Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Norge har igjen sendt forslag til
CITES om nedlisting av vågekval. Forslaget skal
behandles på COP-møtet i Nairobi i mars neste år.
Nedlistingen vil muliggjøre internasjonal handel med kvalprodukter
akseptert av alle CITES-land. Næringen er opptatt av et
positivt resultat, men resultatet kan godt bli et nei til nedlisting.
Dersom det skulle det bli et ja til nedlisting,
vil statsråden da åpne for eksport, og hvordan
ser statsråden på situasjonen dersom det blir
nei til nedlisting?»
Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at CITES står
for Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter.
Formålet med konvensjonen er å beskytte
truede dyr og planter. Dette skjer ved å regulere handel
og privat inn- og utførsel av slike arter. Arter som omfattes
av konvensjonen, er oppført på tre forskjellige
lister. Liste I omfatter de mest truede artene og innebærer
at handel i praksis er forbudt. Vågehval er i dag ført
på liste I – dette til tross for at bestandene
av vågehval i våre områder helt klart
ikke er truet av utryddelse.
Under CITES-møtet i 1997 oppnådde
Norge bred støtte, m.a.o. simpelt flertall for sitt forslag
om å tillate handel med vågehvalprodukter. Vi
fikk dessverre likevel ikke det nødvendige 2/3
flertall for fjerning av vågehval fra listen over truede
arter.
Norge har nå sendt et nytt og ytterligere
bearbeidet forslag til CITES om å overføre bestandene
av nordøstatlantisk og sentralatlantisk vågehval
fra liste I til liste II. Saken skal behandles på det kommende
partsmøte i Kenya 10. – 20. april 2000.
Det norske forslaget om nedlisting er begrunnet
med at de biologiske kriteriene for å beholde disse to
artene på liste I ikke er oppfylt. Den forskning som er
gjort bl.a. innenfor Hvalfangstkommisjonens vitenskapskomite, viser
klart at det ikke er grunnlag for å beholde vågehval
på liste I.
Når det gjelder situasjonen dersom
det skulle bli et ja til nedlisting, og om jeg da vil åpne
for eksport, vil jeg si at det er jo nettopp dette norske myndigheter
arbeider for. Det viktigste nå er at vi arbeider på en
bred front og i ulike sammenhenger for å skape forståelse
og støtte for det norske nedlistingsforslaget. Vi har med
hensyn til forslaget fokusert på å oppnå et
positivt resultat for norsk hvalfangstnæring. Uansett resultatet
etter partsmøtet i CITES er dette en situasjon som vi da
må ta stilling til med hensyn til norsk eksport. Det avgjørende
vil selvfølgelig være om det er markeder som er åpne
for import av produkter av vågehval. Men situasjonen må drøftes
nærmere der og da.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Men jeg er ikke fornøyd,
fordi det var ikke noe klart signal om at det blir åpnet
for eksport hvis vi får et ja. Svaret var heller at det
blir status quo om svaret blir så vel ja som nei.
CITES står også for to ord
til som statsråden ikke nevnte. CITES står for
bevaring av flora og fauna. Statsråden sa at det som står
på liste I, er det i realiteten forbudt å handle
med. Det er ikke forbudt å handle med det for de land som
har reservert seg i henhold til de konvensjonene som gjelder også for
CITES. Det er ikke forbudt å handle med land som ikke er
medlem av CITES, og heller ikke forbudt å handle med andre
land som også har reservert seg. Norge har reservert seg,
og vi har full rett til å handle. Dermed blir spørsmålet
like ubesvart.
Når vi nå eventuelt får
et ja i CITES, skal vi da åpne for eksport? Det vil jeg
gjerne ha svar på. Hvis vi får ja i CITES, vil
departementet da si ja?
Statsråd Peter Angelsen: Jeg vil gi som svar til representanten Bastesen
at det er normal forvaltningsprosedyre og at man ved en politisk
beslutning vurderer enhver situasjon den dagen man skal ta beslutningen,
og ikke måneder på forhånd sier hva beslutningen
vil bli, uansett hva situasjonen måtte være. Det
jeg sa i mitt svar, var at det arbeidet som vi gjør nå,
og formålet med å ta saken opp på nytt
i CITES, er nettopp å få til en normal forvaltning
av vågehvalen, slik at vi kan ha en normal, tillatt åpning
for eksport.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg konstaterer at Regjeringen og departementet
er mer restriktive i sine standpunkter enn det CITES måtte være.
Jeg regnet med at det ville være en naturlig konsekvens
hvis CITES sier ja, at den norske regjeringen også ville
si ja. Men så er altså ikke tilfellet.
Jeg har et spørsmål til som
jeg synes er enda viktigere, men som ikke har vært berørt
så mye. Det arbeides sterkt i landene rundt CITES – spesielt
fra vår store venn på vestsiden med den lange
hatten og skjegget – for å få fisk på listen
over truede dyrearter. Jeg har lyst til å stille spørsmålet:
Hva gjøres fra Norges side for å forhindre at også fisk
kommer på samme listen som kval?
Statsråd Peter Angelsen: Dette er et nytt spørsmål, det
ligger ikke i det hovedspørsmålet som er stilt,
men jeg vil forsøke å svare.
Det er ethvert demokratisk lands rett i en
demokratisk organisasjon å ta opp saker. Det som fra norsk
side vil være standpunktet, er å ta stilling til
de sakene som kommer opp i CITES, og ha en formening om dem.
Noe mer kan jeg ikke si her og nå,
men om fisk skulle komme innenfor CITES" arbeidsfelt, kan
jeg ikke se at det i våre områder skulle være
fiskearter som det i så fall ville være grunnlag
for å ta opp og få listet i CITES.
Øyvind Korsberg hadde
her overtatt presidentplassen.