Presidenten: Dette spørsmålet,
som er stilt til miljøvernministeren, vil bli svara på av
sosialministeren på vegner av miljøvernministeren.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«I forbindelse med utarbeidelse av
forskjellige verneplaner og planer for naturreservater i tråd
med revidert landsplan for naturparker av 1993, opererer planleggerne med
foreløpige ytre plangrenser som vanligvis ikke gjøres
offentlig kjent.
Synes statsråden at denne måten å drive
saksbehandling på er i tråd med Stortingets forutsetninger?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Innledningsvis vil jeg presisere at den saksbehandling
som er iverksatt av miljøvernmyndighetene siden 1993, da
meldingen om ny landsplan for nasjonalparker og andre større
verneområder ble behandlet av Stortinget, har fulgt de
retningslinjer som er fastlagt gjennom naturvernloven § 18 med
tilhørende rundskriv. Som en del av saksbehandlingen bad
departementet i brev av 22. desember 1992 fylkesmennene om å lage
forslag til framdriftsplaner for behandlingen av den enkelte vernesak.
På denne bakgrunn sendte Direktoratet for naturforvaltning
i 1993 ut et brev til samtlige fylkesmenn med anmodning om at det
ble utarbeidet foreløpige arbeidsgrenser for de verneforslag landsplanen
omfatter. Ved en inkurie ble dette brevet unntatt offentlighet,
noe Miljøverndepartementet i brev til Norske Fiskeoppdretteres
Forening i mai i år har gjort oppmerksom på. Miljøvernministeren
har redegjort for saken i brev av 3. mai, 20. mai og 15. juni i år
til Stortingets presidentskap på bakgrunn av spørsmål
260, 279 og 325, fra representanten Bastesen.
Derimot er det ikke riktig som representanten
Bastesen hevder, at de foreløpige ytre plangrensene som
oftest ikke offentliggjøres. Hensikten med grensene er
jo nettopp at de skal være kjent for alle parter, slik
at andre sektorinteresser ikke iverksetter tiltak i områdene
til skade for verneinteressene i planleggingsperioden.
La meg understreke at Regjeringen er svært
opptatt av at verneplanarbeidet skal omfattes av åpne,
demokratiske prosesser som sikrer bredest mulig lokal medvirkning, også når
det gjelder fastsettelse av foreløpige arbeidsgrenser.
Dette skal synliggjøres enda bedre i det nye rundskrivet
om saksbehandlingsregler etter naturvernloven.
Steinar Bastesen (TF): Da revidert verneplan ble vedtatt i 1993, forutsatte
en vern av 10-12 pst., ca. 900 000 dekar. I dag er det vernet
3,5 mill. dekar. Vi har en utvikling som løper løpsk,
og det er bare et tidsspørsmål når departementet
må komme til Stortinget og be om enda mer utvidede fullmakter.
Til sammenligning har vi dyrket landskap i dette landet på 4
pst. Vi er altså helt på ville veier.
Når det gjelder dette med ytre plangrenser,
kan jeg betro statsråden at jeg måtte foreta tre
henvendelser til fylkesmannens miljøvernavdeling i Bodø for å få de
ytre plangrenser, som var tegnet med tusj, og som utvides etter
behov og etter konsulentenes frie fantasi.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: I mitt førre svar nemnde eg eit rundskriv
som Miljøverndepartementet no arbeider med, som gjeld sakshandsamingsreglar
etter naturvernlova, og som er meint å ivareta endå betre enn
i dag opne og demokratiske prosessar som sikrar breiast mogleg lokal
medverknad. Dette rundskrivet vil bli ferdig i god tid før
jul. Då vil kommunar og fylkeskommunar si deltaking i planprosessen
styrkjast, og òg grunneigarar og andre rettshavarar sin
rett til deltaking i planprosessen.
Steinar Bastesen (TF): Som jeg redegjorde for i sted, har vi fått
en utvikling der ca. 3,5 mill. dekar allerede er fredet. I tillegg
kommer de foreløpige ytre plangrenser som de sitter og
tegner med tusj. Jeg må igjen si: Jeg tviler sterkt på at
dette er i tråd med Stortingets forutsetninger da man vedtok
revidert landsplan for naturparker i 1993, der forutsetningen var å verne
10-12 pst. av landet og ca. 90 000 dekar. Hva
er det vi her snakker om? Det er snart en tidobling i forhold til
Stortingets forutsetninger, og det tror jeg ikke Stortinget la inn
i planene.
Da er spørsmålet: Er dette
etter retningslinjene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg forstår det slik at representanten
Bastesen òg er oppteken av omfanget av vern, og ikkje berre,
som han har tatt opp i spørsmålet sitt, måten
sakshandsaminga er driven på, altså om førebels
ytre plangrenser er offentleg kjende. Eg har svara på spørsmålet,
eg har gjort greie for miljøvernministeren sitt engasjement
for å sikra ytterlegare openskap og demokratiske prosessar
i samband med planarbeidet. Eg set pris på at representanten
Bastesen, liksom Regjeringa, er opptatt av openskap og demokrati.
Eg skal ta med meg hans synspunkt tilbake.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdig handsama.