Jan Tore Sanner (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Ifølge Verdens Gang 8. november
1999 står staten fortsatt steilt på kravet om
at det skal bygges ca. 1 000 flere boliger og etableres 5 000 flere
arbeidsplasser på Fornebu enn det Bærum kommune
har vedtatt. Ifølge avisen avvises et kompromiss med Bærum
kommune som helt uaktuelt.
Er statsråden innstilt på å ofre
det lokale selvstyre for å oppnå statens måltall
for boliger og arbeidsplasser?»
Statsråd Laila Dåvøy: Statsbyggs innsigelse til Bærum kommunes
kommunedelplan 2 for Fornebu har flere begrunnelser, og jeg vil
i mitt svar til representanten Sanner gå inn
på de viktigste.
La meg først si at jeg har full tillit
til Statsbyggs faglige vurderinger i denne saken, og at jeg i hovedsak
deler det syn etaten har gitt uttrykk for gjennom innsigelsen til kommunedelplan
2 og i meklingen hos fylkesmannen i Akershus.
Det er grunn til å minne om at innsigelsen
er i tråd med nåværende og tidligere
regjeringers syn på etterbruken av Fornebu.
Jeg gjør oppmerksom på at
de rikspolitiske retningslinjer for hovedflyplassen på Gardermoen
og for samordnet areal- og transportplanlegging begge fremhever
betydningen av en bærekraftig utvikling gjennom best mulig
utnyttelse av byggeområdene på Fornebu.
Statsbygg har sett det som nødvendig
med et rammetall for arbeidsplasser på 20 000.
Da er det tatt hensyn til Stortingets vedtak om nasjonalt IT- og
kunnskapssenter, samt det antall arbeidsplasser som Telenor og lokal
service vil utgjøre. Et rammetall på 20 000
arbeidsplasser vil også gi et viktig bidrag til et godt
trafikkgrunnlag for miljømessig kollektivbetjening av Fornebu-området.
Statsbygg mener på faglig grunnlag
at boligtallet minst bør være 6 000,
og at Fornebu som utbyggingsområde har gode miljømessige
muligheter til enda høyere boligtall. Det regionale boligbehovet
er stort, og selv om utbyggingen av Fornebu ikke vil løse
dette problemet, er det viktig å utnytte de muligheter
som finnes for boligbygging. Erfaringsmessig er det enklere å legge
til rette for flere boliger i nybyggingsområder enn ved
fortetting og/eller omregulering av andre områder.
Det er riktig at Bærum kommune ved
meklingen mellom partene hos fylkesmannen fremsatte forslag til
kompromissløsning. Bærum kommunes forslag innebar
i korte trekk at kommunen var villig til å øke
boligtallet til 5 500 på helt bestemte vilkår
og til subsidierte priser, mot en reduksjon i antall arbeidsplasser
til 14 000. Den marginale økningen i boligtallet
gir et resultat som ligger for langt unna statens utgangspunkt til
at Statsbygg kunne akseptere forslaget. Reduksjonen i antall arbeidsplasser
gir et urealistisk lavt tall i forhold til de foreliggende planer
for Fornebu. Også dette bidrog sterkt til at Bærum kommunes
utspill ikke kunne aksepteres. Statsbygg gav imidlertid Bærum
kommune signaler om at staten kunne være villig til å fire
på rammetallet for antall arbeidsplasser hvis statens forslag
til boligtall ble godtatt. Bærum kommune valgte imidlertid
ikke å imøtekomme statens forhandlingsutspill.
Regjeringen er opptatt av lokalt selvstyre
som et viktig fundament i vårt demokratiske samfunn. I
enkelte saker er det imidlertid nødvendig med statlig styring
der det legges avgjørende vekt på forhold som
får virkning utover det den enkelte kommunes grense tilsier.
I denne saken er det etter min mening sterke hensyn som taler for at
både tallet på boliger og arbeidsplasser bør økes
i forhold til rammetallene i kommunedelplan 2.
Til slutt vil jeg presisere at det ikke er
aktuelt for departementet å intervenere i forhold til Statsbyggs
beslutning om å opprettholde innsigelsen mot rammetallene
for utbyggingen av Fornebu slik de nå foreligger. Innsigelsen
skal først behandles av Akershus fylkesting, forhåpentligvis
vil det skje i inneværende år. Hvis fylkestinget ved
behandlingen stadfester Bærum kommunes kommunedelplan 2,
vil jeg i samråd med Regjeringen vurdere om saken skal
bringes videre inn for Miljøverndepartementet til endelig
avgjørelse der.
Jan Tore Sanner (H): Jeg er overrasket over den manglende
respekt sentrumsregjeringen og statsråd Dåvøy med
denne saken viser overfor lokale myndigheter. Alt snakk om lokalt
selvstyre blir tomme ord når man hører hvor lite
som skal til for å overstyre Bærum kommune. Med
tanke på den rekke av skandaler som er knyttet til Statsbygg,
må jeg også si at jeg er noe overrasket over at statsråden
ensidig knytter sin tillit til Statsbygg, uten å legge
vekt på det som også er kommet fra Bærum
kommunes side. I realiteten er det nå 50 boliger pr. år
som skiller Bærum kommune og Statsbygg. Dette er hva som
skal til å for å overkjøre det lokale
selvstyret. I tillegg ønsker man 5 000 flere arbeidsplasser
på frimerket ute på Fornebu. Jeg må spørre:
Hvilken distriktspolitisk begrunnelse er det som ligger til grunn
for at Regjeringen vil presse inn ytterligere 5 000 arbeidsplasser
på et område som allerede er sterkt presset når
det gjelder veksttendenser og arbeidsplasser?
Statsråd Laila Dåvøy: Som politikere har vi også et ansvar
for å legge til rette for boliger når det er nødvendig.
I dagens spontanspørretime fikk jeg faktisk spørsmål om
hva jeg kan gjøre for å bidra til å skaffe
boliger i Oslo-området.
Lokalt selvstyre er selvfølgelig viktig,
men vi har faktisk også en hjemmel for å kunne
gripe inn ut fra større samfunnsmessige behov enn det en
enkelt kommune har, ikke bare ut fra faglige, men også ut
fra politiske hensyn. Det har vi benyttet oss av i denne saken.
Men vi har også signalisert overfor Bærum kommune
at vi ønsker et kompromiss. Spesielt har vi vært
opptatt av boliger.
Når det gjelder antallet arbeidsplasser
på Fornebu, er det i eksisterende plan allerede innebygd
ca. 18 000 arbeidsplasser. Dette er som følge
av de forutsetninger som allerede er lagt i planen, og de planer
som foreligger. Derfor er det uforståelig for meg at Bærum
i sitt kompromissforslag ønsket å gå ned
til 14 000.