Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til kommunal-
og regionalministeren.
«Ved opprettelse av asylmottak der
private operatører driver mottaket i regi av Utlendingsdirektoratet
(UDI), utbetales det fra UDI til operatøren en viss sum
som skal dekke driften etter visse regler og etter antall beboere.
Hvilke krav setter UDI til bemanningens størrelse
og kvalifikasjoner når private operatører gis
operatøransvar, og hva er årsaken til at det lokale
UDI-kontor ikke får informasjon om anmeldelser som blir
inngitt til politiet på lovbrudd begått av asylsøkere?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Ved opprettelse av statlige mottak for asylsøkere
inngår UDI avtaler med ulike operatører, som da
påtar seg ansvar for å drive mottakene etter gjeldende
retningslinjer. Driftsoperatørene kan være kommuner,
frivillige humanitære organisasjoner eller private aktører.
Ved inngåelse av disse driftsavtalene legges de samme krav
og retningslinjer til grunn for driften, uavhengig av hvem som er
driftsoperatør.
I reglementet for drift av statlige mottak
stilles det primært krav til at konkrete funksjoner ved
mottaksdriften skal dekkes, og ikke spesifikke krav til bemanningens størrelse.
I tråd med reglementets krav skal mottakene ha en ansvars-
og oppgavefordeling mellom driftsoperatøren, ledelsen,
de ansatte og beboerne som sikrer at de ulike oppgavene innenfor
det administrative, det organisatoriske og det beboerrettede arbeidet
løses på en best mulig måte. I tillegg
til disse kravene skal de ansvarlige personene for informasjons-
og aktivitetsprogrammet i mottakene og de som har ansvar for arbeidet
med barn og unge, ha fagkompetanse eller tilsvarende erfaring på disse
områdene.
Når det gjelder mulighetene til regionkontorene
i UDI til å få informasjon om politianmeldelser
av asylsøkere, er dette begrenset til situasjoner der mottaksledelsen kjenner
til de kriminelle forholdene. Ved straffbare forhold der mottaket
er den fornærmede part, skal mottakslederen anmelde
forholdet. Er den fornærmede part en ansatt eller beboer,
må disse anmelde forholdene selv. Dersom en beboer har
gjort seg skyldig i straffbare forhold i mottaket og dette er anmeldt,
skal mottaksleder sende melding om dette til UDI sentralt samt til
vedkommende regionkontor. De samme skal også motta melding om
straffbare forhold som ikke er anmeldt til politiet, og da med en
forklaring på hvorfor dette ikke er gjort.
Det er av stor betydning at politiet får
kunnskap om straffbare forhold som begås både
av asylsøkere og av andre borgere. Asylsøkere
bør i så henseende behandles på lik linje
med andre borgere som begår lovbrudd. Når andre
enn mottaket er fornærmet, skal derfor mottaket gjøre
politiet oppmerksom på straffbare forhold de er kjent med,
og, som jeg allerede har nevnt, sende melding til UDI sentralt og
til det berørte regionkontor.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer at det ikke er krav til kvalifikasjoner når
asylmottak skal bemannes. Det må etter min oppfatning være
en stor svakhet. Vi leser i avisene om folk som kommer hit til landet
med store traumer på grunn av krigsinnsats, og det kommer
ungdom som har vært barnesoldater. Er det virkelig
sånn at det ikke er behov for høyt kvalifiserte
folk til å ta seg av disse folkene, slik at det kan gjøres
på best mulig måte?
På mitt andre spørsmål
svarte statsråden at det skulle sendes beskjed til det
lokale UDI-kontoret ved lovbrudd. Han kan jo prøve å ta
en telefon til UDI-kontoret i Narvik for å få høre
hvor mange lovbrudd som der finnes registrert.
Statsråd Odd Roger Enoksen: For det første er det slik, som jeg
sa i mitt svar, at de som har ansvaret for arbeidet med barn og
unge, skal ha fagkompetanse eller tilsvarende erfaring på disse
områdene. Det er også slik at i forhold til psykiske
eller fysiske problemer som asylsøkere må ha,
brukes det både helsefaglig kompetanse og annen kompetanse
til å ta seg av slike ting.
I utgangspunktet er asylsøkere beboere
på asylmottak inntil bosetting eller tilbakereise til hjemland
finner sted, og de er i hovedsak ansvarlig for sin egen situasjon.
De bor på asylmottak som er bemannet for å ta
seg av de funksjoner som et asylmottak skal ta seg av.
Som jeg også sa, er det UDI som – under
de forutsetninger jeg la til grunn i mitt første svar – skal
varsle politiet om ulike lovbrudd, og det er viktig at asylsøkere
her behandles på samme måte som en hvilken som
helst annen borger.
Steinar Bastesen (TF): Jeg kan ikke dy meg, jeg må peke på at
en rekke steder der det er asylmottak, og spesielt når
et nytt asylmottak blir opprettet, oppstår det store konflikter
mellom lokalbefolkningen og asylantene. På mitt eget hjemsted
er det blitt et stort problem for politiet. Det forekommer knivbruk,
nedskalling, det kommer anmeldelser til politiet om alle slags brudd
på ordensregler og også andre anmeldelser.
Men ringer man det lokale kontoret til UDI i Narvik, har de ikke
en eneste anmeldelse registrert, nettopp fordi det er UDI sentralt
som blir varslet. Altså: Det er vel et ledd i UDIs praksis
om at det ikke skal gis informasjon – som statsråden
selv har svart på tidligere i spørretimen.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Økende voldsbruk er et problem på mange
områder, et problem som både sentrale og lokale
myndigheter må ta på alvor. Uansett hvem som står
for denne volden, er det en utvikling som ikke kan aksepteres. Og
en må gjøre det en kan for å skape andre
holdninger og forståelse for at dette er en utvikling som
ingen av oss er tjent med.
Jeg sa i mitt første svar og jeg gjentar
at både regionkontorene og UDI sentralt skal ha melding
når det foreligger anmeldelser av beboere på asylmottak.
Det står fast. Jeg kjenner ikke til den konkrete saken
som representanten Bastesen henviser til, men det er helt klare
retningslinjer for hvordan denne type tilfeller skal rapporteres.