Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til
til fiskeriministeren:
«Årets torskekvote er på nytt
dramatisk redusert fra toppnivå for få år
siden. Det kommer stadig påstander om feil i fangstdata,
leverte kvantum og skjult beskatning slik at modellene forskerne
bruker, ikke fungerer. Det må nå nedsettes en
uavhengig gruppe som kan forske på dette problemet, i stedet
for som nå, kun konsentrere innsatsen om etterforskning
av påståtte ulovligheter.
Vil statsråden ta initiativ for å få nedsatt
en slik uavhengig forskergruppe for å komme til bunns i
problemet?»
Statsråd Peter Angelsen: For det første vil jeg informere
om at totalkvoten for norsk arktisk torsk for år 2000 nå er
fastsatt til 390 000 tonn. I tillegg kommer 40 000 tonn
norsk kysttorsk. Den norske andelen vil for neste år utgjøre
193 400 tonn, mot 236 500 tonn for inneværende år.
Sjøl om dette innebærer en betydelig reduksjon,
er dette atskillig mindre dramatisk enn om vi hadde benyttet den
opsjonen som ville brakt gytebestanden opp på føre
var-nivået allerede i år 2001, og dermed gitt
et fangstuttak totalt på 110 000 tonn neste år.
Havforskningen står foran store utfordringer
knyttet til en bærekraftig forvaltning av havets ressurser.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 1999 bevilget midler
til igangsetting av forprosjekt for bygging av et nytt havforskningsfartøy.
Det er i neste års budsjett inne midler til oppstart av
bygging av det fartøyet. Et nytt og topp moderne fartøy
med den forbedring av forskningsverktøyet dette innebærer,
vil ha stor betydning for den fremtidige havforskningen.
En planleggingsgruppe med deltakelse fra Havforskningsinstituttet,
Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen la i april i år
frem en rapport med tittelen «Hvordan beregning og framskriving
av fiskebestander kan forbedres». Her er bl.a. skissert
tiltak for å redusere usikkerhet og feilkilder i fangstdata
og prøvetakingsdata. Her tas det sikte på å fremskaffe
fangstanslag som er uavhengige av den offisielle fangststatistikken.
Det er foreslått deltakelse fra Havforskningsinstituttet,
Kystvakten, Kontrollverket, salgslag og ekspertise på statistiske
undersøkelser. Torsk i Barentshavet har høy prioritet
i disse planene. En øremerket bevilgning på statsbudsjettet
skal bl.a. dekke deler av dette.
Uansett verktøy må vi være
villig til å tenke nytt i forhold til havforskningen. Kanskje
kan det være slik at havforskningsmiljøet kan
hente ytterligere impulser til sitt arbeid fra andre fagmiljøer
og fra det som er utviklet av metoder og innfallsvinkler på andre
samfunnsområder. Sjøl om havforskerne i dag har
et betydelig samarbeid og kontaktnett både nasjonalt og
internasjonalt, kan det være tjenlig med ytterligere samarbeid
med andre fagområder – dette for å utvikle
teknikken og metodikken innenfor ressursforskningen. I andre sammenhenger har
vi sett hvordan en kritisk opposisjon har drevet forskningen fremover,
som f.eks. innenfor IWCs vitenskapskomite. Kanskje kan vi benytte
disse erfaringene på en positiv måte i forhold
til havforskningen, sjøl om kompleksiteten ved å fiske
på torskebestanden sjølsagt gjør at det
ikke er sammenlignbart i forhold til vågehvalen. For å utløse
en slik mulighet har Havforskningsinstituttet etablert det før
nevnte prosjekt, og forskernes muligheter til å gå dypere
inn i problematikken vil være begrenset av både økonomiske
og personellmessige ressurser.
Når det gjelder påstander
om at innsatsen i dag kun konsentreres om etterforskning av påståtte
ulovligheter, så er dette ikke riktig. I forkant av fastsettelsen
av reguleringene for utøvelsen av fisket søkes
det gjennom et utstrakt samarbeid med næringen å finne
fram til reguleringsformer som i størst mulig grad harmonerer
med det praktiske fisket. Jeg vil også her, i likhet med
i mitt svar på spørsmål 5 fra representanten
Arnesen, vise til det samarbeid som er inngått mellom myndighetene
og fiskerinæringen med planleggingen av en egen
konferanse som bl.a. skal fokusere på etterlevelse av fastsatte
reguleringer og kontroll med utøvelsen av fisket. Men det
vil alltid være slik at reguleringer vil gripe inn i den
frie utøvelsen av fisket. Jo lavere kvoter, desto
større vil inngrepet i fisket føles.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer at torskekvoten ble atskillig
høyere enn man fryktet etter forhandlingene med Russland.
Når tilrådingen var 110 000
tonn i utgangspunktet fra ICES, er vel det i grunnen svar nok med
hensyn til det statsråden sa i forbindelse med mitt forrige
spørsmål, nemlig at han ikke kunne se at det skulle
være noen arter som kunne komme på listen over
truede dyrearter i CITES. Jo, det er det vi nettopp kan
stå overfor når det gjelder torsken. Med så usikre
bestandsanslag og så store svingninger fra det ene året
til det andre må det gjøres noe dramatisk for å få rede
på hva det er som foregår. Derfor har jeg skissert
en løsning i mitt spørsmål.
Jeg er klar over at forskerne gjør
så godt de kan, men vi står overfor en dramatisk
situasjon i og med at vi ikke vet sikkert hva de driver på med.
Når det er leveringsdata som legges til grunn, nytter det
ikke å bygge nytt forskningsfartøy.
Statsråd Peter Angelsen: La meg først si at nivået
på 110 000 tonn, som var en av opsjonene fra ICES, er blitt misbrukt
ved at det er blitt sagt at det er det nivået som er betraktet
som et bærekraftig uttak av bestanden. Forskerne har gitt
ulike opsjoner, brukt ulike uttaksmodeller, for å angi
resultatet når det gjelder veksten i bestanden. Kvoten som
er fastsatt til 390 000 tonn innebærer at gytebestanden vil øke
til neste år, og en har med ca. 70 pst. sannsynlighet anslått
at den vil være over 500 000 tonn allerede i 2003, altså over
det som er betraktet som det bærekraftige nivå.
La meg også si at nivået
på 500 000 tonn for gytebestanden som nå er satt
som et bærekraftig nivå, er et relativt høyt
nivå i forhold til den historiske størrelsen man
har hatt på gytebestanden. Slik sett vil det fisket som
skal igangsettes neste år, forutsatt at de anslag som forskerne
har gitt, er riktige, være godt innenfor et bærekraftig
forvaltningsnivå.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er helt enig med statsråden i
at tallet 110 000 tonn er blitt misbrukt av media. Forskerne gav
flere opsjoner, og den kvoten som man nå er kommet fram
til er vel innenfor de rammene man kan anta er forsvarlig.
Men det er bare en gang slik at CITES, Den
internasjonale hvalfangstkommisjonen og en rekke internasjonale
organisasjoner styres av ekstreme miljøvernorganisasjoners
uttalelser, påvirkning og lobbyvirksomhet, som igjen styres
av media. Derfor er jeg så bekymret for at det ikke er
skikkelige og pålitelige data når forskerne legger fram
sine anslag. Det vi har å holde oss til i dag, er for usikkert.
Derfor må det gjøres en kraftinnsats. Det er ikke
nok bare å bygge et nytt forskningsfartøy, her
må hele problematikken gjennomgås.
Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at det er mange opinionsgrupper
internasjonalt som fokuserer på hvordan forvaltningen av
ressursene skjer både i havet og på land. Men
vi vet av erfaring fra vågehvalforvaltningen at det kun
er gode nok forskningsresultater som kan drive tilbake påstander
som ikke er riktige. Det legges opp til, som jeg sa i mitt første
svar, at havforskningen skal evaluere sitt arbeid hvert år,
og det legges opp til et stort program for å forsøke å gjøre
forskningen bedre og det skal foregå ved siden av den årlige,
repeterende forskningen de driver med. Det er tross alt det å gjøre verktøyet
bedre, gjøre modellene som de forsøker å beregne
bestandene etter, bedre, som er den eneste veien å gå.
Og for at man skal ha best mulig verktøy å arbeide med,
må man også ha fartøy som kan gå på havet,
og som kan gjøre en skikkelig jobb. Derfor er det i denne sammenhengen
viktig at man bygger et nytt havforskningsfartøy.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens
kart ferdigbehandlet.