blander
epler og pærer i forhold til den debatten som var i forrige
uke når det gjelder et utenlandsbudsjett. Det er riktig
at de fleste partier gikk imot Fremskrittspartiets argumentasjon
om et slikt budsjett, men likevel er det uforståelig for
en rekke partier, inkludert Sosialistisk Venstreparti, at det ikke
skal være mulig å foreta investeringer i utlandet.
Vi får altså nå forslag
fra Regjeringen om kutt på 540 mill. kr
til utstyr på sykehusene, 38 mill. kr
i kutt i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien, 22 mill. kr
i kutt til poliklinikkene ved sykehusene og kutt av en post på 5 mill. kr
til rehabilitering. Parallelt med det skal Regjeringen nå fortsatt
satse på et fregattkjøp som vil koste oss 800 mill. kr,
på tross av at det er omdiskutert. Man skal realisere bygging
i forhold til Mauken-Blåtind skytefelt og skytefelt Østlandet.
Kan finansministeren forklare at mens der ikke på grunn
av faren for overoppheting skal være midler til å få en
anstendig satsing på sykehussektoren og helsesektoren nå,
skal man ha råd til den typen investering som jeg nevnte
her parallelt innenfor forsvarssektoren?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Spørsmålet om kjøp
av fregatter er et utmerket eksempel på spørsmålet
om utenlandsvirkninger eller ikke. For som det ble sagt i et intervju
i Dagbladet i går: Hvis man kjøper fregatter uten
gjenkjøp, så har det mindre virkning for norsk økonomi.
Men det er jo ikke aktuelt. Så selv om man kjøper
fregatter i Spania, har vi gjenkjøpsavtaler som gjør
at vi skal produsere norske varer og tjenester i tilsvarende omfang,
og da stimulerer vi norsk økonomi.
Når det gjelder de spørsmålene
som representanten Ballo tar opp, om utstyrsplanen og om psykiatrien,
vil jeg understreke at omfanget av utstyrsplanen står fast, men
man strekker den altså over en noe lengre periode. Og når
det gjelder psykiatrien, er det slik at det erfaringsmessig oppstår
en viss grad av forsinkelse, og vi mener at de 38 mill. kr
som foreslås omdisponert til andre formål, senere
vil bli tilbakeført til opptrappingsplanen for psykisk
helse. Derfor innebærer denne omdisponeringen ikke at det
samlede omfanget av opptrappingsplanen vil bli redusert, men altså strukket
over noe lengre tid.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (Frp): Finansministeren sier at utstyrsplanen står
fast, men at man strekker den over tid. Det medfører at
norske pasienter som trenger behandling, må vente lenger
på å kunne få benytte den beste apparatur
som finnes – og vi snakker om verdens nest største
oljeeksporterende nasjon.
Representanten Johansen var inne på dette
med cochlea-implantater, altså høreapparater for
små barn. Den forrige regjeringen gjorde ikke noe med det,
og heller ikke denne regjeringen har gjort noe med det. Fremskrittspartiet
er det eneste parti som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
har lagt inn 10 mill. kr til dette fondet for å hjelpe små barn
som aldri har hørt før, til å kunne høre.
Spørsmålet mitt til finansministeren
er: Klarer finansministeren å se sammenhengen mellom at
barn som ikke har hørsel, og personer som ikke får
behandling, også i fremtiden vil belaste folketrygdbudsjettet
og dermed de offentlige utgiftene, og at man kanskje får
ned folketrygdutgiftene ved å behandle pasientene raskere
og på en bedre måte?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det har jeg ingen problemer med å se.
Men det er jo ikke slik at jeg argumenterer mot at man skal installere
høreapparat hos personer som trenger det. Det som er min
hovedargumentasjon, er at den samlede bruken av penger ikke må være
så stor at den bidrar til å øke presset
på renten og øke presset på ledigheten.
Det vil være en situasjon som for så vidt også er
uheldig i forhold til sykehusene, og mange av dem er finansiert
ved store lån. Så blir det et spørsmål
om hva vi skal bruke de pengene til som vi har innenfor denne rammen.
Der kan det være ulike prioriteringer mellom de ulike partiene
i Stortinget, og da får vi diskutere det. Men vi må holde
fra hverandre diskusjonen om hva slags rammer det er fornuftig å ha
i en situasjon der det er press i økonomien, der den internasjonale organisasjonen
for økonomisk utvikling sier at det nå er så høyt
press at man må holde tilbake på budsjettpolitikken,
ellers er alternativet økt rente, og den andre problemstillingen,
nemlig hva det er vi bruker pengene til. Det tar vi gjerne en diskusjon
om.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Rolf Reikvam (SV): Mitt spørsmål går
også til finansministeren. I det siste har han gjort en
del iherdige forsøk på å prøve å forklare
det norske folk at vi ikke kan bruke mer offentlige penger i økonomien,
og han fortsetter jo sitt pedagogiske prosjekt her i dag også.
Jeg er for så vidt enig med ham i at det skal være
samsvar mellom pengeøkonomi- og realøkonomisiden – og
det er viktig. Skal vi få til å gjøre
noe i offentlig sektor, må vi først og fremst
til med en omfattende omfordeling. Det er det som er svaret, vil
jeg tro. Og jeg regner med at finansministeren er enig i det. Skal
vi få gjort noe på utdanningssektoren og skal
vi få gjort noe på helsesektoren, må vi ha
en omfordeling mellom privat forbruk og offentlig forbruk.
LO har i en utredning pekt på at innføring
av skatt på aksjeutbytte er et viktig tema og noe som de
går inn for. Utbytte på aksjer har økt
med 141 pst. fra 1993 til 1998. Det er de faktiske forhold
som LO påpeker. Og mitt spørsmål til
finansministeren blir: Er han enig med LO, og vil han gå inn
for å gjøre noe med skattlegging av aksjeutbytte?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det forslaget som representanten Reikvam her
viser til, vil innebære en ganske betydelig endring i forhold
til den skattereformen som ligger til grunn, og Regjeringen har
ikke fremmet forslag om den type endringer i det reviderte budsjettet
som er lagt fram for Stortinget.
Rolf Reikvam (SV): Takk for svaret. Jeg tenkte ikke bare på revidert
nasjonalbudsjett, jeg ser litt lenger framover. Dette vil gi en
inntektsøkning for staten på ca. 3-4 milliarder
kr, kanskje 5 milliarder kr hvis en følger opp LOs
opplegg med 15 pst. skatt på aksjeutbytte. Så hvis
vi ser dette i et litt lengre perspektiv, hvis vi ser fram til budsjettet
for 2001 og kanskje også enda lenger, er statsråden
innstilt på å gå inn og se på om
man skal skattlegge aksjeutbytte for å få til
en fordeling og også skape inntekter for det offentlige
slik at vi kan gjennomføre viktige offentlige satsingsområder
som utdanning og helse?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at det vil nok skje
visse tilpasninger i forhold til utbetaling av utbytte hvis en slik
ordning skulle bli gjennomført, så jeg tror de
anslagene representanten Reikvam viser til, klart er i overkant
av det som er sannsynlig.
Vi har som sagt fra Arbeiderpartiets side tatt
utgangspunkt i at vi viderefører den skattereformen som
ligger der. Vi har ikke fremmet forslag om endringer når
det gjelder skatt og utbytte. Det vi derimot har gjort, er at vi har
varslet i revidert nasjonalbudsjett at vi ønsker å gjennomgå de
samlede fordelingsvirkningene av skattepolitikken. Det kan være
mange ulike tiltak som kan vurderes i denne forbindelse. Det vil
vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettframlegget til høsten.
De enkelte tingene der vil jeg naturlig nok ikke gå inn
på.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Terje Johansen (V): Jeg har et spørsmål til
finansministeren. Bondevik-regjeringen innledet en ny æra
i næringspolitikken, og det som skjedde, var en bevisst
omlegging fra å støtte store konsern til å gå over
til å gjøre noe for nyskaperne. Nå er
det i revidert nasjonalbudsjett gjort alvorlige kutt – over
200 mill. kr i SNDs budsjett – og man har vært
inne i Undervisningsdepartementet og i Kommunaldepartementet og
hentet ut penger som skulle gå til nyskaperne og til arbeidet
for å støtte disse.
Mitt spørsmål til finansministeren
er: Er det slik at man nå har lagt opp til en bevisst endring
av næringspolitikken tilbake til det gamle som var da Arbeiderpartiet før
satt med makten, og bort fra Bondevik-regjeringens nyskapingslinje?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg tror ikke norsk næringsliv opplevde
Bondevik-regjeringens næringspolitikk som en ny æra
i næringspolitikken – i hvert fall ikke preget
av offensive holdninger. Så i så måte
tar denne regjeringen mål av seg til å gjennomføre
en endring i næringspolitikken i retning av en mer offensiv
næringspolitikk, en politikk som i sterkere grad enn Bondevik-regjeringens
legger vekt på nyskaping, utvikling av informasjonsteknologi
osv.
Så har vi hatt en ganske spesiell
situasjon ved behandling av det reviderte nasjonalbudsjettet. Jeg
vil vise til at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram under to
måneder etter at denne Regjeringen var tiltrådt,
og da var det slik – som jeg går ut fra at representanten
Johansen også er vel innforstått med – at
det lå ualminnelig mange såkalt ubetalte regninger
som skulle betales, som enhver regjering som da var i regjeringskontorene,
måtte ha lagt fram forslag om inndekning av hvis man skulle
videreføre det økonomiske opplegget som representanten
Johansen og jeg har vært enig om for dette året.
Og når det skal dekkes inn 3,5-4 milliarder kr
i revidert nasjonalbudsjett, blir det også nødvendig å foreta
reduksjoner på områder som man gjerne skulle ha
unngått å foreta reduksjoner på. Men
samlet sett har Regjeringen lagt fram et forslag som innebærer
at vi viderefører stramheten i det økonomiske opplegget,
og slik at vi har unngått å øke presset
i økonomien og øke presset på renten.
Det er det som er utgangspunktet for forslagene. Jeg sier ikke at
hvert enkelt forslag som ligger i revidert nasjonalbudsjett innebærer
et signal om politisk endring på vedkommende sektor som har
måttet ta en reduksjon i denne sammenheng.
Terje Johansen (V): Nå er det slik at de av oss som har
hatt anledning til å gå inn i revidert nasjonalbudsjett, ser
at det er et mønster i dette. Blant annet er ikke bare bevilgninger
til næringshager og til samarbeid mellom forskningsinstitusjoner
og nyskapere fjernet sammen med de 200 mill. kr i SND-budsjettet;
i tillegg er også selve spydspissen i tidligere statsråd
Sponheims aksjon for å få ned skjemaveldet, «Et
enklere Norge», flyttet fra Næringsdepartementet
og blitt et eller annet diffust prosjekt om offentlig sektor. Og
prosjektet med den såkalte SLN-rapporteringen, altså engangsregistrering
av data til tre offentlige etater samlet i ett system, er kuttet
med 5 mill. kr. Så min påstand er at
Arbeiderpartiets snakk om nyskaping blir avkledd fordi her har man
vært inne med stikkspade i disse departementene og hentet
ut det som var omleggingen og som var offensivt, og det står
i motsetning til de vakre ordene.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det har ikke vært noen intensjon
fra Regjeringens side å gi inntrykk av at man ønsker å svekke
nyskapingen. Tvert imot ønsker denne Regjeringen å legge
opp en politikk som øker nyskapingsinnsatsen. Derfor er
det også, som representanten Johansen sikkert har registrert
ved gjennomgangen av revidert nasjonalbudsjett, også en
del nye tiltak på Næringsdepartementets område
i så måte.
Når det gjelder spørsmålet
om skjemaveldet osv., er vel det som kanskje fremfor alt er satt
i fokus av denne regjeringen, betydningen av en fornyelse av offentlig sektor.
Og jeg kan berolige og forsikre representanten Johansen
om at en samling av denne innsatsen overhodet ikke representerer
noe redusert ambisjonsnivå, snarere tvert imot.
Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål – Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at finansministeren ikke har
noen politisk begrunnelse for alle de omdisponeringene man har gjort
i revidert nasjonalbudsjett, og det var en oppsiktsvekkende opplysning.
Mange bedrifter trenger mer bistand for å starte
opp, det vil jo bidra til verdiskapingen. Men mange bedrifterhar
også svært store utbytter som de utbetaler, f.eks. som
aksjeutbytte, og som ikke beskattes. Når finansministeren
er så opptatt av millimeterholdning til budsjettbalansen,
hadde det ikke da vært mulig å se på en
fornuftig beskatning av aksjeutbyttet og samtidig gjort det mulig å beholde
de støtteordningene som er nødvendig for at små bedrifter – også kanskje
større bedrifter – i Norge får det de
trenger for å komme opp og stå, for det er jo noe
av dette vi skal leve av i framtida? Isteden lar man altså store
inntekter fly fullstendig ubeskattet forbi, mens man viser en meget
gjerrig holdning i forhold til tilskudd som bedrifter trenger for å starte
opp.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Først må jeg få lov
til å rette opp en såkalt åpenbar misforståelse. Selvsagt
har Regjeringen en politisk begrunnelse for det man gjør
i revidert nasjonalbudsjett, i den forstand at man ønsker å videreføre
et budsjett med den samme stramheten som lå til grunn ved
behandlingen av budsjettet sist høst, et budsjett som bidrar
til at man hindrer økt press i økonomien, økt
press på renten og økt press på ledigheten.
Det er den politiske begrunnelsen, det er et budsjett for bl.a. å forhindre
ny vekst i ledigheten. Men hvert enkelt kutt som det dessverre har
vært nødvendig å foreta innenfor budsjettet,
har ikke en sterk politisk begrunnelse. Derfor er det altså ikke
slik at f.eks. reduksjonen innenfor SND er begrunnet ut fra at man ønsker å redusere
SND. Men skal man dekke inn 3–4 milliarder kr, er
det jo nødt til å vises noen steder, og det gjør
det også.
Så til det neste spørsmålet:
Har finansministeren en millimeterholdning til budsjettbalansen?
Nei, jeg sa nettopp det motsatte i sted. Budsjettbalansen er ikke
hellig (presidenten klubber), budsjettbalansen kan svinge avhengig
av hvordan situasjonen i norsk økonomi er (presidenten
klubber igjen), men nå er det stort press i økonomien.
Presidenten: Taletiden er derimot rimelig hellig.
Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): Finansministeren sa nå at Regjeringen
arvet noen regninger på 3,5 milliarder kr. Flere av disse
kommer av beregningssvikt hos byråkratiet, ved at utgiftene
ble større enn beregnet bl.a. i folketrygden, ved at det
ikke døde så mange eldre som Regjeringen hadde
regnet med, slik at det ble mer i alderspensjonsutbetaling, det
ble flere uføretrygdede som fortsatte å være uføretrygdede
osv. I mine åtte år i finanskomiteen var det aldri
snakk om at det skulle medføre konsekvenser på andre
områder når det viste seg at byråkratiet
hadde regnet galt, det er noe denne og den foregående regjeringen
har innført.
Mitt spørsmål er: Når
det er slik at man arver regninger, hvorfor kan man ikke da dekke
det inn med de andre feilregningene? Det er jo kommet inn 5 milliarder kr
mer i skatter og avgifter enn beregnet, hvorfor kan man ikke bruke
dem til å betale disse merutgiftene?
For øvrig vil jeg få lov
til å si at jeg synes stort sett alt i resonnementene til
finansministeren er meningsløst, feilaktig og ubegripelig
for folk flest.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må først si at endringene
i folketrygden ikke først og fremst skyldes alderspensjonen,
det er andre elementer som først og fremst har økt.
Det er lang tradisjon for å foreta
inndekning på den måten som man nå gjør
det på. Jeg vil be om at representanten Hagen går
tilbake til den tid han var i finanskomiteen, da føler
jeg meg overbevist om at han vil få sikkerhet for det.
Hvis en økt aktivitet i økonomien fører
til at man får økte skatter og avgifter, er ikke
det noen reell inndekning. Derimot er det slik at hvis man har et økt
sykefravær f.eks., er det en form for utgift
som tradisjonelt dekkes inn gjennom budsjettet.
Så registrerer jeg at representanten
Hagen viser til at ting er tøv osv. Hele poenget er at
representanten Hagen ønsker seg en annen temperaturmåler
til å måle temperaturen i økonomien med,
men hvis temperaturen er for høy, går den ikke
ned selv om man endrer temperaturmåleren.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål
til forsvarsministeren:
Me les i avisene at Ola soldat er for blaut
for grensevakt. Halvparten av dei som blir sende til grensevakta
i Sør-Varanger, er for dårlege til å gjera
teneste, det same gjeld for Garden – trass i at desse avdelingane
er prioriterte når det gjeld tildeling av rekruttar.
Me har jo eit slikt system her i landet at
me har god kontakt med ungdomen heilt frå dei startar i
folkeskulen og til dei er ferdige med fyrstegongstenesta. Me har
då ei veldig fin moglegheit til å syte for at
dei får god fysisk fostring, m.a. som grunnlag for ei god
helse resten av livet. Det er tydeleg at denne moglegheita slett
ikkje blir bruka skikkeleg.
Eg kunne ha lyst til å spørja
forsvarsministeren om han vil ta eit initiativ til at både
skuleverket og Forsvaret legg mykje større vekt på fysisk
fostring i tida som kjem, slik at norsk ungdom kan få den
gode starten dei kunne ha i livet.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er enig med representanten Godal i at det
er bekymringsfullt at norsk ungdom stort sett ser ut til å ha
en synkende standard når det gjelder evnen til å gå på ski,
ta en fysisk anstrengelse eller bære en litt tung ryggsekk.
Det har ikke bare med Forsvaret å gjøre, det har
noe med sunnhetstilstand å gjøre i sin alminnelighet.
Og jeg er enig i at både berørte statsråder
og andre bør ta det innover seg og diskutere det. Jeg er
litt i stuss over hva forsvarsministeren spesielt skal gjøre
for å få kirke- og undervisningsministeren eller
andre ministere til å stramme seg opp på det området, men
at vi står overfor et problem som vi bør se alvorlig på,
er jeg helt enig i. Det er hevet over tvil at ved siden av skoleverket
står de frivillige ungdomsorganisasjonene, ikke minst de
som har med idrettsungdommen å gjøre, sentralt
i et slikt bilde.
Hvis representanten Godal kan komme med gode
forslag til hva en kan gjøre uten at det koster altfor
mye penger for finansministeren, er vi åpne for det.
Ingvald Godal (H): Ja, det skal du få med ein gong. Eg
vil ha skikkeleg gymnastikk i skulen. Og når dei er inne
til fyrstegongsteneste, kjør dei hardt med fysisk trening!
Eg minnest då eg kom inn, då var det så vidt
eg greidde å gå tre kilometer den fyrste veka,
og etter eit halvt år kunne eg springe milevis i fjellet
utan å bli trøtt i det heile teke. Så det
går an, det er berre å gjera det. Lykke til, statsråd!
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg takker for tipset! Representanten Godal
er et eksempel på at det går an. Vi må selvfølgelig
ha flere av det slaget – ikke nødvendigvis politisk,
men fysisk.
Presidenten: Presidenten registrerte i hvert
fall at hr. Godal gikk fra stolen!
Vi går da til det siste hovedspørsmålet.
Jan Sahl (KrF): Mitt spørsmål går
til fiskeriministeren.
Det har vært sterk uro og forundring
i fiskerikretser over at Oljedirektoratet har gitt tillatelse til
seismikkundersøkelser utenfor Vesterålen
og Lofoten. Vi befinner oss midt i et område av vital betydning
som både gyte- og oppvekstområde for sentrale
fiskearter. Det kan ikke være tvil om at konsekvensene
av seismisk innsamling i dette området kan – jeg
understreker kan – få alvorlige konsekvenser
for ressursene i det samme området. Her er det snakk om
seismikkskyting – et tredvetalls luftkanoner som avfyres
tilnærmet samtidig – og man har ingen sikker kunnskap
om virkningen.
Jeg vil gjerne høre fiskeriministerens
vurdering av at selskapet TGS Nopec nå kan starte seismiske
målinger i dette området.
Statsråd Otto Gregussen: Det er riktig som representanten sier, at
det er et selskap som har fått tillatelse til seismiske
undersøkelser i Lofoten og Vesterålen.
En vanlig prosedyre er at Oljedirektoratet,
når man ikke har andre grunner imot, gir tillatelse til
denne type undersøkelse. Her er Fiskeridirektoratet hørt,
Havforskningsinstituttet er hørt, og de har i
prinsippet frarådet at dette gjennomføres. Dette
ble begrunnet med at det kunne være vitale fiskeriinteresser
i området som kunne være skadelidende. Man har
også gitt en tilråding når det gjelder
tidspunktet som dette skal kunne gjennomføres på,
hvis det allikevel gjøres. Det er derfor min vurdering at
den undersøkelsen som gjennomføres akkurat nå,
er forsvarlig i forhold til det som normalt forekommer av fiskeriinteresser
i området.
Jan Sahl (KrF): Jeg føler meg beroliget av at fiskeriministeren
er urolig for det som her skjer, og vil ha et våkent øye
med det. Jeg vil jo vise til at det i tidligere konsesjonsrunder
er sagt ganske klart at det ikke skal være oljeleting eller
oljeboring i akkurat disse områdene, og jeg vil spørre
fiskeriministeren om han fortsatt står fast på det.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg oppfatter det slik at det er besluttet
at det i det angjeldende området, som er Nordland VII,
ikke er aktuelt med utvinning av olje, men at man likevel foretar
disse undersøkelsene som nå gjøres. Det
er også slik at man skal sørge for at når
disse undersøkelsene gjennomføres, skal det skje
på en måte som medfører minst mulig bryderi
for fiskeriet, bl.a. ved at man bruker fiskerikyndige personer i
den prosessen som foregår akkurat nå.
Presidenten: Den muntlige spørretimen
er dermed omme.