Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til barne- og familieministeren:
«Ei ni år gammel autistisk
jente er flyttet fra fosterhjemmet hun har bodd i hele sitt liv.
Statsråden svarte i muntlig spørretime 27. oktober
1999 at «det verkar uforståeleg på oss
alle» og «eg brukar dei kanalane eg har, både
til informasjon og til å sjå kva vi kan gjera
for å påverka, slik at dette barnet får
vera der det etter vårt syn bør vera».
Barneombudet har også konkludert med at vedtaket synes
urimelig, og sterkt anbefalt en anke. Saken er ikke anket.
Hva har statsråden gjort for å hjelpe
barnet?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som representanten Tømmerås
er kjend med, er ikkje fylkesnemnda for sosiale saker underlagd
departementet når det gjeld enkeltsaker etter barnevernslova.
Eg kan derfor ikkje som statsråd gjera om fylkesnemnda
sine vedtak. Desse vedtaka kan berre overprøvast av herads-
eller byretten. Eg har likevel, slik eg lova i spørjetimen
27. oktober, innhenta informasjon om saka. Dette har eg gjort gjennom
dei kanalane eg har, nemlig fylkesmannen, som har ansvaret for å føra
tilsyn med kommunane sitt arbeid med barnevernssaker.
Denne saka har vore handsama av fylkesnemnda,
og eg har ikkje grunn til å tvila på at fylkesnemnda
har gått grundig gjennom saka og vurdert alle sidene av
ho. Eg vil framheva at fylkesnemnda er ei breitt samansett nemnd,
der både det juridiske skjønnet, det faglege skjønnet
og lekmannsskjønnet er varetatt. Lova har vidare sakshandsamingsreglar,
om partane sin rett til å forklara seg og til å føra
vitne, som skal sikra ei forsvarleg handsaming. Fylkesnemnda har
dessutan eit sjølvstendig ansvar for at saka blir så godt
opplyst som mogleg.
Generelt vil eg understreka at saker som denne
er svært vanskelege og fører med seg mange tunge
vurderingar. Fylkesnemnda skal koma fram til ei avgjerd som er til
beste for barnet. Det er derfor veldig viktig at alle sider av saka
kjem fram, og at ho blir handsama grundig og forsvarleg. Ut frå den
informasjon og dei opplysningar eg har innhenta frå tilsynsmyndigheitene,
har eg ikkje grunn til å tvila på at denne saka
har blitt grundig handsama.
Eg er elles gjord kjent med at kommunen ikkje ynskjer å ta
saka inn for domstolane. Dette er ei avgjerd kommunen etter lova åleine
er ansvarleg for, og noko eg må ta til etterretning.
Mitt ynske er no at partane kan samarbeida
til beste for barnet på bakgrunn av eit lovleg fatta vedtak.
Ane Sofie Tømmerås (A): Vi er alle klar over at statsråden
ikke har myndighet til å overprøve fylkesnemndas
vedtak, men statsrådens klare reaksjon forrige gang temaet
var oppe i Stortinget, skapte forventninger om at hun ville gjøre
det hun kunne for å sørge for at ankemuligheten
ville bli brukt. Hva med statsrådens instruksjonsmyndighet
overfor barnevernskontoret som følger av de vanlige forvaltningsrettslige
reglene? Det er tross alt statsråden som har det øverste
ansvaret for hva som skjer og ikke skjer på barnevernskontorene.
På barnevernskontoret i Moss vises
det til at de ikke har ankeplikt. Nei, men de har fått
en ny ankeadgang, og de har en plikt til å ivareta barnets
behov og gjøre det som er til barnets beste. De har en
plikt til å ivareta barnets rettssikkerhet, og statsråden
har det overordnede ansvaret for å påse at så skjer.
Jeg vil gjerne spørre statsråden:
Har statsråden ro i magen i forhold til at rettssikkerheten
er ivaretatt på beste måte både for dette
barnet og for alle andre barn når denne saken ikke ble
anket? Når skal da ankeadgangen brukes?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Om statsråden har vondt i magen eller
ikkje i denne saka, er faktisk ganske irrelevant, men eg får
alltid vondt i magen når eg ser at born har det vondt.
Det har òg vore engasjementet mitt i denne saka. Då eg
uttalte meg i spørjetimen førre gong, uttalte
eg meg berre på bakgrunn av oppslag i media, og mi erfaring
så langt, både som statsråd og tidlegare
stortingsrepresentant, er at dersom ein berre uttalar seg på bakgrunn
av oppslag i media, har ein ikkje heile biletet av ei sak.
Eg har fått rapport frå fylkesmannen,
som er den som òg har tilsyn med barnevernsarbeidet i Moss
kommune. Eg har fått ein brei rapport, og eg stolar på den
rapporten eg har fått om situasjonen der. Og der veit vi
at det er mange ting å gripa fatt i. Eg har òg
fått rapport i høve til argumenta for og imot å anka
akkurat denne saka vi no snakkar om.
Eg kan gjerne streka under at eg synest dette
er ei veldig vanskeleg sak, spesielt fordi det er ein part
som brukar media som arena her, og den andre ikkje, men eg er likevel
trygg ut frå den informasjonen eg sit på. Eg har henta
inn den informasjonen eg har moglegheit til å få tak
i, og eg er trygg på at det som dei har gjort i fylkesnemnda
i Østfold, er til beste for barnet.