Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål
til samferdselsministeren:
«Med visning til at samferdselsministeren
har uttalt at prosjekta under «grusvegpakken» skal
ha svært nøktern standard, med enkel opprusting
og dekkelegging av eksisterande veg, går vegkontoret i
Møre og Romsdal inn for at dei to prioriterte strekningane,
Rv 680 og Rv 652, skal ha ei varierande vegbreidd ned til 4 meter.
Begge vegane blir karakteriserte som «smale med dårleg
kurvatur».
Meiner statsråden dette er ein riksvegstandard
som er god nok inn i eit nytt årtusen?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Oppgitte kostnader ved å legge fast
dekke på gjenværende riksveger med grusdekke viser
store fylkesvise variasjoner. Dette skyldes i all hovedsak at omfanget
av tiltak varierer, fra ren dekkelegging og forsterkning til større
omlegginger.
Samferdselsdepartementets holdning er at bevilgningen
over den nye budsjettposten Legging av fast dekke på riksveger – post
32 – skal gå til dekkelegging og nødvendig
forsterkning. Det er derfor lagt til grunn en gjennomsnittlig løpemeterpris
på 2 000 kr, som ut fra en vegfaglig vurdering
skal være tilstrekkelig til dette. Om det er ønskelig
med større utbedringer og omlegginger, må dette
vurderes og prioriteres i forhold til utbedring og omlegging av
andre riksvegstrekninger med dårlig standard innenfor den
fylkesfordelte investeringsrammen til riksvegformål, post
30.
Etter det jeg har fått opplyst, har
vegkontoret i Møre og Romsdal lagt fram et forslag til
grusvegpakke med en kostnadsramme på 164 mill. kr. Dette
er i tråd med de opplysninger som fylkeskommunen tidligere
har oppgitt, og innebærer en gjennomsnittlig løpemeterpris
på om lag 3 000 kr. Følgelig har vegkontoret
foreslått at 108 mill. kr skal dekkes over post 32 og resten
over post 30. Dersom det er ønskelig med ytterligere økning
av standarden på noen av strekningene, må dette
dekkes over post 30, både i Møre og Romsdal og
i andre fylker.
De løsninger som er valgt for de omtalte
strekningene, synes derfor å være i samsvar med
de overordnete føringer som er gitt fra Samferdselsdepartementets
side for bruk av midler fra grusvegpakken.
Petter Løvik (H): Eg vil takke statsråden for svaret, men
samtidig peike på at eg synest dette stiller den såkalla
grusvegpakka i eit litt merkeleg lys. Då den vart lansert,
vart det gitt inntrykk av at grusvegpakka skulle løyse
alle problema når det gjeld grusriksvegar.
No viser vegkontoret i Møre og Romsdal
til statsråden sine utsegner og legg opp til ei vegbreidd
heilt ned i fire meter – på ein riksveg for 1999
og framover! Dette må vel kunne karakteriserast som ein
mellombels veg, for ein veit at dette ikkje er tenleg for framtida.
Smale, svingete vegar kan ikkje vere riksvegar framover.
Eg synest heller ikkje at eg fekk eit klart
svar på det som var hovudspørsmålet mitt,
og eg vil derfor gjenta spørsmålet: Meiner statsråden
dette er ein riksvegstandard som er god nok inn i eit nytt årtusen?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg vil bare si at jeg er noe forundret over
at en representant for ett av de fem-seks fylkene som vitterlig
får ekstra midler for endelig å bli kvitt de siste
grusriksveger i Norge, klager over dette. Vi trenger ikke å gå lenger
enn til fylket i sør, Sogn og Fjordane, for å forstå at
de synes det er urimelig at man ikke får noen uttelling
fordi man allerede har utført legging av fastdekke på sine
grusriksveger.
For at Møre og Romsdal skal få anledning
til å tilpasse seg disse ekstra midlene, fordeles de således
nå over hele fireårsperioden. Som samferdselsminister
legger jeg meg ikke bort i hvordan Møre og Romsdal vil
bruke sine ordinære riksvegmidler på grusriksvegene
i tillegg til ekstra tildeling. Men når 2003 er omme, og
grusriksvegmidlene er ferdigbevilget, skal fylket ha fast dekke
på sine grusriksveger. Pengene kan ikke brukes til noe
annet. Jeg bestemmer altså verken bredde, lengde eller
utforming.
Petter Løvik (H): Eg vil igjen takke for svaret.
Det er muleg at det kan oppfattast slik at
representanten Løvik ikkje er takknemleg nok for at ein
del av dei altfor små vegløyvingane vart øyremerkte
til grusveg. Men eg synest det er litt merkeleg når statsråden,
som m.a. er ansvarleg for riksvegane i Noreg, seier at han ikkje
vil legge seg bort i den standarden som er på norske riksvegar.
Etter mitt syn er ikkje 4 meter breie riksvegar godt nok, og det
meiner eg at statsråden burde kjenne eit ansvar for.
Eg synest det ville vere rimeleg om statsråden
i svaret på eit slikt spørsmål iallfall
ville prøve å sette ein slags minstestandard,
kanskje ein Fjærvoll-standard, og seie kor låg
han meiner standarden på ein riksveg kan vere.
Igjen vil eg spørje: Er ei riksvegbreidd
på 4 meter godt nok i Noreg i framtida?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Det skulle ikke forundre meg om jeg etter
min tid i statsrådsstolen også fikk navnet knyttet
til riksvegbredde – men jeg tviler på det. Vi
har altså ikke satt noen standard når det gjelder
riksvegbredde – verken 4 meter eller noe annet – eller
-lengde. Det vi har gjort, er å lage en «grusvegpakke» for å bli kvitt
de norske grusriksvegene over fire år – og det
skal vi gjennomføre. Vi bevilger 100 mill. kr
pr. år til dette og har gitt en standardpris, og så må fylkene
ut fra norsk vegstandard finne ut om de er tjent med å bruke
sine ordinære midler til å fullføre løsningen.
Hvis de finner ut at de ikke er tjent med det, kan de selvfølgelig
finne andre løsninger, men ansvaret ligger lokalt på fylkesnivå,
hos vegsjefene og hos de nødvendige vegutvalg i fylket.
Jeg vil tilrå at Møre og
Romsdal nyttiggjør seg pengene maksimalt og får
en god løsning. Det er egentlig det Møre og Romsdal
har bedt om, og det er det ønsket vi oppfyller.
Presidenten: Presidenten vil slå fast
at standardtiden for innlegg er overskredet.