Ågot Valle (SV): Vi fortsetter på temaet vold mot kvinner.
Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:
«Medieoppslag har igjen vist at kvinner
som er utsatt for vold, ikke får nødvendig oppfølging
fra politiet, til tross for at vold mot kvinner er et av våre
mest alvorlige samfunnsproblem. Sverige har hatt et eget kvinnevoldsutvalg
der politiet ble trukket inn i arbeidet. Dette har ført til
endrede holdninger til slike saker hos politiet.
Vil statsråden ta initiativ til opprettelse
av et utvalg som kan se på ulike virkemidler mot vold mot
kvinner i et helhetsperspektiv, og der ulike aktører deltar?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen bestemte i april 1998 at det skulle
nedsettes en tverrdepartemental arbeidsgruppe mellom Justisdepartementet
og Barne- og familiedepartementet for å utrede tiltak mot
vold og overgrep. Senere kom også Sosial- og helsedepartementet
med i gruppen.
Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i såkalt
privat vold med hovedvekt på vold og overgrep mot kvinner
utført av ektefelle/samboer. Gruppen har sett
nærmere på volden, dens årsakssammenhenger
og områder hvor det i dag er mangelfulle kunnskaper. Arbeidsgruppen
har utarbeidet en handlingsplan med tiltak for å motvirke
volden og bedre ofrenes stilling, samtidig som den har vurdert tiltak
rettet mot overgriperen. Planen er nå sluttført
og vil bli oversendt Stortinget torsdag den 25. november.
Voldsproblematikken krever en bred tilnærming
hvor flere instanser inngår forpliktende samarbeid. Tyngdepunktet
i sakene, som eksempelvis kan være helsemessige forhold,
kompetanse, lovverket, politiet eller krisetiltakene, har i dag
ofte avgjort hvor sakene har blitt forankret.
For å sikre en slik bred og generell
oppfølging av voldsproblematikken, er det i handlingsplanen
foreslått å legge et koordinerende ansvar for
statens videre arbeid mot vold til ett departement. Justisdepartementet
har i dag hovedansvaret for bekjempelse av kriminalitet, og det
synes naturlig at dette departementet tillegges et slikt koordineringsansvar.
Arbeidet bør i hovedsak rettes mot forebyggende arbeid,
strafferettslig oppfølging samt tverretatlig samarbeid
med sikte på hensiktsmessig og samlet ressursutnyttelse.
Det er i handlingsplanen foreslått at det opprettes en
stilling som tillegges et slikt koordinerende ansvar, og at det
i tillegg etableres en tverrdepartemental samordningsgruppe. Sammensetningen
av denne bør variere alt etter hvilke spørsmål
som skal behandles.
Spørsmålet om å opprettet
et eget kvinnevoldsutvalg har blitt vurdert i forbindelse med planen.
Etter arbeidsgruppens oppfatning vil en koordinatorstilling, sammen med
en departemental samordningsgruppe, svært langt på vei
ivareta de oppgavene som tenkes tillagt et eventuelt kvinnevoldsutvalg.
Videre er Kompetansesenter for voldsofferarbeid besluttet videreført
i tre år og vil få tillagt særlige oppgaver
når det gjelder arbeidet mot vold mot kvinner og ivaretakelse
av deres interesser som ofre for mishandling. Kompetansesenteret
er tiltenkt en viktig rolle i departementenes samlede innsats mot
vold og vil bli et viktig samarbeidsorgan for den koordineringsenheten
som er foreslått opprettet i Justisdepartementet. Dette sammen
med de tiltakene som for øvrig foreslås, gjør
at arbeidsgruppen ikke har funnet det hensiktsmessig å foreslå opprettet
et eget kvinnevoldsutvalg. Jeg vil ellers, som ansvarlig statsråd
i Justisdepartementet, fortløpende vurdere resultatene
av handlingsplanen for å være sikker på at
både dokumentasjonen av kvinnevold og handlinger mot kvinnevold
virker.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er sjølsagt glad for at Regjeringa
nå legger fram en handlingsplan for å motvirke
vold mot kvinner. Jeg betrakter det som et resultat av det mangeårige
arbeidet som en rekke frivillige organisasjoner, ikke minst kvinneorganisasjoner
og krisesenterbevegelsen, har gjort. Men hvis vi ser på mandatet
til den gruppa som har utarbeidet denne handlingsplanen, ser vi
at den tar utgangspunkt i privat vold og overgrep utført
av ektefelle eller samboer. Det er en viktig del av det. Men så er
det en rekke mangler. Vi kan se på oppslaget i VG i dag:
Hva har Regjeringa tenkt å gjøre i forhold til
de mest marginaliserte, de prostituerte, de som blir utsatt for
den aller mest fornedrende og grove volden? Hva har Regjeringa tenkt å gjøre
med den økende volden overfor innvandrerkvinner, og vil
den se på hva slags tvangstrøye treårsregelen
er for innvandrerkvinnene? Jeg stiller disse spørsmålene,
for dette er komplekse spørsmål, som må tas
på alvor.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten har helt rett i at det er all
mulig grunn til å rose kvinneorganisasjoner, andre frivillige
organisasjoner og krisesenterbevegelsen for hva de har gjort. Det
har iallfall gjort inntrykk på meg, og jeg vil tro også på andre.
Det er helt rett at dette er komplekse spørsmål.
Derfor bør man se denne handlingsplanen i sammenheng med den
planen vi har laget, og som vil bli supplert før jul, som
handler om tvangsekteskap. For det er ingen tvil om at det som skjer
f.eks. i tilfelle bigami blant innvandrere – selv om det
ikke er av stort omfang – og tvangsekteskap, handler i
praksis, skåret gjennom alt, i hovedsak om vold mot kvinner.
Det er det det handler om. Gjennom de ulike handlingsplanene legger
vi nå nettopp opp til å se kompleksiteten. Vi
vil også, når vi kommer tilbake til Stortinget
i forbindelse med Seksuallovutvalget, se på de prostituertes
situasjon. Ved nå å legge et koordineringsansvar
i Justisdepartementet, går vi et skritt videre enn et utvalg,
vi plasserer et politisk ansvar. Ved å trekke flere departementer
sammen, og det kan også være andre enn dem jeg
nevnte i sted – bl.a. med bakgrunn i det representanten
nevnte – sørger vi for at vi kan være
handlekraftige der vi skal være det.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret. Disse problemene
har vært tabubelagt i så mange år at
det fremdeles er mange ting vi ikke vet og ikke forstår
når det gjelder årsak til vold og hva det er som
driver menn til vold. Derfor er det kjempeviktig ikke bare å sette
ned et statssekretærutvalg, og ikke bare å ha
et koordineringsutvalg – det er bra, men ikke
bare det – men å få sammen alle de miljøene
som kan drive forskning framover, som kan komme med tiltak, og som
både vurderer de tiltakene som er, og ser om det trengs
nye tiltak. Dette er et problem som vi begge er enige om er tabubelagt,
som er komplekst og som aller mest er med på å holde
kvinner på plass, i en underordnet stilling. Derfor blir
vi så engasjert i forhold til dette. Jeg ber statsråden
igjen vurdere et Kvinnofrid-utvalg, et kvinnevoldsutvalg (presidenten klubber),
som kan gå lenger og ta problemene enda mer på alvor
enn det et koordinerende utvalg gjør.
Statsråd Odd Einar Dørum: Med all respekt kan jeg ikke se at et eget
utvalg kan bli mer handlekraftig og viktigere enn om en skaper et
forpliktende samarbeid mellom statsråder som står
politisk ansvarlig for det som skjer. Det handler dels om den handlingsplanen
vi har snakket om nå, om kamp mot tvangsekteskap, som jeg definerte
som i hovedsak å være vold mot kvinner, selv om
det også er noen unge menn som rammes av dette, og jeg
er enig med representanten i at vi har marginaliserte grupper som
vi skal se mer på. Så jeg tror jeg kan si at det
er det et meget sterkt engasjement i Regjeringen og blant de berørte
statsråder for å følge opp. Jeg er likevel ikke
blind for at det kan finnes andre tiltak vi trenger. Finner vi at
vi gjør det, skal jeg love at vi også skal gjennomføre
det, fordi vi er opptatt av å handle og få til
de gode handlinger. Vi har lært veldig mye av dem som har skapt
de handlingene. Selv føler vi at vi har brakt oss et skritt
videre i systematiseringen, og jeg er enig med representanten i
at det er mye som nå er i ferd med å komme ut
i det åpne, som man ofte har jobbet med i stillhet. Det
kan være vold mot kvinner i samliv, det kan være tvangsekteskapsdebatten.
Dette er et gyllent øyeblikk, som vi bare må holde
tak i, og representanten kan regne med at jeg har dypt engasjement
i det.