Inge Lønning (H): Mitt spørsmål til de to
statsråder lyder som følger:
«En muslim som deltar på et
AMO-kurs, er blitt nektet fri en time hver fredag. Dette betyr at
han ikke får anledning til å delta i fredagsbønnen
i moskeen.
Hvorledes vurderer statsråden arbeidsmarkedsmyndighetenes
avslag i lys av prinsippet om den enkeltes rett til religionsutøvelse?»
Statsråd Laila Dåvøy: Den enkeltes rett til religionsutøvelse
er et prinsipp det er viktig å ivareta. Lov om trudomssamfunn
og ymist anna gir derfor personer som ikke hører til Den
norske kirke, rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt
og liknende i opp til to dager hvert år i forbindelse med
religiøse høytider etter vedkommendes religion.
Skulle en innføre rett til fri en
time hver uke, ville det være en utvidelse i forhold til
det loven gir rett til. Det ville bety en belastning for arbeidsgiver
og ville kunne gjøre det vanskeligere for den enkelte å få arbeid.
AMO-kurs, og spesielt introduksjonskurs for
fremmedspråklige, som det refereres til i det aktuelle
tilfellet, har som formål å gi personer med innvandrerbakgrunn innføring,
kompetanse og kunnskap til å gå ut i arbeid. Dette
innebærer bl.a. å lære og forholde seg
til regler i norsk arbeidsliv. Det er da viktig at samme regler
som gjelder i arbeidslivet, også gjelder for AMO-kurs.
Arbeidsmarkedsetatens avgjørelse er i tråd med
reglene som gjelder i norsk skole og arbeidsliv, og avslaget er gitt
på dette grunnlag.
Min vurdering er at arbeidsmarkedsetaten ikke
bryter med prinsippet om den enkeltes rett til religionsutøvelse
i denne saken. Praktiseringen er dessuten godt tilpasset det forhold
at hele hensikten med en AMO-opplæring er å bidra
til å skaffe den ledige en inngang i det ordinære
arbeidslivet.
Inge Lønning (H): Når jeg i spørsmålet
har vist til prinsippet om den enkeltes rett til religionsutøvelse,
refererer det seg ikke til lov om trudomssamfunn. Det refererer
seg til Grunnloven § 2, som fastslår
dette prinsipp. Vi har i Norge lang hevd for dette; før
vi innførte femdagers uke, fikk f.eks. jødiske
barn og barn som tilhørte Adventistsamfunnet, uten videre
fri fra skolen på lørdager. Forutsetningen for
dette er naturligvis at den enkelte selv har ansvaret for å innhente
det man går glipp av. Slik vil det også være
i arbeidslivet. Hvis en arbeidstaker ber om fri, må det
selvfølgelig være under forutsetning av at vedkommende
arbeider dette inn igjen. Jeg er ikke i stand til å skjønne
at verken AMO eller andre skulle ha problemer med å vise
den fleksibilitet som er nødvendig for å imøtekomme
dette ønsket.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil like fullt vise til lov om trudomssamfunn
og ymist anna, som ble debattert i denne sal i Stortinget i 1980.
Vi har lagt til grunn at loven tross alt har vært debattert
i denne sal og er vedtatt av Stortinget. Jeg antar at alle disse
spørsmål knyttet til arbeidsliv og skole for mennesker
med en annen kulturbakgrunn og religion enn vi har, også var
tatt hensyn til. Jeg har forholdt meg til det og sett det slik at
det ikke var riktig av meg som statsråd å gå inn
og fravike dette.
Når det så gjelder et oppslag
i Vårt Land i dag, har jeg lyst til å vise til
det en muslimsk leder, Sattar Tahir, som er president i Islamic
Cultural Centre i Oslo, der har sagt:
«Vi
må prioritera arbeidet fyrst. Det er vi som muslimar som
må finna fornuftige løysingar.»
Det betyr at også representanter for
muslimene kan akseptere min avgjørelse.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at
den reglementsmessige tida for føremiddagsmøtet
snart er ute, og vil føreslå at føremiddagsmøtet
blir forlenga til vi er ferdige med dagens kart. – Det
er vedtatt.