Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ingvald Godal til justisministeren, vil bli besvart
av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av justisministeren.
Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Kari
Lise Holmberg.
Kari Lise Holmberg (H): Jeg tillater meg å ta opp følgende
spørsmål på vegne av representanten Ingvald Godal:
«Skogsleirane i Vrådal og
Fyresdal har i lengre tid gjeve gode soningsalternativ der dei innsette
driv fysisk arbeid i frisk luft til beste både for kropp
og sinn sett i høve til meir lukka soning. Leirane er godt
integrerte i lokalsamfunnet, og skal vera svært billige
i høve til andre former.
Kva vil statsråden gjera for å trygge
framtida til denne soningsforma og desse leirane?»
Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at skogsforlegningene under Skien
og Arendal kretsfengsler gjennom mange år har vært
en del av soningsalternativene. Kjernen i opplegget har vært
at innsatte etter søknad har kunnet avsone relativt korte
dommer i åpne leire mens de utførte ulike typer
skogkultiveringsarbeid for lokale skogeiere.
For enkelte grupper innsatte har åpenbart
skogsarbeid blitt oppfattet som en god og meningsfull måte å gjennomføre
straffen på. Dette indikeres bl.a. gjennom lav sviktprosent.
Det finnes derimot ikke noe forskning som sier noe om slik soning
er bedre eller dårligere i forhold til fortsatt kriminalitet
og tilbakefall.
De siste årene har det vært
vanskelig å finne innsatte som har ønsket et slikt
soningsalternativ, og det har derfor vært en lav kapasitetsutnyttelse
og dermed en lite effektiv ressursbruk. Skiensleiren har derfor
i en periode vært midlertidig stoppet.
Dette har foranlediget at departementet har
startet en vurdering av skogsforlegningenes fremtid. Det er gjennomført
en bred innhenting av synspunkter fra berørte instanser,
som kommune og skogeiere, og fra etatens egne organer. Det har kommet
inn mange synspunkter og vurderinger, som delvis knyttes til lokale
arbeidsplasser, delvis til næringshensyn og delvis til
kriminalomsorgsfaglige forhold.
Disse synspunktene vil være en del
av beslutningsgrunnlaget når departementet i disse dager
tar en beslutning om skogsforlegningenes fremtid.
Kari Lise Holmberg (H): Jeg takker for svaret, som ikke inneholdt
så veldig mye nytt i forhold til tidligere argumentasjon.
Jeg merket meg imidlertid at saken skal til en snarlig avgjørelse,
og det tror jeg er viktig i forhold til den usikkerheten som denne
saken har skapt.
Jeg har lyst til å gå litt
mer inn på en ting som jeg syns står sentralt
i dette. Det er nemlig kommet fram, også i møte
med departementet, at Skien kretsfengsel ikke hadde behov for en
skogsleir, og at de ikke hadde den typen innsatte som kunne nyttiggjøre
seg soning ved en slik åpen avdeling. Begrunnelsen for
nedlegging av skogsleirene har vært at Skien kretsfengsel
ikke har hatt nok innsatte til åpen soning, og det vises
til at dagens innsatte ikke vil sone andre steder enn i et nytt,
moderne kretsfengsel der de har egne rom med bad og fjernsyn med flere
kanaler.
Da er jeg interessert i å spørre:
Mener statsråden at det at de åpne plassene kan
velges bort til fordel for mer bekvemme steder, er argumenter som
kan vektlegges? Jeg syns svaret til statsråden bar veldig
mye preg av ønske.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan bekrefte at det vil bli foretatt en
snarlig avgjørelse i denne saken. Det har vært foretatt
en høring, og det er lagt en del momenter til grunn for
den vurderingen som departementet nå skal foreta.
Jeg vil nevne noen av de kriteriene som legges
til grunn, og som ikke går i en slik retning som representanten
her antyder. For eksempel: Er det gunstig å gjennomføre
korttidssoning geografisk relativt langt fra de samfunnene de innsatte
skal løslates til, gir skogsarbeidet de innsatte en arbeidskompetanse
som er relevant for det framtidige arbeidsmarked, vil skogsforlegningene
trenge ytterligere ressurstilførsel for å kunne
fortsette, er de lange transportene fra moderanstaltene effektiv
ressursbruk, kan denne gruppen korttidssonere få en relevant åpen
soning innenfor andre anstalttyper, og hvordan blir balansen i soningsalternativene
i de regionene som opprettes i nær fremtid? Dette er bare
noen av de spørsmålene som departementet har som
bakgrunn for sin beslutning i saken.
Kari Lise Holmberg (H): Kort til et ønske før den endelige
beslutningen tas.
Vi snakker om rehabilitering og tilbakeføring
til samfunnet, og vi vet hva det betyr for et menneske å kunne utføre
et arbeid i frisk luft og sunne omgivelser. Jeg håper dette
vil vektlegges i den videre beslutningsprosessen. Det skal ikke
bare være snakk om hva den enkelte ønsker, men
om å ha en fornuftig holdning til måter å sone
på.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for det ønsket,
og for behovet for rehabilitering og tilbakeføring til
samfunnet og at man kan sone i åpne omgivelser.
Nå er jo ikke jeg justisminister.
Men jeg skal bringe med tilbake representantens anmodning om at
det bør fattes en fornuftig avgjørelse i saken,
hvilket jeg er helt sikker på vil bli gjort.