Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Etter at redningsskøyta «Haakon
VII» nylig er tatt ut av tjeneste, står den værharde
og sterkt trafikkerte kysten mellom Måløy og Kristiansund
uten redningsskøyte. Møre og Romsdal, med 25 pst.
av landets fiskere, har nå bare én gjenværende
redningsskøyte. Redningsselskapet varsler også at
ytterligere fem redningsskøyter tas ut av beredskap fra
nyttår.
Mener statsråden dette er en akseptabel
situasjon ut fra hensyn til fiskernes liv og helse?»
Statsråd Otto Gregussen: Tilskudd til Redningsselskapet ligger innenfor
Fiskeridepartementets programkategori 16.60 Kystforvaltning, som
omfatter kystadministrasjonen, havnetjenesten, fyrtjenesten,
lostjenesten, trafikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler. Fiskeridepartementets
overordnede mål innenfor denne programkategorien er å ivareta
sikkerheten og fremkommeligheten i norske farvann og havner. I en
vurdering av den samlede sikkerheten til sjøs har Regjeringen
foreslått en total bevilgning for programkategorien kystforvaltning
på 1 044 mill. kr, som er en økning på 9,5
pst. i forhold til saldert budsjett 2000. For 2001 har vi prioritert bl.a.
merking av leder for hurtigbåter. Med en total økning
på årets budsjett for programkategorien kystforvaltning
mener Regjeringen at dette bidrar til å styrke sikkerheten
til sjøs.
Det foreslås et tilskudd til Redningsselskapet
på 43,3 mill. kr. Selv om tilskuddet til Redningsselskapet reduseres
med 8,7 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2000, er
det her viktig å understreke at tilskuddet fra staten utgjør
en liten andel av Redningsselskapets totale inntekter. I 1999 utgjorde
statens tilskudd ca. 18 pst. av selskapets totale inntekter.
I forhold til de totale inntektene i 1999 vil et kutt på 8,7 mill.
kr utgjøre en samlet reduksjon i selskapets inntekter på under
3 pst. I lys av dette kan det stilles spørsmålstegn
ved at Redningsselskapet nå ser seg nødt til å ta
ut hele seks fartøyer på grunn av reduksjonen
i statlige tilskudd, som altså bare utgjør 3 pst.
av totale inntekter.
Under søke- og redningsoppdrag står
redningsskøytene under operativ ledelse av en lokal redningssentral
eller en av hovedredningssentralene. Alle endringer i stasjonering
og disponering av redningsskøytene skjer i samarbeid med
hovedredningssentralene og aktuelle interesseorganisasjoner. Jeg
forutsetter derfor at fordeling av fartøyene til Redningsselskapet
avgjøres ut fra hvor disse gjør størst
nytte i det totale beredskapsopplegget.
Det kan virke uheldig for sikkerheten til sjøs
at Redningsselskapet nå velger å trekke redningsskøyter
ut av beredskap. Samtidig må sikkerheten ses i et helhetlig perspektiv.
Dette innebærer at de samlede bevilgninger under Fiskeridepartementet
til kystforvaltning, bevilgninger under Forsvarsdepartementet til
Kystvakten og andre av marinens fartøyer og bevilgninger
under Justisdepartementet til hovedredningssentralene, Kystradioen og
de frivillige hjelpeorganisasjonene ses i sammenheng. Regjeringen
mener i denne sammenhengen at budsjettforslaget samlet sett bidrar
til en akseptabel sikkerhetssituasjon på sjøen
for fiskere og andre sjøfarende.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg ønsker å takke fiskeriministeren
for svaret. Da en ble gjort kjent med den uakseptable situasjonen
slik den ble framstilt i spørsmålet mitt, uteble
ikke reaksjonene. Fiskerlag, kommuner, enkeltpersoner og andre var
redd for at situasjonen kunne få katastrofale følger.
I 1999 reddet Redningsselskapet 166 personer
på sjøen og berget 134 fartøy. Som vi
alle vet, er havet en svært risikofylt arbeidsplass. Etter
min mening har fiskere og andre sjøfarende krav på at
samfunnet legger til rette for størst mulig trygghet. Akutte
situasjoner har oppstått og vil oppstå.
Kan fiskeriministeren tenke seg alternative
ordninger, andre samarbeidsforhold når det gjelder Redningsselskapet,
slik at redningstjenesten sikres langsiktighet og stabilitet? Fiskeriministeren
var inne på at det var en samlet reduksjon på bare
3 pst., men hvis det er skåret helt ned til benet
fra før, kan selv de 3 pst. få katastrofale følger.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med representanten Kongshaug i
at det er mye som kan gjøres når det gjelder tilrettelegging
for å få mest mulig igjen for den innsatsen som
brukes på sjøsikkerhet. Jeg mener at dette i dag
er ivaretatt på en tilfredsstillende måte med
den koordinering som hovedredningssentralene gjør.
Når det gjelder mulighetene for å koordinere
Redningsselskapet tettere med offentlige myndigheter, skal vi selvsagt
se på dette. Redningsselskapet er en institusjon med høy
anseelse i norske kystsamfunn. Vi har tradisjon for at norske kystsamfunn,
kvinner og menn, gjennom frivillig arbeid, frivillig innsamling
av midler, bidrar til dette. Jeg syns at dette er en sunn og god
tradisjon som viser viktige og positive sider av den norske folkesjelen,
som vi skal ta vare på.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg er glad for at fiskeriministeren signaliserer
at det kan være muligheter for tettere samarbeidsforhold
og bedre koordinasjon når det gjelder forutsigbarhet og
stabilitet for Redningsselskapet.
Ellers er jeg enig med statsråden
i at den frivillige innsatsen er en sunn og god tradisjon som er
av stor betydning for driften av Redningsselskapet i kombinasjon
med offentlige midler.
Fiskerinæringen er en av de viktigste
næringene vi har. Den er og vil bli en grunnpilar for framtidig
vekst og verdiskaping. Med tanke på rekruttering til fiskerinæringen
er det viktig at storsamfunnet kan vise til tilfredsstillende ordninger
med hensyn til sikkerhet og beredskap.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden
på følgende: Kan statsråden vurdere å se
på redningstjenesten mer samlet, så den blir best
mulig, og se på redningshelikoptertjenesten, se om det
kan finnes ordninger slik at det blir tatt et felles ansvar for
at det blir en god, samordnet funksjon for begge tjenester?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg er enig med representanten i at fiskerinæringen
er en av grunnpilarene i kystsamfunnet. Jeg er også enig
i at det er viktig at storsamfunnet viser at man setter pris på dette.
På samme måte er det viktig at lokalsamfunnene
gjennom alle de lokale lagene av Redningsselskapet kan gi uttrykk
for det samme. Det kan man fortsatt gjøre gjennom Redningsselskapet.
Når det gjelder muligheten for å se
på en total gjennomgang av beredskapen, vil dette selvsagt
bli gjort. Spørsmålet vil også bli besvart
senere i dag når det gjelder en annen del av dette, men
det totale er vi nødt til å komme tilbake til
på et senere tidspunkt.