Karin Lian (A): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«Kysthospitalet i Stavern er et fylkeskommunalt
spesialsykehus for rehabilitering av pasienter med komplekse tilstander.
En justering av regelverket for innsatsstyrt finansiering som ble
foretatt av Bondevik-regjeringen for inneværende år,
gir Kysthospitalet en inntektsreduksjon fra nær 30 mill.
kroner i 1999 til ca. 8. mill. kroner i 2000 for tilnærmet
samme aktivitetsnivå.
Ser statsråden noen mulighet for aktivt å bidra
til å forhindre at tilbudet i Helseregion Sør
reduseres?»
Statsråd Tore Tønne: Det helt korte svaret på representanten
Lians spørsmål er egentlig: Ja, jeg ser slike muligheter.
Men jeg skal gå nærmere gjennom hvordan de han
tenkes.
Bakgrunnen er at ordningen med innsatsstyrt
finansiering ble innført fra sommeren 1997 som et virkemiddel for å stimulere
til å øke og effektivisere sykehusenes behandlingstilbud.
Ordningen har i stor grad virket i henhold til intensjonene. ISF-ordningen
er basert på at de statlige ISF-utbetalingene skal gå til
fylkeskommunene for bl.a. å gi disse mulighet for å korrigere
eller utjevne uheldige utslag for enkeltstående sykehus.
Det kan registreres at omleggingen av regelverket
for koding av rehabilitering som ble foretatt fra 1997 til 1998,
gir betydelige negative utslag for Kysthospitalet i Stavern sine
inntekter. Jeg registrerer også at Vestfold fylkeskommune
mener at det uten endringer i det budsjettmessige grunnlaget ikke
vil være mulig å videreføre hovedlinjene
i sykehusets virksomhet. Dette er også meddelt fra fylkeskommunen
til Regionalt helse- og sosialutvalg.
ISF-systemet baseres på et gjennomgående
regelverk, der det legges vekt på samlede effekter for
den enkelte fylkeskommune. Ut fra de helt spesielle utslag som denne
saken har fått, er jeg innstilt på at hele sakskomplekset og
det tilknyttede regelverk med betydning for Kysthospitalets finansiering
gjennomgås med sikte på å bidra til å skape
et økonomisk grunnlag for at Kysthospitalet skal kunne
videreføre sin viktige rolle innenfor helsetilbudet i Helseregion
Sør.
Jeg har registrert uenighet om det beregningsmessige grunnlaget
for utbetalingsnivået i 2000. Sosial- og helsedepartementet
har derfor i brev av 19. oktober d.å. lagt fram saken for
det nye rådgivende utvalget for ISF-registrering for å innhente
dette utvalgets uttalelser og råd. I og med at utvalget
skal gjennomgå hele sakskomplekset, vil vurderingene omfatte
både inneværende år og 2001. Uavhengig
av dette arbeidet kan jeg opplyse, som jeg også har gjort
overfor Vestfold fylkeskommune, at vi i retningslinjene for ISF-utbetalinger
for 2001 tar sikte på å bruke en kodingsfaktor
som reduserer tapet for de fylkeskommuner hvor koding av rehabilitering
ble betydelig lagt om fra 1997 til 1998.
Jeg vil legge vekt på at saken raskt
kan avklares og meldes tilbake til Vestfold fylkeskommune, og at
det skal finnes løsninger som skal gi grunnlag for videreføring
og fortsatt utvikling av Kysthospitalets viktige behandlingstilbud.
Karin Lian (A): Jeg er svært glad for det positive svaret
jeg nå fikk, for helseministeren gir her klare signaler
om muligheten for framtidig drift ved Kysthospitalet i Stavern.
Omleggingen av regelverket har gitt betydelige
negative utslag for Kysthospitalet, slik helseministeren bemerker
i sitt svar. Befolkningen i Helseregion Sør vil nå få muliggjort
at spesialsykehuset i framtiden kan bli det det er planlagt for.
Etter ombyggingen for noen år siden framstår Kysthospitalet
nå som et nytt sykehus med mer enn dobbel kapasitet, med
nytt behandlingstilbud og en registreringspraksis som medisinsk
og administrativt gjenspeiler faktisk aktivitet.
Mitt tilleggsspørsmål er:
Hvor raskt kan Vestfold fylkeskommune få en endelig tilbakemelding
om når de kan få sine penger for inneværende år?
Og kan det bli mer forutsigbare regler for framtidig planlegging?
Statsråd Tore Tønne: Jeg forstår selvsagt at dette er et
spørsmål som ikke bare opptar Vestfold fylkeskommune,
men alle som er opptatt av å sikre utviklingen av det viktige
tilbud som leveres av Kysthospitalet. Så jeg vil i hvert
fall gjøre mitt til at saken kan behandles så raskt
som mulig i inneværende år, men det er litt vanskelig å gi
detaljerte frister. Jeg har bedt det nyopprettede utvalget om å gå igjennom
denne saken, og synes det er litt vanskelig her og nå å gi
en helt klar frist for dette. Men jeg mener det vil være
mulig å komme fram til en endelig konklusjon i inneværende år,
all den tid dette gjelder både inneværende og
neste år.