Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til justisministeren:
«I 1997 ble det satt i gang et prøveprosjekt
med sikkerhetsalarmer til voldsutsatte kvinner. Denne ordningen har
vist seg å fungere godt for de 300 kvinnene som har fått
alarmen. Alarmpakken er likevel ikke god nok fordi den mangler mobiltelefon
og telefonsvarer og derfor ikke kan brukes ute.
Vil statsråden ta initiativ til å utvide
pakken, og vil statsråden gjøre ordningen permanent?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Voldsalarmprosjektet er blitt til gjennom
et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet
og Justisdepartementet, etter et opprinnelig initiativ fra det som den
gang var Likestillingsombudet, nåværende Kompetansesenter
for likestilling. Ordningen ble iverksatt 1. september 1997 og har
vært i drift i drøyt to år. Per 22. november
hadde i alt 550 personer hatt alarm i perioder av vekslende lengde.
I dag har 161 personer alarmer utplassert. Dette tallet har vært
tilnærmet stabilt det siste året.
Justisdepartementet er i ferd med å evaluere
prosjektet. Gjennomgående er tilbakemeldingen fra alle
aktører positive. Det rapporteres om økt trygghet
og bedret livskvalitet for trusselutsatte som har fått
tildelt alarm. Politiet er også fornøyd med voldsalarmene.
Alarmene blir sjelden utløst, noe som tyder på en
betydelig forebyggende effekt.
På grunnlag av de positive erfaringene
har jeg besluttet at ordningen med voldsalarmer skal videreføres,
og muligheten for å utvide alarmenes rekkevidde vil også bli
vurdert. Dette kommer til uttrykk i handlingsplanen som tar opp
vold mot kvinner og vold i samliv, som blir forelagt Stortinget
i morgen.
Når jeg sier at vi vil vurdere rekkevidden,
er ikke det et spørsmål om vi bør gjøre
det, men hvordan vi kan gjøre det på en best mulig
måte. For det er ulike tekniske utfordringer som vi må se
på. Men jeg er selvfølgelig vel kjent med det
trygghetsbehovet mange også kan føle når de
er i det offentlige rom, og som vi på mange måter gjennom
kraftfulle vitneutsagn har fått tett inn på livet den
senere tid.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg oppfatter det som veldig positivt, og jeg
oppfatter det også slik at dette er et område
som justisministeren tar på alvor. Jeg er veldig glad for
at ordninga skal videreføres. Jeg er også veldig
glad for at han vurderer å utvide den til det offentlige
rom, for det er jo slik at så lenge alarmen ikke kan brukes
i det offentlige rom, begrenser det kvinners bevegelsesfrihet. Spesielt
gjelder det kvinner med barn, og det er jo svært uheldig,
for å si det mildt.
Nå er også jeg kjent med
at det her er en del tekniske problem, men de tekniske problemene
er jo løst i Sverige og Danmark, ettersom jeg forstår.
I Sverige finnes det en ordning hvor man med noen tastetrykk på en
mobiltelefon får forbindelse med alarmstasjon, og denne
forbindelsen lar seg ikke avbryte av den som utøver volden.
Jeg vil utfordre justisministeren til å se på erfaringene
fra Sverige, for jeg oppfatter det slik at han i hovedsak er enig
med meg.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Valle og jeg er med i en felles
mobilisering i Norge hvor vi støtter mennesker som ofte
har følt seg usett, eller til og med sett bort fra – som
kanskje er mye verre – og oppmuntrer dem til å komme
fram, og jeg skal selvfølgelig ta med meg de erfaringer
som finnes andre steder. Nå er det jo slik at jeg er tidligere
samferdselsminister og tidligere eier av Telenor, så jeg
skal nok med betydelig kraft etterspørre de tekniske muligheter
som foreligger, slik at de skal komme fram.
Vi har altså hatt noen kraftige vitnemål
i denne saken, og vi bruker to av disse, som stod fram offentlig,
som sakstilfeller for å gjennomgå dem i departementet
og i samarbeid med alle de organer vi har samarbeidet med, for å stille
det helt nærgående og pågående
spørsmål: Hva lærer vi av dette, og hva
gjør vi med dette? Det er slik her i landet at når
noe er virkelig nærgående og pågående, gjør
det inntrykk på oss alle. Representantens spørsmål rammer
meg både i hodet og i hjertet samtidig. Jeg mener vel å gi
uttrykk for med dette svaret og den handlingsplanen som framlegges
gjennom media i dag, og som Stortinget får, at vi viser
handlingsvilje i Regjeringen.
Ågot Valle (SV): Handlingsplanen kan vi nok komme tilbake til
og kommentere. Jeg er veldig glad for den holdningen som justisministeren
viser.
Men det er et annet problem jeg gjerne vil
ta opp, nemlig at det er et misforhold mellom antall alarmer som er
utlevert, og det vi vet om omfanget av vold mot kvinner. Det vi
også vet, er at det er ulik behandling fra politikammer
til politikammer. Det som er ganske typisk, er at ved de politikamrene
hvor man virkelig tar vold mot kvinner på alvor, som f.eks.
Bergen politikammer, er det lett å få alarm, mens
vi på andre politikammer får høre at det
er vanskelig å få alarm. Det viser jo at her trengs
det mer informasjon, både til politi, til krisesenter,
til de som er ofre, helsevesen osv., osv. Jeg vil gjerne utfordre
statsråden og spørre, om han kan bekrefte én
ting: Det er vel ikke slik at det er budsjett det står
på hvorvidt kvinner skal få utlevert voldsalarm
eller ikke?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vurderer ikke dette primært som
et budsjettspørsmål. Jeg vurderer det som et spørsmål
som må vurderes opp mot den konkrete situasjonen, og jeg
vil selvfølgelig følge opp saken med et slikt
utgangspunkt. Gjennom den handlingsplanen vi har framlagt, som det
er vist til her i dag, vil vi også forvisse oss om at vi
får en spredning av de gode eksempler og den gode handlekraft
i hele rettsapparatet som jeg har ansvaret for, og spesielt i Politi-Norge.
Da er mitt inntrykk at det er en høy motivasjon til å gjøre
det. Jeg kan nevne som en konkret informasjon her at på vårens
politimestermøte vil ett av temaene til gjennomgang nettopp
være vold mot kvinner og vold i samliv som en del av dette, slik
at vi skal være sikker på at den kulturen som
er god mange steder, også blir god gjennomgående
i hele landet. Jeg tror det er vilje til det, men jeg tror det også trengs
en god spredning av de viktigste erfaringene for å få det
til.