Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Fiskeridirektoratets ytre etat har i Nordland vært ledet av delt administrasjon. Svolvær har vært hovedkontor for kontroll og utøvende virksomhet, mens den overordnede administrasjon, ved regionsjefen, har ligget i Bodø. Denne ordningen har fungert tilfredsstillende. Nå foreslår Fiskeridepartementet å legge hele virksomheten til Bodø. En hemmelig rapport skal visstnok konkludere med at sentraliseringen til Bodø vil koste 4 mill. kroner ekstra pr. år.

Hva er begrunnelsen for å sentralisere virksomheten?»

Statsråd Otto Gregussen: Innledningsvis vil jeg bemerke at den hemmelige rapporten det refereres til, kjenner verken jeg eller andre av de ansatte i departementet til. Jeg kan derfor selvsagt ikke forholde meg til det beløpet som nevnes.

Rettledningstjenesten for fiskerinæringen og Kontrollverket ble 1. november 1998 slått sammen til en ytre etat for fiskeriforvaltningen. Ved sammenslåingen ble ytre etat delt opp i ni regioner. Hvert regionkontor består av to seksjoner, seksjon for næringsutvikling og planlegging og seksjon for tilsyn og kontroll.

I Nordland er regionkontoret geografisk delt i to, med regiondirektør og seksjon for næringsutvikling og planlegging lokalisert i Bodø, mens seksjon for tilsyn og kontroll og laboratorium er lokalisert i Svolvær.

Ordningen har av flere grunner vist seg å være mindre heldig, og delte løsninger er erfaringsmessig dyrere på grunn av behov for overlappende administrativ kompetanse og kapasitet.

Hensynet til de ansatte, behov for samkjøring av regionledelsen samt en mer optimal oppgaveløsning for hele ytre etat gjør det nødvendig med en samling av ledelsen av regionkontoret i Nordland. Det vil senere bli vurdert å flytte også resten av seksjon for tilsyn og kontroll til Bodø. Laboratoriet vil bli værende i Svolvær.

Ved valg av Bodø er det lagt vekt på at kontoret får en geografisk og kommunikasjonsmessig sentral plassering i regionen. Behovet for samhandling med øvrige offentlige etater og næringsorganisasjoner samt en forventet relativt sett økning av produksjon og verdiskaping innenfor havbruk, der virksomheten er spredt over hele fylket, tilsier en slik lokalisering.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg blir litt forbauset når statsråden trekker fram at ordningen har fungert dårlig med en delt administrasjon. Det er i hvert fall ikke jeg kjent med, og det er i så fall en ny opplysning. En ytterligere ny opplysning er at det er de ansatte som har presset på for å få til denne sentraliseringen. Det er jeg svært forbauset over å høre her i denne salen.

Når statsråden ikke kjenner til at det foreligger en rapport som konkluderer med at det blir dyrere å sentralisere, må det iallfall være penger å tjene på å sentralisere. Det kunne være artig å få rede på hvor mye fortjeneste det er i å sentralisere, for jeg tviler sterkt på de andre to begrunnelsene.

Statsråd Otto Gregussen: Da gjeldende rettledningstjeneste ble etablert, var situasjonen i fiskerinæringen vesentlig forskjellig fra det den er i dag. Det var da naturlig å legge virksomheten der hvor fiskerne lokaliserte seg, og hvor viktige fiskerier foregikk. Slik er ikke situasjonen i dag. Vi har viktig virksomhet i Lofoten, rett nok, men også i andre områder.

Når en sier at ordningen fungerer dårlig, er det fordi man har behov for en koordinerende funksjon én plass i forhold til øvrig saksbehandling og i forhold til fylkeskommunen, som man samarbeider nært med.

Når en sier at de ansatte presser på, er det ikke det som er sagt, men det er hensynet til de ansatte og deres muligheter til å få gjort en tilfredsstillende jobb i forhold til alle de kontaktpunker som man har, som det er lagt vekt på.

Steinar Bastesen (TF): Jeg konstaterer at fiskeriministeren er veldig opptatt av hensynet til de ansatte. Da blir mitt umiddelbare spørsmål: Har de ansatte bedt om dette, eller er det statsrådens overordnede farsrolle som trer inn her, for virkelig å vise at de ansatte ikke forstår sin egen situasjon?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjenta at når jeg snakker om forholdet til de ansatte, er det deres mulighet til å gjøre en tilfredsstillende jobb for den regionen man er plassert i, og for resten av fylket. Det er generelt konkludert med at Rettledningstjenesten er mest mulig hensiktsmessig oppbygd, med sterke regionkontorer. Det er vanskelig for meg å se at Nordland skal ha noe spesielt å tjene på at man ikke på samme måte som i andre fylker, lager én sterk og god fylkesadministrasjon. Jeg tror at det fortsatt er behov for å effektivisere denne tjenesten. Vi har fortsatt for liten kapasitet i mange sammenhenger på regionkontorene til å håndtere en relativt stor saksmengde, som ikke minst kommer fra havbrukssiden.