Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Ved flere av våre videregående
skoler har man en mangelfull skolehelsetjeneste, eller et totalt
fravær av en slik tjeneste.
Hva kan statsråden gjøre
for å sikre våre videregående skoler
en best mulig skolehelsetjeneste?»
Statsråd Tore Tønne: Skolehelsetjenesten i videregående
skole reguleres av lov om helsetjenester i kommunene og forskrift
om helsetjenester i skoler. Forskriften har virkeområde
overfor barn og ungdom i grunnskolen og videregående opplæring.
Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, også i videregående
skoler.
I 1998 utgav Helsetilsynet «Veileder
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» med faglige tilrådinger
som også omfatter videregående skole. I veilederen
anbefales individuell veiledning og målrettet helseundersøkelse
til alle elever i 1. klasse på videregående skole
tilpasset behov og risiko. I tillegg anbefales helseopplysning om
tema som samliv, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer,
kosthold, tobakk, rus og fysisk aktivitet.
Statens helsetilsyn har tatt ut skolehelsetjenesten
for felles tilsyn i 2000. Det vil bli gjennomført tilsyn
i minimum to kommuner i alle landets fylker. Minst en av kommunene
skal ha videregående skole. Bakgrunn for tilsynet er at
en ønsker å følge opp «Veileder
for helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Skolehelsetjenesten
er en sårbar tjeneste. I tilsynsmeldingen for 1999 uttrykte Helsetilsynet
bekymring over svak prioritering av tjenesten. Jeg deler den bekymringen.
Tilsynet vil være avsluttet ved utgangen av dette året,
og det vil bli utarbeidet en felles oppsummeringsrapport på bakgrunn
av tilsynsrapportene fra fylkeslegene.
Helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn
og ungdom er et satsingsområde for Regjeringen. Opptrappingsplan
for psykisk helse 1999-2006 vil være sentral i utviklingen
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og da spesielt når
det gjelder tilbud til ungdom. For å øke innsatsen
innen det psykososiale arbeidsområdet tilrås det
i opptrappingsplanen å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten
med 800 årsverk i løpet av planperioden.
I St. prp. nr. 1 for 2000-2001
oppsummeres erfaringene med gjennomføringen av opptrappingsplanen
hittil. Det påpekes at det er ønskelig med en
sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge, hvor
utbygging av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, kultur- og fritidstiltak
vil være sentralt. Det heter videre at målsettingen
for dette arbeidet må være både å forebygge
psykososiale problemer og å bygge opp et tjenestetilbud
til utsatte grupper.
Det er med utgangspunkt i veilederen for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten laget en plan for Helsetilsynet og fylkeslegenes
aktiviteter for å støtte kommunene i den ønskede
omleggingen og det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Handlingsplan for forebygging av uønskede
svangerskap og abort 1999-2003 stimulerer også til økt
samarbeid mellom skole, helsestasjon og skolehelsetjeneste samt
til etablering av helsestasjon for ungdom. Midlene fra planen brukes
videre til å utvikle undervisningsmateriell for ungdomsskolen
og den videregående skolen. Helsestasjon for ungdom skal
være et supplement til skolehelsetjenesten.
Det satses også på å styrke
den forskningsmessige evaluering og metodeutvikling innen helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Det er således mye arbeid på gang for å opprioritere
helsearbeid for ungdom, herunder skolehelsetjenesten.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for
et positivt svar.
Det er viktig at alle videregående
skoler har tilgang til skolehelsetjenesten. For få dager
siden hadde flere av oss et besøk av ungdommens fylkesting
i Hedmark. De var opptatt av at skolehelsetjenesten var mangelfull
ved flere videregående skoler.
Kommunene har ansvaret for skolehelsetjenesten.
De videregående skolene dekker flere kommuner enn den kommunen
skolen er etablert i. Vertskommunen synes kanskje det er urimelig å bære
alle kostnadene på vegne av de øvrige kommunene
som sogner til skolen. Jeg tror dette kan være en årsak
til mangelfull skolehelsetjeneste ved noen av våre videregående
skoler. Kommunene burde kanskje fordele utgiftene.
Jeg er glad for det felles tilsyn som er iverksatt,
og som vil bli gjennomført i løpet av inneværende år.
Hvis oppsummeringsrapporten ikke er tilfredsstillende, vil da statsråden
ta et initiativ overfor kommunene, eventuelt regionene, for å få en
best mulig helsestasjons- og skolehelsetjeneste til en gruppe som
er svært avhengig av denne tjenesten?
Statsråd Tore Tønne: Svaret på dette er ubetinget ja. Jeg
mener skolehelsetjenesten er et av de viktigste elementer i alt
forebyggende helsearbeid – særdeles viktig. Som
jeg sa, er det med ganske stor bekymring jeg ser at arbeidet i en
del tilfeller er blitt for lavt prioritert. Det er den bekymring
som er kommet til uttrykk fra Helsetilsynet så langt. Hvis
det tilsyn som nå gjennomføres for inneværende år,
bekrefter dette, er det åpenbart at vi må iverksette
særskilte tiltak overfor kommunene for å styrke
arbeidet. I den forbindelse vil jeg også se nærmere
på den problemstilling som representanten Skogholt tok
opp når det gjelder vertskommuner for skoler som dekker
flere enn den kommunen hvor skolen ligger.
Presidenten: Spørsmål 11 er
flyttet og vil bli behandlet senere.