Inga Balstad (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Før ny alkohollov ble innført, fastsatte kommunene avgift for salg og skjenking av alkoholholdige drikker uten å forholde seg til sentralt pålagt minstesats. I distriktene er det mange små kafeer og butikker som har marginale fortjenester. Disse føler seg ofte tvunget til å si opp sine bevillinger etter at avgiften ble høynet, og får slik dårligere tilbud enn foretak som ligger mer sentralt.

Vil statsråden gjøre noe for at slike uheldige virkninger av loven kan unngås?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Stortinget endra alkohollova i 1997. Når det gjeld løyvegebyret, er reglane endra slik at gebyret utgjer eit fast kronebeløp pr. omsett liter alkohol. Dette har til fylgje at gebyrbeløpet veks i takt med omsetninga. Dei av løyvehavarane som har størst omsetning, vil betala det høgste gebyret. Reglar om storleiken på gebyra er gitt i forskrift.

Gebyret skal dekkja kostnader i samband med kommunens handsaming av søknader om løyve til sal eller skjenking av alkoholhaldig drikk og dessutan kontrollutgifter. Minstegebyret på 1 000 kr for sal og 3 000 kr for skjenking som skal betalast uavhengig av omsetninga, er fastsett for å dekkja desse utgiftene.

Minstegebyret blei først foreslått til 500 kr for sal og 1 000 kr for skjenking. Under forskriftshøyringa meinte mange kommunar at minstegebyret var for lågt til å dekkja utgiftene til løyvehandsaming og kontroll. Difor blei minstegebyret fastsett til 1 000 kr for sal og 3 000 kr for skjenking. Eg ser på evaluering av dei lovendringane som blei gjorde, som viktige, og har difor gitt Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, SIFA, denne oppgåva med frist til utløpet av neste år. Då vil SIFA bl.a. sjå nærare på minstegebyra. Dersom det viser seg at omlegginga fører til konsekvensar som ikkje er ynskjelege for særskilde grupper, vil eg vurdera å endra regelverket.

Inga Balstad (A): Jeg takker for svaret. Jeg har fått motsatt signal når det gjelder den minstesatsen som man nå mener er for høy. Som alkoholpolitisk virkemiddel har ikke dette etter min mening noen betydning, men for små foretak har det stor betydning at de kan ha et så bredt tilbud som mulig. Ved stadig å forringe tilbudene i distriktene får vi en nedgang i kundegrunnlag og påfølgende nedleggelse.

I forbindelse med nevnte lov ble det også pålagt noen flere kurs og påfølgende eksamen for å selge og skjenke alkohol. Dette medfører også nye kostnader som virker mest tyngende der fortjenestene er små fra før. Kunne det ikke ha vært mulig å vurdere endringer her også, slik at små foretak som selger noen flasker øl, kan følge andre opplegg når det gjelder kurs og eksamen enn store foretak som skjenker sterkere alkoholholdige drikker?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når det gjeld den prøva som blir kravd for dei som skjenkjer alkohol, er det ei prøve som faktisk er gjennomført etter initiativ frå bransjen sjølv. Dei ynskte sjølve å rydda opp i forhold til visse sider av bransjen. Det er elles kanskje eit spørsmål som kunne ha vore gjenstand for eit eige hovudspørsmål i spørjetimen, og som også har vore tatt opp tidlegare av stortingsrepresentantar. Eg har for min del ikkje planar om å endra det. Det er ei prøve som nyleg er innført.

Når det gjeld løyvegebyr elles, vil eg altså koma tilbake med ei evaluering.

Inga Balstad (A): Jeg takker for svaret.

Det er beklagelig at dette ikke kan vurderes på nytt, for stadig nye pålegg med påfølgende økte kostnader vil bidra til at flere og flere foretak i grisgrendte strøk må legges ned, noe som i neste omgang fører til fraflytting. Som vi vet, er bemanningssituasjonen heller ikke god i slike små foretak, og når alle må gå gjennom dette kurset, vil det påføre urimelig høye kostnader. Mener ikke statsråden da at det er viktig at kommunen, som ser de umiddelbare virkningene av slike pålegg som kommer, her kunne ha fått mer selvråderett?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg gå tilbake til påstandane her både om tvang til å seia opp bevillingar og om eit dårlegare tilbod på grunn av kostnader, og praktiske problem i samanheng med det.

Vi hadde altså ein høyringsrunde før denne forskrifta blei sett i verk, og det var kommunane sjølve som gav råd i forhold til korleis gebyra skulle fastsetjast. Eg har forstått det slik at Arbeidarpartiet og sentrumspartia er einige om at vi i sum skal ha ein restriktiv alkoholpolitikk, og at vi i sum også skal ha reglar som er rimeleg like frå kommune til kommune. Men når det gjeld dei satsane som spørjaren her tok opp, kjem eg til å koma tilbake med ei evaluering av dei, for eg har fått dei same signala frå fleire små bedrifter.