Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til miljøvernministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av miljøvernministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille sosialministeren, på vegne av miljøvernministeren, følgende spørsmål:

«En person i Hedmark ble i høst bøtelagt for å ha tatt inn to morløse rådyrkalver slik at de skulle slippe å dø, med den hensikt å slippe dem tilbake ut i naturen når de var i stand til å klare seg selv.

Deler statsråden mannens syn, eller vil hun fortsatt ha en streng lov som kanskje ikke ivaretar slike hendelser til dyrets beste?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg går ut fra at saken som representanten Bredvold sikter til, dreier seg om et tilfelle der en person ble ilagt et forelegg på grunn av at vedkommende holdt to rådyrkillinger i fangenskap. Forelegget ble ikke vedtatt, og saken gikk til herredsretten, der vedkommende ble frikjent den 21. oktober i år. Dommen er ennå ikke rettskraftig.

Miljøverndepartementet har også under behandling en klage fra samme person som gjelder avslag på søknad om å ha de to rådyrene i fangenskap. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere den konkrete saken, men kan generelt redegjøre for hvilke regler som gjelder i forhold til det å ta seg av skadet eller forkomment vilt.

Ivaretakelse av sykt eller skadd vilt reguleres gjennom to lovverk – viltloven og dyrevernloven. Dyrevernloven regulerer plikter og rettigheter enkeltpersoner som kommer over skadde eller hjelpeløse dyr har. Viltloven inneholder en bestemmelse om at ingen skal holde vilt i fangenskap. Bestemmelsen er ikke til hinder for at en med hjemmel i dyrevernloven, og uten særskilt tillatelse, kan ta seg av vilt for å hjelpe dyr i en akutt fase.

Det er gitt nærmere regler om kortvarig hold av vilt for rehabilitering i en egen forskrift. Her heter det at kortvarig ivaretakelse av sykt eller skadd vilt for rehabilitering er tillatt «dersom viltet kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø, og at ivaretakelsen skjer i samråd med veterinær. Melding om slik ivaretakelse skal straks gis Statens dyrehelsetilsyn ved distriktsveterinæren og kommunen.»

Jeg mener at dagens regelverk gir et godt grunnlag for å kunne hjelpe syke eller skadde dyr, samtidig som det tas hensyn til at vilt har sitt naturlige tilhold i vill tilstand og lett kan komme til å lide i fangenskap.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, hvor statsråden ikke ønsker å kommentere en konkret sak. Dette er heller ikke mitt ønske med spørsmålet, men jeg ville høre hvordan statsråden generelt vil behandle slike saker i framtiden.

Kan statsråden tenke seg å jobbe for en gradvis oppmykning av regelverket, eller i det minste jobbe for en mer liberal tolkning av eksisterende regelverk, slik at ville dyr som ikke har en annen utvei enn døden, i en periode kan bli tatt vare på av mennesker med gode hensikter og mål, uten at disse blir anmeldt for slike forhold? Det viser seg jo nettopp i den konkrete saken at regelverket kan virke for firkantet og lite smidig når det gjelder å bruke sunn fornuft.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg meiner at eg i mitt førre svar òg gjorde greie for dei avvegingar som i dag er i lovverket, det gode grunnlaget som er lagt for å kunna hjelpa sjuke eller skadde dyr, til og med dei plikter som enkeltpersonar som kjem over skadde eller hjelpelause dyr, har etter dyrevernlova, samtidig som det gjennom viltlova blir teke omsyn til at vilt har sitt naturlege tilhald i naturen og lett kan koma til å lida i fangenskap. Eg forstår at representanten Bredvold ynskjer ei oppmjuking i forhold til det som eg her gjorde greie for, og eg kan ta med meg hans synspunkt tilbake til miljøvernministeren.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg er ikke uenig i at ville dyr som er friske, har det best ute i naturen. Her handler det om syke dyr som uten hjelp av mennesker kanskje ikke har noe annet enn døden å vente på.

I sitt første svar sa statsråden at slike dyr som blir tatt vare på, lett kan komme til å lide i fangenskap. Jeg ønsker gjerne at statsråden utdyper det «å lide i fangenskap».

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det fell meir naturleg for meg i kraft av det ansvaret eg har, å uttala meg om pleie av og omsorg for menneske som treng oppfylging.

Når det gjeld dette uttrykket «å lide i fangenskap», vil eg òg ta med meg det for ei eventuell oppfylging frå miljøvernministeren si side.

La det vera heilt klart at i dag har vi både i forhold til dyrevernlova og i forhold til viltlova vedtekter som skal ivareta òg skadde dyr. Og så er det då spørsmål om kva tid ein slik situasjon skal opphøyra, og på kva grunnlag. Det er ivaretatt i den forskrifta som eg allereie har referert frå.