Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Hva gjør statsråden
for å fremme likestilling i det norske skoleverket?»
Statsråd Jon Lilletun: Å fremje likestilling i skuleverket er eit
overordna utdannings- og forskingspolitisk mål.
Opplæring og utdanning skal leie til
at jenter og gutar, kvinner og menn får same rettar, plikter
og moglegheiter i utdanning, familieliv, arbeidsliv og samfunnsverksemd elles.
Arbeidet med likestilling står i dag
overfor ei rekkje utfordringar. Dei utfordringane kunnskapssektoren
generelt står overfor, gjeld også i stor grad
for arbeidet med likestilling. Spesielt kan nemnast
demografiske endringar
ny teknologi og nye medium
endringar i arbeidsmarknaden
endringar i sosiale strukturar og verdiar
internasjonalisering og globalisering
KUF har utarbeidd eit spesielt policynotat
for likestillingsarbeidet for perioden 1999-2001. I notatet er skissert problemområde
og retningsval, og tiltak er sette i gang på ei rekkje
område. Eg kan nemne:
matematikk, realfag, teknologi og
likestilling
utradisjonelle utdannings- og yrkesval for jenter og gutar
kvinner i universitets- og høgskulesektoren
likestilling i kompetansereforma
likestilling i grunnskulen og i den vidaregåande
opplæringa
Undersøkingar viser at jenter i Noreg
ofte vel bort matematikk og andre realfag så fort det er
mogleg, og satsar lite på teknologiske fag. KUF har i samarbeid
med det kanadiske oljeselskapet Norsk Chevron sett i gang eit landsomfattande
prosjekt om jenter og matematikk etter eit kanadisk program, Operation
Minerva.
Likestillingspolitiske utfordringar knyter
seg også til IKT. Spesielle tiltak for jenter og kvinner
vart sette i gang alt i 1997 og har vorte følgde opp heilt
sidan da, t.d. etterutdanningstilbod for kvinnelege lærarar
og landskonferansar som «D@mer og d@ta».
Det gjeld også ei rekkje skuleprosjekt, og det gjeld informasjonsverksemd, m.a.
eit inspirasjonshefte om jenter og IKT i grunnskulen. Alle desse
tiltaka vil få breiare oppfølging i tida framover.
Noreg har framleis ein sterkt kjønnssegregert
arbeidsmarknad. Trass i det høge utdanningsnivået
jenter i dag har, vel dei – og for så vidt også gutar – innanfor
eit like tradisjonelt yrkesmønster som på 1970-talet.
KUF har i fleire år arbeidd for å endre denne
situasjonen. Med heimel i mellombels forskrift om opptak til grunnutdanningar
ved statlege høgskular har departementet bestemt at kvinnelege
og mannlege søkjarar får to tilleggspoeng ved utvalde
utdanningar som tradisjonelt har vore manns- eller kvinnedominerte.
Ut frå dei same intensjonane gjennomfører
KUF i samarbeid med fire fylke eit treårig prosjekt, «Bevisste utdanningsval».
Kvinner er i dag i fleirtal på universitet
og høgskular – som studentar. Men dei er dårleg
representerte i faste vitskaplege stillingar. 1997-tal viser at
kvinnedelen blant professorane utgjer 11 pst. og blant
førsteamanuensane 24 pst. Tala er stort sett dei
same i 1999. Departementet vil arbeide hardt for å endre
denne uønskte situasjonen. Ein rapport om kvinner i akademia
er utarbeidd, og departementet kjem med forslag til endringar.
Forskingsmeldinga drøftar ei rekkje
tiltak, som øyremerking av stillingar, og ei eiga undersøking
om kvinner i akademia vil no verte gjennomført. Fleire
institusjonar har gjennomført særtiltak for å få ein
større del kvinner i faste vitskaplege stillingar.
I samsvar med kompetansereforma er innvandrarkvinnene
sin situasjon viktig. Mange av desse er analfabetar eller har svært
mangelfull utdanning. KUF har no sett i gang ei kartlegging av utdanningsnivået
hjå innvandrarkvinnene. Tilpassa opplæringsopplegg
skal så følgje denne kartlegginga.
Likestilling er integrert i dei nye læreplanane.
Denne tiltenkte gjennomsyringa treng likevel tydeleg synleggjering
i dag. KUF utarbeider no ei rettleiing i likestilling for grunnskulen
og den vidaregåande skulen. Rettleiinga vil liggje føre
til utsending til skulane i mars.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden
for hans grundige svar. Jeg er glad for at han slår fast
at det å fremme likestilling i skoleverket er et overordnet
utdannings- og forskningspolitisk mål.
Som statsråden sa, har vi i Norge
fremdeles et sterkt kjønnssegregert arbeidsmarked. Selv
om jenter i dag tar høyere utdanning, og vi vet at de også kommer
ut med svært gode resultat, ser vi at når det
gjelder yrkesvalg, er mønsteret veldig tradisjonelt.
Jeg synes det er positivt at KUF vil utarbeide
en rettledning som vil gjøre lærerne mye mer bevisst
på det å få likestillingsperspektivet
inn i skoleverket, og da er det også viktig at skolebøkene
fremstår på en slik måte at det blir
fokusert på likestilling. Men samtidig er det viktig at
det utarbeides materiell som blir målrettet mot de ulike
aldersgruppene i skoleverket. Det vil være svært
viktig at materiellet som blir brukt, på et vis dekker
opp lærere og elever.
Helt til slutt: Jeg mener faktisk også at
(presidenten klubber) – ja, det ble ikke tid til det.
Presidenten: Presidenten beklager å avbryte,
men tiden tilsier at det nå er på tide at statsråd
Lilletun svarer.
Statsråd Jon Lilletun: Statsråden vil berre svare at han
er samd i dei utdjupingane som representanten Bekkemellem Orheim
gav av mitt svar.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
25.