• muntlig spørretime

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Bjørn Tore Godal

• statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

• statsråd Otto Gregussen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Børge Brende.

Børge Brende (H): Jeg har et spørsmål til finansministeren:

I løpet av den siste uken har finansministeren varslet at det vil bli skatteøkninger til neste år. Han har også sagt klart fra at han ikke vil gjøre noe med det skyhøye norske avgiftsnivået på bensin og drivstoff.

I henhold til VG i dag sier arbeiderpartiregjeringen nei til å løfte en finger for å redusere den rekordhøye bensinprisen. Samtidig hadde egentlig Regjeringen nå varslet en grensehandelspakke i revidert budsjett, men den er nå utsatt til høstens statsbudsjett. Vil finansministeren stå fast ved at han ikke vil gjøre noe med de ekstraordinært høye norske avgiftene på drivstoff, eller vil de norske avgiftene bli vurdert i forhold til en slik grensehandelspakke?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at i revidert budsjett har Regjeringen varslet at man i forbindelse med budsjettet for neste år vil gjennomgå skattesystemet med sikte på å få en bedre fordelingsvirkning av skatten. Jeg ser at enkelte aviser har tolket det som at man skal øke det alminnelige skattetrykket for vanlige folk, men det er ikke det jeg har uttalt. Jeg har uttalt at vi ønsker å få en klarere fordelingsretning på skattepolitikken.

Så må jeg beklage at jeg ikke har fått lest oppslaget i Verdens Gang i dag. Journalisten i Verdens Gang fikk ikke tak i meg i går – vi prøvde å få kontakt med hverandre. Men jeg har aldri uttalt at det er utelukket å vurdere spørsmålet om bensin- og drivstoffavgift i forbindelse med den avgiftsomleggingen som vil komme til å skje. Tvert imot er det slik at denne regjeringen ikke har økt avgiftene på bensin og autodiesel, vi har for første gang siden autodieselavgiften ble innført, foreslått å redusere avgiften. Og hvis Stortinget gir sin tilslutning til det ved behandlingen av revidert budsjett, vil avgiften bli noe redusert i forhold til det som er tilfellet i dag. Så det er riktig som representanten sier, at vi i forbindelse med framlegget av reform av merverdiavgiften har varslet at vi også vil gå gjennom særavgifter og særskilt særavgifter som har stor betydning for grensehandelen, og i den sammenheng vil også drivstoffavgiftene bli vurdert.

Børge Brende (H): Når det gjelder skattenivået, fikk man i Norge i fjor høst en høyere marginalskatt enn 50 pst. Det bryter med de grunnleggende trekkene i skattereformen, så det er bekymringsfullt hvis finansministeren har tenkt å øke det ytterligere, for alle andre land vil jo nå forsøke å komme klart under 50 pst.

Når det gjelder avgift på bensin og drivstoff, er det riktig at Regjeringen nå foreslår en nedsettelse av dieselavgiften med 20 øre – for å sette den ned til samme nivå som i fjor høst, det er det viktig å ha med seg.

Men til det som står i Verdens Gang. Ettersom de ikke fikk tak i finansministeren, fikk de tak i Erik Dalheim, som er Arbeiderpartiets avgiftspolitiske talsperson, og han sier at det er uaktuelt for Regjeringen nå å løfte en finger for å sette ned avgiftene på bensin og diesel ytterligere. Sier finansministeren nå at Regjeringen kan vurdere å gjøre dette, at man ikke lenger finner seg i at man skal betale 11-12 kr literen for bensin i Norge?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først vise til at det i revidert budsjett ikke ligger noe forslag om endringer av bensinavgiften. Derimot foreligger det forslag om endring i dieselavgiften. Så vil vi i forbindelse med framlegget av budsjettet for neste år vurdere de ulike avgiftene, og ikke minst avgifter på varer som er særskilt grenseutsatte, og da vil vi også vurdere drivstoffavgiftene. Jeg er enig med representanten i at vi har et høyt nivå på disse avgiftene i Norge, det har for så vidt vært en ønsket politikk i den forstand at det er en del av statens samlede finansiering. Det er jo ikke dramatiske forskjeller mellom f.eks. Høyre og Arbeiderpartiet i synet på disse avgiftene, ganske særlig i en situasjon hvor Arbeiderpartiet har foreslått å redusere dieselavgiften med 20 øre. Men dette er spørsmål som jeg må få lov til å komme tilbake til i forbindelse med årsbudsjettet, og jeg vil ikke utelukke også en vurdering av drivstoffavgiften i den sammenheng.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): Jeg registrerer at finansministeren bruker ordet «vurdere». I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst kunne man etter budsjettforliket mellom sentrum og Arbeiderpartiet klart få inntrykk av at vi i forbindelse med revidert budsjett ville få se et reduksjonsforslag hva gjelder avgifter på alkohol, særlig for å bedre grensehandelsproblematikken. Men igjen kommer altså Regjeringen og sier at de vil vurdere dette – og i hvert fall ikke før til høsten. Hva ligger i dette ordet «vurdere» når avgiftspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Dalheim, gjentatte ganger har vært ute i avisene og latt som om Arbeiderpartiet faktisk mener alvor med å sette ned alkoholavgiftene? Når det kommer til stykket, vil man altså ikke gjøre det, og jeg vil veldig gjerne vite hvor lenge Regjeringen har tenkt å vurdere dette spørsmålet før de har tenkt å gjøre noe med det.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil gjerne i stortingssalen gjenta det som er sagt i ulike sammenhenger, og som sikkert representanten har registrert, at Regjeringen i budsjettet som framlegges til høsten, vil foreslå reduksjon i avgiften på alkohol. Det har ikke minst sammenheng med de endringene som skjer i de landene som er rundt oss.

Det er nå inngått en forståelse mellom Sverige og EU om innførselsreglene til Sverige. Det gjør at avgiftsnivået i Sverige vil være utsatt, og Sverige vil måtte forholde seg til det, og vi er nødt til å forholde oss til de grensehandelsvirkningene det kan ha. Så jeg gjentar gjerne det jeg har sagt før, at Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet til høsten fremme forslag om endringer i avgiftene på alkohol, og da snakker jeg om endring nedover.

Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Lilletun (KrF): Det gjeld ikkje alkoholavgifter, men det gjeld den momsproposisjonen som statsråden nemnde i sitt fyrste svar. Som vi har sett i media i den seinare tida, har reiselivet for tida store problem. Det er nedgang i talet på turistar, og investeringslysta held på å stoppe opp på grunn av at ein fryktar moms på overnatting i den komande meldinga.

Ville det ikkje vere eit handslag til reiselivsnæringa om finansministeren no gjorde det klart at reiselivsnæringa allereie ligg så høgt når det gjeld pris i forhold til internasjonal konkurranse, at moms ikkje vil verte aktuelt? Det ville verkeleg vere ei handsrekking frå Regjeringa til eit reiseliv som for tida føler seg pressa.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har registrert at en del av de nylig avgåtte statsrådene har et noe annet syn på sakene etter at de har gått ut av regjeringskontorene enn de hadde før. Jeg registrerte at representanten Lilletun som medlem av Regjeringen ikke hadde det synspunkt som han gir uttrykk for her. Det var ikke signalisert fra den foregående regjering at det ikke skulle være moms på overnatting. Tvert imot er det registrert signaler om å innføre det, men med en lavere sats enn den generelle. Dette er spørsmål som også denne regjeringen vil vurdere, så det er ikke naturlig for meg å konkludere på de ulike elementene i merverdiavgiftsreformen på dette stadiet.

Presidenten: Vi går da videre med neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren vedrørende Arbeiderpartiet og arbeiderpartiregjeringens troverdighet.

I forbindelse med budsjettet gikk Arbeiderpartiet, så vidt jeg har forstått, inn for at utgiftene ved fredsbevarende operasjoner i utlandet ikke skulle få noen innvirkning på andre deler av budsjettet. Vi fikk også inntrykk av at Arbeiderpartiet var imot nedskjæringer på forsvarsbudsjettet, og særlig midt i et år. Nå har Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett og ved revideringen av statsbudsjettet av en eller annen merkverdig grunn sagt at fordi byråkratene regnet galt når det gjaldt utgiftene til våre styrker i utlandet, skal det gå ut over det ordinære forsvaret med kutt på en halv milliard kr midt i året, og kutt her hjemme, som f.eks. at man ikke skal kjøpe utstyr til sykehusene. Hvor er sammenhengen i Regjeringens forsvarsbudsjett når man gjør så store endringer og begynner å spare inn på helsevesenet i Norge for å betale regninger man lovte ikke skulle gå ut over noe annet?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er hevet over tvil at det var drevet dårlig budsjetteringsarbeid i forbindelse med våre internasjonale operasjoner i Kosovo. Det gav en tilleggsregning på 1,3 milliarder kr. Og hvis Forsvaret ikke hadde bidratt med noe i betalingen av denne regningen, kunne det gått ut over de syke og de svake og en lang rekke andre formål, som kunne ha opplevd større kutt om ikke Forsvaret hadde tatt sin andel av kuttene.

Jeg er enig med representanten Hagen i at dette ikke er ønskelig. Det må budsjetteres bedre i Forsvaret i framtiden, slik at vi kan få reelle kostnader på bordet. Men det ville – det må jeg innrømme finansministeren – være helt urimelig at Forsvaret ikke tok sin del av ansvaret for den store ekstraregningen som vi fikk i en ekstraordinær situasjon.

Carl I. Hagen (Frp): Hvorfor i all verden skal man kutte i andre poster når byråkratene i Finansdepartementet har regnet feil, slik at det blir økte skatte- og avgiftsinntekter i størrelsesordenen 5 milliarder kr? Hvorfor kan ikke de økte skatte- og avgiftsinntekter dekke disse merutgiftene? Det har jo ingen ting med aktivitet å gjøre, for man har regnet feil. I tillegg har vi fått 50 milliarder kr mer i inntekter fra virksomheten i Nordsjøen. Hvorfor skal det være kutt i andre ting? Det er jo helt meningsløst når statskassen har nok penger. Og nå er det snakk om at Regjeringen kanskje vil gå inn for å sende styrker tilbake til Libanon. Skal vi da vente at det betyr økte egenandeler for syke mennesker og ytterligere innstramninger i det norske samfunn fordi Regjeringen skal prioritere å være stor internasjonalt istedenfor å ta seg av de nødvendige tingene for folk flest i dette landet?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Forsvaret som helhet fikk et netto pluss på 800 mill. kr gjennom de operasjoner vi nå har foretatt. Men det er riktig at vi altså tok 500 av de 1 300 mill. kr på egen kappe. Hadde vi ikke gjort det, kunne det blitt økte egenandeler og mer kutt på andre viktige områder. Jeg skal ikke svare for Finansdepartementets byråkrater, men det er hevet over tvil at vi er nødt til å ha sammenheng mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet om vi ikke skal få uønskede effekter på norsk økonomi. Det ansvaret må også forsvarsministeren ta innover seg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ingvald Godal.

Ingvald Godal (H): Me kjem tilbake til den konkrete saka seinare i dag. Men i samband med spørsmålet til Hagen kunne eg ha lyst til å peike på at dette har vore eit generelt problem gjennom heile 1990-talet, at ein underbudsjetterer om hausten og så kjem tilbake i revidert og tek frå midlar som er øyremerkte Forsvarets investeringar. Det einaste unnataket frå dette var då den gamle regjeringa var avhengig av støtte frå Høgre. Då gjekk ikkje me med på det, me sa at Regjeringa får heller gå enn å halde fram på den måten, og då vart det slutt på dette.

Spørsmålet er om me ikkje skal få slutt på dette, slik at me kan få ei effektiv planlegging av bruk av Forsvaret sine midlar, for det blir umogeleg å planlegge skikkeleg når ein skal halde fram på den måten. Det fører til dårleg økonomi, dårleg utnytting av våre økonomiske ressursar, og det er jo ingen eigentleg tent med.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er i utgangspunktet enig med representanten Ingvald Godal. Dette har flere sider. Situasjonen i Kosovo var ekstraordinær. Sjelden har Stortinget fått en tilleggsregning på 1,3 milliarder kr for noe som burde vært adskillig lavere. Om vi hadde hatt en gjennomgang av det på et tidligere tidspunkt, hadde vi hatt et bilde av hva operasjonen skulle koste. Jeg fant det urimelig ikke å bidra med noe over Forsvarets ordinære budsjett i den ekstraordinære situasjonen som da oppstod, og som hadde avleiret seg under den forrige regjerings budsjettplanlegging og prosedyre. Noe måtte Forsvaret ta, og ikke så lite heller. Men det er altså et netto pluss på 800 mill. kr for Forsvaret hvis vi ser internasjonale operasjoner og Forsvaret i sammenheng.

Så er det det andre temaet som tas opp av representanten. Vi må ha bedre budsjettering i Forsvaret også når det gjelder de tunge investeringsprosjektene, slik at vi unngår overskridelser. Jeg går ut fra at det er en minst like interessant del av dette bildet som det øvrige.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg har eit spørsmål til finansministeren.

No sit vi og balar med revidert budsjett, og eg skal ikkje stilla spørsmål til det. Men ein av dei tinga vi er bekymra for, er sjølvsagt auken i folketrygda sine utgifter, både den verknaden det vil ha for resten av året, og den verknaden vi ser kjem kvart år. Bondevik-regjeringa svarte på den bekymringa med å setja ned Sandman-utvalet, og vi ventar på deira innstilling til hausten. Parlamentarisk leiar i Kristeleg Folkeparti har skrive ein artikkel som har stått i ei av avisene våre, der han oppfordrar til eit felles ansvar for å sjå kva vi kan gjera for å dempa auken i utgiftene. Den artikkelen svarte statsminister Jens Stoltenberg veldig positivt på.

Men eg blir noko meir bekymra når eg høyrer kva finansministeren seier. I Politisk kvarter den 22. mai sa finansministeren – før han har sett Sandman-utvalet si innstilling – at ein ikkje har planar om endringar i dei grunnleggande regelverka. Eg trur vi treng regelverksendringar for å få ned veksten i utgiftene til folketrygda, samstundes som vi ynskjer å ha ei god (presidenten klubbar) og trygg folketrygd for dei som skal ta imot ytingane. Har finansministeren bestemt seg før han ser innstillinga frå Sandman-utvalet?

Presidenten: Presidenten minner om begrensningen i taletid.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er generelt positivt når det inviteres til et samarbeid i Stortinget om å vurdere utfordringer som er av felles karakter, ikke minst på dette området. Det er en utfordring som vi sammen står overfor, og hvor også denne regjeringen avventer den innstillingen som kommer fra Sandman-utvalget.

Det jeg gav uttrykk for i Politisk kvarter, er at denne regjeringen har ingen planer om å endre f.eks. de grunnleggende reglene i sykelønnsordningen. Jeg registrerer at heller ikke den forrige regjering foreslo det, og det var det som kom til uttrykk ved mitt utsagn i Politisk kvarter.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Oppfølgingsspørsmålet mitt går eigentleg på at ein seier at ein ikkje skal ha nokon endringar i grunnleggande regelverk. Samtidig legg altså Regjeringa ei ekstra byrde på ein av partane, og då må ein jo stilla spørsmålet: Gjeld den fredinga berre ein av partane med omsyn til folketrygda sine utgifter, og ikkje dei andre? Dette er eit samansett arbeid – det er fleire som må betala inn til folketrygda, og det er fleire som tar imot ytingane. Men om ein fredar ein part, bør ein ikkje då òg sjå på freding av andre partar?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først gjenta at jeg registrerte at den foregående regjering heller ikke foreslo endringer på det punktet. Jeg har registrert at det er et ønske fra de tidligere regjeringspartiene om å ha felles synspunkter, også i Stortinget, og antar at det fortsatt ligger til grunn.

Så er det riktig at Regjeringen har foreslått en endring av arbeidsgivers ansvar. Det er et forslag som er i samsvar med forslag som er framsatt tidligere, både fra regjeringen Jagland og fra regjeringen Bondevik. Vi har derfor hatt godt håp om at det skulle være et forslag som var i samsvar med synspunktene fra et flertall i Stortinget. Det er en vesentlig forskjell mellom dette forslaget og forslag til endringer i regelverket i forhold til arbeidstakerne, i den forstand at arbeidsgiver også kan påvirke arbeidsmiljøet. Fra Regjeringens side er dette også et ønske om å ha et incentiv for arbeidsgiverne til å tilrettelegge arbeidsmiljøet på en slik måte at man får et redusert fravær.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Alle tiltak som gjør det dyrere og vanskeligere å ansette folk som har helseproblemer, kan umulig være av det gode når man ønsker at flere skal få arbeid – likeens med endringer i sykelønnsordningen. Problemet nå er vel heller at vi på en måte forbigår det alvorligste problemet vi har spesielt i offentlig sektor, dette at vi skal skaffe flere arbeidstakere. Det mangler fryktelig mange arbeidstakere for å gjøre de viktige jobbene innen skole- og helsesektoren. Hadde det ikke vært bedre å bruke mer ressurser på å skolere folk, gi folk kompetanse slik at de kunne ta disse jobbene, framfor å fokusere på tiltak som gjør det dyrere for arbeidsgiver å ansette folk med noen helseproblemer, eller å angripe folketrygdens ordninger som etter SVs syn bør være like gode som i dag?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er ingen motsetning mellom de to tingene. Det å endre arbeidsgivers ansvar, forlenge arbeidsgivers ansvar, mener vi er et bidrag til også å stimulere arbeidsgiverne til å legge til rette arbeidsmiljøet slik at sykefraværet kan reduseres. Men det er ikke i motsetning til at vi generelt bør også gjennom arbeidsmarkedspolitikken søke å legge til rette for at mennesker som har en eller annen sykdom, også kan delta i arbeidslivet med den arbeidskraft de har. Jeg vil altså generelt erklære meg enig i det representanten her sier, om at det er et siktemål at vi bl.a. gjennom arbeidsmarkedets virkemidler skal bidra til å tilrettelegge arbeidsmarkedet slik at ikke noen blir utstøtt.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går óg til finansministeren.

Ein rapport frå Statens institutt for alkoholforskning viser at det er matvareprisane som er den viktigaste grunnen til den auka grensehandelen. Ei MMI-undersøking stadfester det same. Handels- og servicenæringa sin hovudorganisasjon har nyleg lagt fram ein rapport med prognosar for auka handel og med ei rekkje forslag til tiltak. Eit av forslaga er vurdering av redusert matmoms – eit forslag som Senterpartiet har stor sympati for. Finansministeren førebur no ei momsreform. Eg vil gje finansministeren høve til å stadfesta at han i den samanhengen tek på alvor dei signala som er komne så langt i forhold til grensehandelen, og såleis og stadfesta at han vurderer å redusera matmomsen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil tro at reduksjon av matmomsen vil være et lite målrettet virkemiddel i forhold til grensehandelen. En viktig årsak til det er at det først og fremst er kjøtt som er et grensehandelsprodukt, og ved å redusere matmomsen forutsetter vi at man også fra Senterpartiets side mener at det skal gjelde generelt for alle matvarer. Det betyr at det blir lite målrettet, men med en stor kostnad i forhold til den grensehandelsproblematikken man her står overfor.

Det andre er at det også har vært et offentlig utvalg i arbeid, Christiansen-utvalget, som har vurdert hvorvidt en differensiert moms på matvarer vil være målrettet også i forhold til fordelingsspørsmålet. Dette er så langt ikke klart dokumentert. Derimot synes det som, hvis man ønsker å ta fordelingspolitiske hensyn i forhold til barnefamilier, i forhold til pensjonister og i forhold til andre grupper, det vil være langt mer målrettet å bruke de riktige virkemidler i forhold til de gruppene enn å redusere momsen på matvarer. Regjeringen er opptatt av utviklingen i prisen på matvarer. Endring og reduksjon i målprisene på ulike landbruksprodukt kan være et bidrag i den forbindelsen, men jeg vil generelt si at jeg ser redusert moms på matvarer som et lite målrettet virkemiddel i forhold til dette.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Belgia har i dag ein standardsats på moms på 21 pst. og ein matmoms på 6 pst., Italia har 20 pst. og ein matmoms på 10 pst., Tyskland har 16 pst. og ein matmoms på 4 pst., og Sverige har 25 pst. og ein matmoms på 12 pst. I tillegg til Noreg er det berre Danmark som har same meirverdiavgiftssats på matvarer og andre varer. Ein treng faktisk ikkje eit utval for å sjå at dei av huslydane som brukar mest av si inntekt på mat, altså dei som har minst pengar, vil vera tente med redusert moms. Det vil vera fordelingspolitisk viktig, og i tillegg altså ei ytterlegare harmonisering av avgiftsnivået mellom landa, all den tid Sverige har 12 pst. matmoms. Kvifor denne bastante avvisinga?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er altså slik at vi har hatt et offentlig utvalg i funksjon som har konkludert med at dette er et lite målrettet virkemiddel i forhold til de fordelingspolitiske spørsmål som her reises. I tillegg er det betydelige tekniske problemstillinger knyttet til det å ha ulike merverdiavgiftssatser innenfor et handelsspekter hvor det er ulike produkter som skal gå over samme kasseapparat, for å si det litt enkelt. Men det er altså slik at dersom man f.eks. skulle redusere momsen på matvarer til det halve nivået, tilsvarer det 6 milliarder kr. Da blir spørsmålet hva man eventuelt, hvis man skulle nå de fordelingspolitiske målene, kunne ha brukt de 6 milliardene til som alternative tiltak. Og det er slik at utredningen så langt viser at en alternativ anvendelse vil være mer målrettet for å bedre fordelingsprofilen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Lund.

Morten Lund (Sp): Det er merkelig å høre at det skal være lite målrettet å redusere matmomsen for å få ned matprisene og for å få til bedre fordeling. Arbeiderpartiet påstår at det som nå gjøres i jordbruksoppgjøret med å redusere prisen til norske bønder med 5 pst., er viktig for å få prisene ned. Det har en effekt på 500 kr for en familie på tre pr. år, så lite er det. Halvering av matmomsen for en familien på tre betyr 5 000 kr i året. Det som virkelig monner hvis en ønsker å få ned matprisene, er å halvere matmomsen. Dette har altså andre gjort.

De som har uttalt seg i forbindelse med landbruksmeldingen i Stortinget, har alle sammen sagt at de vil ha matmomsen ned for få redusert grensehandelen og for å beholde arbeidsplassene og verdiskapningen i Norge. Det som nå sies fra statsråden her og også fra landbruksministeren, kan tyde på at det som er viktig for Arbeiderpartiet nå, er å få færre bønder, ikke å få billigere mat.

Jeg ønsker å stille spørsmålet: Er det viktigste nå for Arbeiderpartiet å få billigere mat, eller er det andre ting som er viktigere?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at jeg ikke har registrert at Stortinget har sagt at momsen på matvarer skal ned, man har bedt om en vurdering, og det er noe ganske annet.

Det er altså slik, som jeg også sa i mitt svar til representanten Meltveit Kleppa, at det har vært grundige vurderinger av de fordelingspolitiske virkningene av redusert matmoms i forhold til andre typer virkemidler. Og ønsker vi å nå spesielle mål i forhold til fordelingspolitikken, så finnes det andre virkemidler som er mer målrettet i forhold til det. Så det kan meget vel være slik at en reduksjon av matmomsen vil ha positive effekter i forhold til norsk landbruk. Det er et moment som man selvsagt må ha med i en slik vurdering. Men hvis man spør hvordan man fordelingsmessig skal nå de mål som man ønsker, f.eks. i forhold til barnefamilier, er ikke redusert matmoms det mest målrettede i forhold til det. Da vil f.eks. en økning av barnetrygden være mer målrettet, uten at jeg vil annonsere det.

Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål

Jon Lilletun (KrF): Eg merka meg at statsråd Schjøtt-Pedersen har lagt seg til den måten å svare på i forhold til tidlegare regjeringsparti og tidlegare statsrådar at dei meiner ein ting i regjering og ein ting i opposisjon. Der skal ein i og for seg lytte til statsråd Schjøtt-Pedersen, for er det nokon som har erfaring og kompetanse når det gjeld det å meine forskjellig i opposisjon og i regjering, er det akkurat Schjøtt-Pedersen. Men det han sa om reiselivsnæringa, var altså feil. Det som statsråd Sponheim som næringsminister og Regjeringa sa, var at ein skulle ha ein lågare momssats, men at ein samla sett skulle ha grep som gjorde at reiselivsnæringa ikkje fekk auka belastning. Det eg då utfordrar statsråd Schjøtt-Pedersen på ein gong til, er om han er villig til å seie det same, at dei totale grepa innanfor momsreforma skal verte slik at ikkje reiselivet i desse dagar får ei auka belastning, slik at ikkje investeringslysta og vilja til å stå på innanfor den næringa endrar seg.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Strengt tatt er dette et spørsmål som ligger noe utenom det hovedspørsmålet som nå er stilt, men la meg få lov til å svare på det. Det jeg refererer til, var at det i nasjonalbudsjettet for 2000 ble sagt at man ville vurdere redusert moms på reiseliv og på persontransport. Den type vurderinger vil også denne regjeringen gjøre. Men mitt poeng i forhold til representantens spørsmål i den tidligere runden, var at representanten gav inntrykk av at det ikke burde være aktuelt å vurdere moms på reiseliv i det hele tatt. Det er altså ikke det signal som ble gitt fra den forrige regjeringen, og det var utgangspunktet for mitt svar, som inneholder det rom for vurderinger som representanten sikkert registrerte.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Når det gjelder differensiering av matmomsen, skiller Norge seg ut fra de fleste andre land. Der har de nemlig satt matvarebransjen under konkurranse, den omfattes av konkurranselovgivningen, slik at man har fått press overfor aktørene. Det har man ikke gjort i Norge, og derfor er jeg enig med statsråden, som sier at treffsikkerheten vil være relativt lav ved å differensiere matmomsen.

Mitt spørsmål til statsråden går på at grensen til Sverige er blitt en eneste lang handledisk. Ved Strømstad kaller man området for «Little Norway», alle snakker norsk, man treffer naboen, søskenbarnet fra Gjøvik osv. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har regnet ut at vi taper 5 milliarder kr i avgiftsinntekter ved at så mange nordmenn handler i Sverige, betaler særavgifter i Sverige, moms i Sverige og mye mer, og vi taper ca. 10 000 arbeidsplasser på norsk side, arbeidsledigheten er på vei oppover igjen, og var ved siste statistikk 91 000. Stemmer disse tallene fra HSH?

Presidenten: Presidenten vil minne hr. Hedstrøm om taletidsbegrensningen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg vil få anledning til å gå gjennom tallene fra HSH før jeg bekrefter deres riktighet. Det jeg derimot oppfatter som poenget i representantens spørsmål, er at vi har et problem knyttet til at omfanget av grensehandelen er så stort. Det er vi enige om. Det er også årsaken til at denne regjeringen har sagt at det ønsker vi å gjennomgå, og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi har gjort et første skritt, om enn ikke revolusjonerende, ved at vi foreslår å redusere dieselavgiften i revidert budsjett, og vi har varslet at vi i forbindelse med momsreformen, som har vært gjenstand for flere runder i denne spørretimen, også vil vurdere andre grep. Og da har alkohol vært nevnt som ett eksempel, og jeg bekreftet på et tidligere spørsmål at vi også vil vurdere spørsmålet når det gjelder drivstoffavgiften. Kort sagt: Jeg erkjenner at vi står overfor et problem. Vi er innstilt på å gjøre noe med det, men jeg kan ikke love at vi skal ha samme avgifter som Sverige på alle områder. Det ville være et grep som nok vil være noe større enn det er realistisk å stille i utsikt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Hver gang vi har budsjettdebatter i Stortinget, er begrepene «stramhet» og «budsjettbalanse» svært sentrale. Men i de senere dagene har flere ledende økonomer vært ute og sagt det Fremskrittspartiet har hevdet lenge, nemlig at det er fullt mulig å bruke en del av vår oljeformue bl.a. ved å kjøpe utstyr i utlandet, som altså ikke har prisdrivende effekt i Norge. Og jeg skjønner ikke – men det er mulig finansministeren kan forklare meg det – hvorfor arbeiderpartiregjeringen ikke er villig til å vurdere å opprette et såkalt utenlandsbudsjett slik at vi f.eks. kan kjøpe sårt tiltrengt sykehusutstyr i utlandet, som har den positive effekten på norsk samfunnsliv at vi faktisk får behandlet flere pasienter som står i kø. I dag er jo direktør Knut Schrøder ved Regionsykehuset i Tromsø ute og sier han trenger nytt utstyr for å behandle kreftpasienter, men han får ikke pengene.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på helsevesenet, Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på eldreomsorgen, Regjeringen legger opp til å bruke mer penger på folketrygden. Det er ikke slik at vi sparer alle oljepengene. Tvert imot, fra 1971 og fram til i dag har vi brukt 800 milliarder kr over statsbudsjettet av såkalte oljepenger. Vi bruker oljepenger hver eneste dag. Det er riktig at vi har penger på oljefondet – mange penger på oljefondet. Men det er også slik at statens pensjonsforpliktelser er på 2 600 milliarder kr, og bare i inneværende år øker pensjonsforpliktelsene mer enn det vi setter til side i oljefondet, men det er likevel ikke mitt poeng. Budsjettbalansen er ikke en hellig størrelse. I år med stor arbeidsledighet må vi bruke statsbudsjettet til å få hjulene i gang, og det er ikke mange år siden vi hadde titalls av milliarder kroner i underskudd på budsjettet, og det var riktig da. Men motstykket er at vi i år med press i økonomien må bruke mindre. Økonomien går nå for fullt, og det er mangel på arbeidskraft innenfor mange sektorer. Hvis vi da bruker enda mer penger, viser erfaringene at det kan føre til høyere renter og langvarig økning i arbeidsledigheten. Derfor vil jeg gjerne nyansere det bildet som bl.a. representanten prøver å tegne. Det er ikke slik at denne regjeringen fører en politikk hvor det er et hovedsiktemål å spare penger; denne regjeringen fører en politikk for å hindre økt press på renta og økt arbeidsledighet. Så er det i tillegg et viktig moment at vi ikke bør belaste framtidige generasjoner enda mer, og at vi derfor også bør legge til side en del penger i oljefondet.

Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget har sagt seg enig i denne vurderingen. Det er også et bredt flertall i Stortinget som har sagt seg enig i at man ikke bør innføre den typen utenlandsbudsjett som representanten her argumenterer for.

Siv Jensen (Frp): Jeg tror faktisk Regjeringen har til hensikt å spare penger, for i forbindelse med revidert budsjett er man svært opptatt av å dekke inn hver eneste økt utgift krone for krone. Men i den samme perioden vi her snakker om, har Norge fått 5,6 milliarder kr i ekstra skatteinntekter. Men i revidert budsjett hevder Regjeringen at de milliardene skal ikke ha noen innstrammingseffekt eller inndekningseffekt i budsjettet, og det har jeg også problemer med å forstå. Jeg har problemer med å forstå hvorfor de økte skatteinntektene ikke skal ha noen effekt, mens man altså velger å legge økte byrder på næringslivet i form av utvidet arbeidsgiverperiode, man legger økt byrde på barnefamiliene og øker en del avgifter, men man lar altså være å regne inn de 5,6 milliardene som inndekning, og det vil jeg gjerne at finansministeren forklarer meg.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Ja, som det alltid har vært, er det ikke slik at økte skatteinntekter på grunn av økt press fører til inndekning på budsjettet. Jeg har lyst til å understreke at i går la den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling fram nye anslag for norsk økonomi, og de sier at det er en vesentlig fare for en overoppheting av norsk økonomi. OECD mener at den økonomiske politikken må innrettes med sikte på å dempe presset i økonomien, slik også Regjeringen har sagt. Og den sier at hvis det ikke skjer gjennom budsjettene, må Norges Bank sette opp renta. Når representanten Jensen, som hun for så vidt har en enestående evne til, framstiller den ene siden av saken, står hun dessverre i fare for å glemme å si det som er konsekvensen av den politikken som hun her argumenterer for, og det er tap av tusenvis av arbeidsplasser i norsk industri og konkurranseutsatt sektor. Det er også en politikk som vil gi unge mennesker som har kjøpt ny bolig, betydelig høyere rente på sine lån. Jeg er glad for at det ikke er et flertall i Stortinget som står bak en slik politikk. Tvert imot føler jeg at Fremskrittspartiet står ganske alene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Terje Johansen.

Terje Johansen (V): Jeg har all mulig sans for finansministerens resonnementer på makroplanet. Men det blir som finansministeren uttrykte det, mulig også å nyansere dette litt. La meg nevne et eksempel: På Rikshospitalet har de nå stoppet operasjoner i forbindelse med implantering av høreapparater i små barn som må opereres før de er tre år for at de kan få leve et noe mer normalt liv. Dette er for det første god butikk, fordi denne operasjonen, som er veldig dyr – den koster 300 000 kr – betaler seg over sikt ved at man får et mindre behov for spesialundervisning. Men i tillegg er det mulig å kjøpe disse operasjonene utenlands. Jeg har vanskelig for å forstå at vi ikke har råd til å gjøre slike ting, fordi det vil beviselig verken påvirke balansen eller etterspørselen innenlands, og det er god butikk på lang sikt. Det er mitt hovedpoeng.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først minne representanten Johansen om at han selv har gått imot den type utenlandsbudsjett som han nå strengt tatt argumenterer for, for bare en uke siden. Men det som er et tilleggsmoment, er at det som Stortinget vurderer som de viktigste områdene å satse på, det får selvsagt plass innenfor budsjettet. Hvis det er viktig å satse på et område, blir det prioritert, og da kommer det innenfor budsjettet. Det som ikke er inne på budsjettet, er det som blir prioritert ned og som blir vurdert som mindre viktig enn alt det andre som står der.

Så er det selvsagt slik at det finnes utgifter som har mindre direkte virkning på norsk økonomi enn andre. Men dette er ikke et svart-hvitt-bilde. Hvis Terje Johansen og jeg får lønn, bruker vi kanskje 50 pst. av disse inntektene til å kjøpe varer som er produsert i Norge, og 50 pst. på varer som er produsert i utlandet. På den andre siden: Når det gjelder den bilaterale bistanden, vil jeg tro at alt går til utlandet. Det er altså sånn at rundt 40 pst. er norskproduserte varer og tjenester og rundt 60 pst. kommer fra utlandet. Dette er ikke et svart-hvitt-bilde, og det er altså slik at man gjennom statsbudsjettet har en rimelig balanse i sammensetningen av disse ting.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til finansministeren. Det er helt tydelig at finansministeren blander epler og pærer i forhold til den debatten som var i forrige uke når det gjelder et utenlandsbudsjett. Det er riktig at de fleste partier gikk imot Fremskrittspartiets argumentasjon om et slikt budsjett, men likevel er det uforståelig for en rekke partier, inkludert Sosialistisk Venstreparti, at det ikke skal være mulig å foreta investeringer i utlandet.

Vi får altså nå forslag fra Regjeringen om kutt på 540 mill. kr til utstyr på sykehusene, 38 mill. kr i kutt i forhold til barne- og ungdomspsykiatrien, 22 mill. kr i kutt til poliklinikkene ved sykehusene og kutt av en post på 5 mill. kr til rehabilitering. Parallelt med det skal Regjeringen nå fortsatt satse på et fregattkjøp som vil koste oss 800 mill. kr, på tross av at det er omdiskutert. Man skal realisere bygging i forhold til Mauken-Blåtind skytefelt og skytefelt Østlandet. Kan finansministeren forklare at mens der ikke på grunn av faren for overoppheting skal være midler til å få en anstendig satsing på sykehussektoren og helsesektoren nå, skal man ha råd til den typen investering som jeg nevnte her parallelt innenfor forsvarssektoren?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Spørsmålet om kjøp av fregatter er et utmerket eksempel på spørsmålet om utenlandsvirkninger eller ikke. For som det ble sagt i et intervju i Dagbladet i går: Hvis man kjøper fregatter uten gjenkjøp, så har det mindre virkning for norsk økonomi. Men det er jo ikke aktuelt. Så selv om man kjøper fregatter i Spania, har vi gjenkjøpsavtaler som gjør at vi skal produsere norske varer og tjenester i tilsvarende omfang, og da stimulerer vi norsk økonomi.

Når det gjelder de spørsmålene som representanten Ballo tar opp, om utstyrsplanen og om psykiatrien, vil jeg understreke at omfanget av utstyrsplanen står fast, men man strekker den altså over en noe lengre periode. Og når det gjelder psykiatrien, er det slik at det erfaringsmessig oppstår en viss grad av forsinkelse, og vi mener at de 38 mill. kr som foreslås omdisponert til andre formål, senere vil bli tilbakeført til opptrappingsplanen for psykisk helse. Derfor innebærer denne omdisponeringen ikke at det samlede omfanget av opptrappingsplanen vil bli redusert, men altså strukket over noe lengre tid.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (Frp): Finansministeren sier at utstyrsplanen står fast, men at man strekker den over tid. Det medfører at norske pasienter som trenger behandling, må vente lenger på å kunne få benytte den beste apparatur som finnes – og vi snakker om verdens nest største oljeeksporterende nasjon.

Representanten Johansen var inne på dette med cochlea-implantater, altså høreapparater for små barn. Den forrige regjeringen gjorde ikke noe med det, og heller ikke denne regjeringen har gjort noe med det. Fremskrittspartiet er det eneste parti som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har lagt inn 10 mill. kr til dette fondet for å hjelpe små barn som aldri har hørt før, til å kunne høre.

Spørsmålet mitt til finansministeren er: Klarer finansministeren å se sammenhengen mellom at barn som ikke har hørsel, og personer som ikke får behandling, også i fremtiden vil belaste folketrygdbudsjettet og dermed de offentlige utgiftene, og at man kanskje får ned folketrygdutgiftene ved å behandle pasientene raskere og på en bedre måte?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det har jeg ingen problemer med å se. Men det er jo ikke slik at jeg argumenterer mot at man skal installere høreapparat hos personer som trenger det. Det som er min hovedargumentasjon, er at den samlede bruken av penger ikke må være så stor at den bidrar til å øke presset på renten og øke presset på ledigheten. Det vil være en situasjon som for så vidt også er uheldig i forhold til sykehusene, og mange av dem er finansiert ved store lån. Så blir det et spørsmål om hva vi skal bruke de pengene til som vi har innenfor denne rammen. Der kan det være ulike prioriteringer mellom de ulike partiene i Stortinget, og da får vi diskutere det. Men vi må holde fra hverandre diskusjonen om hva slags rammer det er fornuftig å ha i en situasjon der det er press i økonomien, der den internasjonale organisasjonen for økonomisk utvikling sier at det nå er så høyt press at man må holde tilbake på budsjettpolitikken, ellers er alternativet økt rente, og den andre problemstillingen, nemlig hva det er vi bruker pengene til. Det tar vi gjerne en diskusjon om.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Rolf Reikvam (SV): Mitt spørsmål går også til finansministeren. I det siste har han gjort en del iherdige forsøk på å prøve å forklare det norske folk at vi ikke kan bruke mer offentlige penger i økonomien, og han fortsetter jo sitt pedagogiske prosjekt her i dag også. Jeg er for så vidt enig med ham i at det skal være samsvar mellom pengeøkonomi- og realøkonomisiden – og det er viktig. Skal vi få til å gjøre noe i offentlig sektor, må vi først og fremst til med en omfattende omfordeling. Det er det som er svaret, vil jeg tro. Og jeg regner med at finansministeren er enig i det. Skal vi få gjort noe på utdanningssektoren og skal vi få gjort noe på helsesektoren, må vi ha en omfordeling mellom privat forbruk og offentlig forbruk.

LO har i en utredning pekt på at innføring av skatt på aksjeutbytte er et viktig tema og noe som de går inn for. Utbytte på aksjer har økt med 141 pst. fra 1993 til 1998. Det er de faktiske forhold som LO påpeker. Og mitt spørsmål til finansministeren blir: Er han enig med LO, og vil han gå inn for å gjøre noe med skattlegging av aksjeutbytte?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det forslaget som representanten Reikvam her viser til, vil innebære en ganske betydelig endring i forhold til den skattereformen som ligger til grunn, og Regjeringen har ikke fremmet forslag om den type endringer i det reviderte budsjettet som er lagt fram for Stortinget.

Rolf Reikvam (SV): Takk for svaret. Jeg tenkte ikke bare på revidert nasjonalbudsjett, jeg ser litt lenger framover. Dette vil gi en inntektsøkning for staten på ca. 3-4 milliarder kr, kanskje 5 milliarder kr hvis en følger opp LOs opplegg med 15 pst. skatt på aksjeutbytte. Så hvis vi ser dette i et litt lengre perspektiv, hvis vi ser fram til budsjettet for 2001 og kanskje også enda lenger, er statsråden innstilt på å gå inn og se på om man skal skattlegge aksjeutbytte for å få til en fordeling og også skape inntekter for det offentlige slik at vi kan gjennomføre viktige offentlige satsingsområder som utdanning og helse?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først si at det vil nok skje visse tilpasninger i forhold til utbetaling av utbytte hvis en slik ordning skulle bli gjennomført, så jeg tror de anslagene representanten Reikvam viser til, klart er i overkant av det som er sannsynlig.

Vi har som sagt fra Arbeiderpartiets side tatt utgangspunkt i at vi viderefører den skattereformen som ligger der. Vi har ikke fremmet forslag om endringer når det gjelder skatt og utbytte. Det vi derimot har gjort, er at vi har varslet i revidert nasjonalbudsjett at vi ønsker å gjennomgå de samlede fordelingsvirkningene av skattepolitikken. Det kan være mange ulike tiltak som kan vurderes i denne forbindelse. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettframlegget til høsten. De enkelte tingene der vil jeg naturlig nok ikke gå inn på.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Johansen (V): Jeg har et spørsmål til finansministeren. Bondevik-regjeringen innledet en ny æra i næringspolitikken, og det som skjedde, var en bevisst omlegging fra å støtte store konsern til å gå over til å gjøre noe for nyskaperne. Nå er det i revidert nasjonalbudsjett gjort alvorlige kutt – over 200 mill. kr i SNDs budsjett – og man har vært inne i Undervisningsdepartementet og i Kommunaldepartementet og hentet ut penger som skulle gå til nyskaperne og til arbeidet for å støtte disse.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Er det slik at man nå har lagt opp til en bevisst endring av næringspolitikken tilbake til det gamle som var da Arbeiderpartiet før satt med makten, og bort fra Bondevik-regjeringens nyskapingslinje?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg tror ikke norsk næringsliv opplevde Bondevik-regjeringens næringspolitikk som en ny æra i næringspolitikken – i hvert fall ikke preget av offensive holdninger. Så i så måte tar denne regjeringen mål av seg til å gjennomføre en endring i næringspolitikken i retning av en mer offensiv næringspolitikk, en politikk som i sterkere grad enn Bondevik-regjeringens legger vekt på nyskaping, utvikling av informasjonsteknologi osv.

Så har vi hatt en ganske spesiell situasjon ved behandling av det reviderte nasjonalbudsjettet. Jeg vil vise til at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram under to måneder etter at denne Regjeringen var tiltrådt, og da var det slik – som jeg går ut fra at representanten Johansen også er vel innforstått med – at det lå ualminnelig mange såkalt ubetalte regninger som skulle betales, som enhver regjering som da var i regjeringskontorene, måtte ha lagt fram forslag om inndekning av hvis man skulle videreføre det økonomiske opplegget som representanten Johansen og jeg har vært enig om for dette året. Og når det skal dekkes inn 3,5-4 milliarder kr i revidert nasjonalbudsjett, blir det også nødvendig å foreta reduksjoner på områder som man gjerne skulle ha unngått å foreta reduksjoner på. Men samlet sett har Regjeringen lagt fram et forslag som innebærer at vi viderefører stramheten i det økonomiske opplegget, og slik at vi har unngått å øke presset i økonomien og øke presset på renten. Det er det som er utgangspunktet for forslagene. Jeg sier ikke at hvert enkelt forslag som ligger i revidert nasjonalbudsjett innebærer et signal om politisk endring på vedkommende sektor som har måttet ta en reduksjon i denne sammenheng.

Terje Johansen (V): Nå er det slik at de av oss som har hatt anledning til å gå inn i revidert nasjonalbudsjett, ser at det er et mønster i dette. Blant annet er ikke bare bevilgninger til næringshager og til samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og nyskapere fjernet sammen med de 200 mill. kr i SND-budsjettet; i tillegg er også selve spydspissen i tidligere statsråd Sponheims aksjon for å få ned skjemaveldet, «Et enklere Norge», flyttet fra Næringsdepartementet og blitt et eller annet diffust prosjekt om offentlig sektor. Og prosjektet med den såkalte SLN-rapporteringen, altså engangsregistrering av data til tre offentlige etater samlet i ett system, er kuttet med 5 mill. kr. Så min påstand er at Arbeiderpartiets snakk om nyskaping blir avkledd fordi her har man vært inne med stikkspade i disse departementene og hentet ut det som var omleggingen og som var offensivt, og det står i motsetning til de vakre ordene.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det har ikke vært noen intensjon fra Regjeringens side å gi inntrykk av at man ønsker å svekke nyskapingen. Tvert imot ønsker denne Regjeringen å legge opp en politikk som øker nyskapingsinnsatsen. Derfor er det også, som representanten Johansen sikkert har registrert ved gjennomgangen av revidert nasjonalbudsjett, også en del nye tiltak på Næringsdepartementets område i så måte.

Når det gjelder spørsmålet om skjemaveldet osv., er vel det som kanskje fremfor alt er satt i fokus av denne regjeringen, betydningen av en fornyelse av offentlig sektor. Og jeg kan berolige og forsikre representanten Johansen om at en samling av denne innsatsen overhodet ikke representerer noe redusert ambisjonsnivå, snarere tvert imot.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål – Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Jeg registrerer at finansministeren ikke har noen politisk begrunnelse for alle de omdisponeringene man har gjort i revidert nasjonalbudsjett, og det var en oppsiktsvekkende opplysning.

Mange bedrifter trenger mer bistand for å starte opp, det vil jo bidra til verdiskapingen. Men mange bedrifterhar også svært store utbytter som de utbetaler, f.eks. som aksjeutbytte, og som ikke beskattes. Når finansministeren er så opptatt av millimeterholdning til budsjettbalansen, hadde det ikke da vært mulig å se på en fornuftig beskatning av aksjeutbyttet og samtidig gjort det mulig å beholde de støtteordningene som er nødvendig for at små bedrifter – også kanskje større bedrifter – i Norge får det de trenger for å komme opp og stå, for det er jo noe av dette vi skal leve av i framtida? Isteden lar man altså store inntekter fly fullstendig ubeskattet forbi, mens man viser en meget gjerrig holdning i forhold til tilskudd som bedrifter trenger for å starte opp.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Først må jeg få lov til å rette opp en såkalt åpenbar misforståelse. Selvsagt har Regjeringen en politisk begrunnelse for det man gjør i revidert nasjonalbudsjett, i den forstand at man ønsker å videreføre et budsjett med den samme stramheten som lå til grunn ved behandlingen av budsjettet sist høst, et budsjett som bidrar til at man hindrer økt press i økonomien, økt press på renten og økt press på ledigheten. Det er den politiske begrunnelsen, det er et budsjett for bl.a. å forhindre ny vekst i ledigheten. Men hvert enkelt kutt som det dessverre har vært nødvendig å foreta innenfor budsjettet, har ikke en sterk politisk begrunnelse. Derfor er det altså ikke slik at f.eks. reduksjonen innenfor SND er begrunnet ut fra at man ønsker å redusere SND. Men skal man dekke inn 3–4 milliarder kr, er det jo nødt til å vises noen steder, og det gjør det også.

Så til det neste spørsmålet: Har finansministeren en millimeterholdning til budsjettbalansen? Nei, jeg sa nettopp det motsatte i sted. Budsjettbalansen er ikke hellig (presidenten klubber), budsjettbalansen kan svinge avhengig av hvordan situasjonen i norsk økonomi er (presidenten klubber igjen), men nå er det stort press i økonomien.

Presidenten: Taletiden er derimot rimelig hellig.

Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Finansministeren sa nå at Regjeringen arvet noen regninger på 3,5 milliarder kr. Flere av disse kommer av beregningssvikt hos byråkratiet, ved at utgiftene ble større enn beregnet bl.a. i folketrygden, ved at det ikke døde så mange eldre som Regjeringen hadde regnet med, slik at det ble mer i alderspensjonsutbetaling, det ble flere uføretrygdede som fortsatte å være uføretrygdede osv. I mine åtte år i finanskomiteen var det aldri snakk om at det skulle medføre konsekvenser på andre områder når det viste seg at byråkratiet hadde regnet galt, det er noe denne og den foregående regjeringen har innført.

Mitt spørsmål er: Når det er slik at man arver regninger, hvorfor kan man ikke da dekke det inn med de andre feilregningene? Det er jo kommet inn 5 milliarder kr mer i skatter og avgifter enn beregnet, hvorfor kan man ikke bruke dem til å betale disse merutgiftene?

For øvrig vil jeg få lov til å si at jeg synes stort sett alt i resonnementene til finansministeren er meningsløst, feilaktig og ubegripelig for folk flest.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må først si at endringene i folketrygden ikke først og fremst skyldes alderspensjonen, det er andre elementer som først og fremst har økt.

Det er lang tradisjon for å foreta inndekning på den måten som man nå gjør det på. Jeg vil be om at representanten Hagen går tilbake til den tid han var i finanskomiteen, da føler jeg meg overbevist om at han vil få sikkerhet for det. Hvis en økt aktivitet i økonomien fører til at man får økte skatter og avgifter, er ikke det noen reell inndekning. Derimot er det slik at hvis man har et økt sykefravær f.eks., er det en form for utgift som tradisjonelt dekkes inn gjennom budsjettet.

Så registrerer jeg at representanten Hagen viser til at ting er tøv osv. Hele poenget er at representanten Hagen ønsker seg en annen temperaturmåler til å måle temperaturen i økonomien med, men hvis temperaturen er for høy, går den ikke ned selv om man endrer temperaturmåleren.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Me les i avisene at Ola soldat er for blaut for grensevakt. Halvparten av dei som blir sende til grensevakta i Sør-Varanger, er for dårlege til å gjera teneste, det same gjeld for Garden – trass i at desse avdelingane er prioriterte når det gjeld tildeling av rekruttar.

Me har jo eit slikt system her i landet at me har god kontakt med ungdomen heilt frå dei startar i folkeskulen og til dei er ferdige med fyrstegongstenesta. Me har då ei veldig fin moglegheit til å syte for at dei får god fysisk fostring, m.a. som grunnlag for ei god helse resten av livet. Det er tydeleg at denne moglegheita slett ikkje blir bruka skikkeleg.

Eg kunne ha lyst til å spørja forsvarsministeren om han vil ta eit initiativ til at både skuleverket og Forsvaret legg mykje større vekt på fysisk fostring i tida som kjem, slik at norsk ungdom kan få den gode starten dei kunne ha i livet.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er enig med representanten Godal i at det er bekymringsfullt at norsk ungdom stort sett ser ut til å ha en synkende standard når det gjelder evnen til å gå på ski, ta en fysisk anstrengelse eller bære en litt tung ryggsekk. Det har ikke bare med Forsvaret å gjøre, det har noe med sunnhetstilstand å gjøre i sin alminnelighet. Og jeg er enig i at både berørte statsråder og andre bør ta det innover seg og diskutere det. Jeg er litt i stuss over hva forsvarsministeren spesielt skal gjøre for å få kirke- og undervisningsministeren eller andre ministere til å stramme seg opp på det området, men at vi står overfor et problem som vi bør se alvorlig på, er jeg helt enig i. Det er hevet over tvil at ved siden av skoleverket står de frivillige ungdomsorganisasjonene, ikke minst de som har med idrettsungdommen å gjøre, sentralt i et slikt bilde.

Hvis representanten Godal kan komme med gode forslag til hva en kan gjøre uten at det koster altfor mye penger for finansministeren, er vi åpne for det.

Ingvald Godal (H): Ja, det skal du få med ein gong. Eg vil ha skikkeleg gymnastikk i skulen. Og når dei er inne til fyrstegongsteneste, kjør dei hardt med fysisk trening! Eg minnest då eg kom inn, då var det så vidt eg greidde å gå tre kilometer den fyrste veka, og etter eit halvt år kunne eg springe milevis i fjellet utan å bli trøtt i det heile teke. Så det går an, det er berre å gjera det. Lykke til, statsråd!

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg takker for tipset! Representanten Godal er et eksempel på at det går an. Vi må selvfølgelig ha flere av det slaget – ikke nødvendigvis politisk, men fysisk.

Presidenten: Presidenten registrerte i hvert fall at hr. Godal gikk fra stolen!

Vi går da til det siste hovedspørsmålet.

Jan Sahl (KrF): Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

Det har vært sterk uro og forundring i fiskerikretser over at Oljedirektoratet har gitt tillatelse til seismikkundersøkelser utenfor Vesterålen og Lofoten. Vi befinner oss midt i et område av vital betydning som både gyte- og oppvekstområde for sentrale fiskearter. Det kan ikke være tvil om at konsekvensene av seismisk innsamling i dette området kan – jeg understreker kan – få alvorlige konsekvenser for ressursene i det samme området. Her er det snakk om seismikkskyting – et tredvetalls luftkanoner som avfyres tilnærmet samtidig – og man har ingen sikker kunnskap om virkningen.

Jeg vil gjerne høre fiskeriministerens vurdering av at selskapet TGS Nopec nå kan starte seismiske målinger i dette området.

Statsråd Otto Gregussen: Det er riktig som representanten sier, at det er et selskap som har fått tillatelse til seismiske undersøkelser i Lofoten og Vesterålen.

En vanlig prosedyre er at Oljedirektoratet, når man ikke har andre grunner imot, gir tillatelse til denne type undersøkelse. Her er Fiskeridirektoratet hørt, Havforskningsinstituttet er hørt, og de har i prinsippet frarådet at dette gjennomføres. Dette ble begrunnet med at det kunne være vitale fiskeriinteresser i området som kunne være skadelidende. Man har også gitt en tilråding når det gjelder tidspunktet som dette skal kunne gjennomføres på, hvis det allikevel gjøres. Det er derfor min vurdering at den undersøkelsen som gjennomføres akkurat nå, er forsvarlig i forhold til det som normalt forekommer av fiskeriinteresser i området.

Jan Sahl (KrF): Jeg føler meg beroliget av at fiskeriministeren er urolig for det som her skjer, og vil ha et våkent øye med det. Jeg vil jo vise til at det i tidligere konsesjonsrunder er sagt ganske klart at det ikke skal være oljeleting eller oljeboring i akkurat disse områdene, og jeg vil spørre fiskeriministeren om han fortsatt står fast på det.

Statsråd Otto Gregussen: Jeg oppfatter det slik at det er besluttet at det i det angjeldende området, som er Nordland VII, ikke er aktuelt med utvinning av olje, men at man likevel foretar disse undersøkelsene som nå gjøres. Det er også slik at man skal sørge for at når disse undersøkelsene gjennomføres, skal det skje på en måte som medfører minst mulig bryderi for fiskeriet, bl.a. ved at man bruker fiskerikyndige personer i den prosessen som foregår akkurat nå.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.