Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Flere fiskere fra Nord-Norge, blant
annet en fiskeskipper fra Tromsø, har i en årrekke
tatt til orde for at bestandsforvaltningen av fisk er feil, og de
har for lengst spådd den bestandssituasjonen vi nå står
overfor. Fiskerne hevder at det er helt feil å fastsette
kvotene i tonn og ikke i individ. Videre hevder de at den eneste
løsningen på dagens bestandsproblem er å stenge
oppvekstområdene.
Er statsråden enig i dette, og hva
gjøres eventuelt fra Fiskeridepartementets side for å evaluere
forvaltningssystemene?»
Statsråd Peter Angelsen: Det er ingen prinsipiell forskjell på kvoter
gitt i antall individer og kvoter gitt i tonn. En kvote i tonn blir
beregnet ut fra et bestandsgrunnlag i antall fisk. En kvote i antall
individer måtte sannsynligvis også uttrykkes i
ventet fangstvekt, ettersom kvoten skal fordeles mellom parter med
ulik tilgang på stor og liten fisk.
Når det gjelder problematikken med
utkast av småfisk, vil motivasjonen for slik atferd bli
større dersom det kun er antallet landete individer som
blir avregnet mot kvoten.
Dagens torskereguleringer tilstreber langt
på vei stenging av oppvekstområder. Gjennom et
overvåkningsprogram for fiskefelt, med åpning
og stenging av felt, blir områder med høy innblanding
av småfisk stengt for lange perioder. Programmet dekker
både kysten, Barentshavet og fiskevernsonen ved Svalbard.
Dette er imidlertid et langsiktig tiltak som først får
effekt når den fisken vi har beskyttet på denne
måten, har vokst opp og gitt sitt bidrag til oppbyggingen
av bestanden og er fiskeklar. Vi forventer at dette vil gi ytterligere
effekt fremover i form av vern av fisk under minstemål
og på den måten bidra til gjenoppbygging av bestandene.
Fiskeridepartementet søker til enhver
tid å evaluere forvaltningssystemene i den hensikt å bli
bedre. Blant annet er erfaringer fra tidligere års fiske
ett av elementene som legges til grunn ved fastsettelse av nye bestemmelser
om deltakelse i og utøvelse av fisket.
Jeg vil i denne forbindelse også vise
til det arbeidet som Fiskeridepartementet har satt i gang med å legge
en plan for å sikre at de fastsatte reguleringer blir fulgt
opp i det praktiske fiskeriet. Norges Fiskarlag vil nå i
samarbeid med Fiskerinæringens Landsforening og fiskerimyndighetene
ta initiativ til en konferanse hvor søkelyset skal settes
på sammenhengen mellom ulike reguleringsformer og de kontrollproblemer
som oppstår.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har i mitt spørsmål vist
til den bekymring som fiskerne lenge har signalisert. Høsten
1996 skrev fiskeskipper Håkon Jensen et leserinnlegg i
bladet Nordlys, hvor han påpeker de høye kvotene
for 1997 og hva dette betyr i uttak av individ. Han spår
i samme innlegg at totalkvoten av torsk av denne grunn kan bli dramatisk
redusert fra år 2000, noe som vi nå ser.
Mange fiskere uttrykker nå igjen stor
bekymring for at den fastsatte torskekvoten er for høy.
Kan vi risikere at vi nå skaper et uoverstigelig problem
ved ikke å gå tilstrekkelig nye veier i forvaltningen
av fisk og samtidig ta signalene fra fiskerne opp på en
mer grundig måte?
Statsråd Peter Angelsen: Som jeg sa i mitt innlegg, er det å sikre
oppveksten av ungfisken et av de viktigste forvaltningsgrep som
vi har i dag, med avstengning av betydelige områder av
Barentshavet og Svaldbardsonen. I vår var også store
deler av Finnmarkskysten innenfor fiskerigrensen sperret for drift
med snurrevad. Det viser at dette spørsmålet blir
tatt på alvor.
Jeg er kjent med at det kommer ulike utspill
fra fiskerne. Det å gå over til forvaltning i
antall individer i forhold til vekt har vært vurdert. Det
er innspill som har kommet gjennom mange år. Men resultatet
av evalueringen er at det faktisk vil være et dårligere
forvaltningsregime, spesielt fordi det gir grunnlag for at det kan
bli enda mer utkast av småfisk. Fiskerne selger tross alt
fisken etter vekt, og det er det som vil være avgjørende
for den reaksjonen som vil være på feltene.