Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til justisministeren:
«I 1. halvår 2000 har det
vært en foruroligende økning i anmeldte voldsforbrytelser,
spesielt legemsbeskadigelse generelt, legemsbeskadigelse med kniv
og trusler med kniv og skytevåpen. Skal denne utviklingen
stoppes, kreves ekstra innsats fra politiet og samfunnet for øvrig.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre gode karrieremuligheter og på andre
måter belønne at flere politifolk velger å stå lenger
i utadrettet gatetjeneste, noe som er avgjørende for å komme
den økende voldskriminaliteten til livs?»
Statsråd Hanne Harlem: For å dempe voldsutviklingen og sikre
at erfarne politifolk velger å stå lenger i utadrettet
gatetjeneste kreves det en kombinasjon av tiltak. Tjenestelister
og karrieremuligheter må legges til rette for en best mulig
ressursutnyttelse, samtidig som en gjennom tiltak omdisponerer stillinger
til utadrettet tjeneste.
Jeg ser det som særlig viktig å utnytte
den kompetanse erfarne polititjenestemenn og -kvinner har skaffet
seg, til utadrettet kriminalitetsbekjempelse, bl.a. ved patrulje-
og gatetjeneste. Det er derfor viktig at det tilrettelegges lokalt
for tjenesteordninger som bidrar til et tettere samarbeid mellom
eldre og yngre tjenestemenn.
Men i tillegg må man være
klar over at det er viktig å bruke eldre og erfarne polititjenestemenn
og -kvinner på mange områder i politiet. De er
etterspurt ikke bare når det gjelder gatetjeneste, men
også når det gjelder etterforskning. Det er for
så vidt en utfordring med det store antallet nyutdannete
polititjenestemenn og -kvinner som vi har fått de senere årene,
fordi det har ført til at det er en stor andel unge politifolk
i norsk politi og kanskje særlig i Oslo, som har fått
170 nye stillinger til sammen i løpet av kort tid.
Alderssammensetningen varierer fra distrikt
til distrikt. Men innen det enkelte politidistrikt må det
stilles krav til interne rekrutterings- og beordringsrutiner som sikrer
balansert alderssammensetning. Både den alminnelige oppgaveløsning
og ikke minst den aktive konfliktløsning i gaten krever
at yngre og eldre politifolk arbeider sammen.
Det er utviklet alternative karrieremuligheter
gjennom opprettelse av stillinger som spesialmedarbeider og politispesialist.
Riktignok er få av disse stillingene knyttet til tradisjonelt
uniformert politiarbeid, men dette må videreutvikles bl.a.
i samarbeid med de ansatte.
Ved lensmannskontorene deltar alle tjenestemenn
i den operative og utadrettede polititjenesten. Et system med reservetjeneste
hvor politiet blir tilkalt ved behov, er i noen grad i ferd med å bli
erstattet av felles vaktlister mellom flere samarbeidende lensmannsdistrikt.
Dette bidrar til at uniformerte og erfarne politifolk i større
grad er ute i aktiv tjeneste til tider og på steder hvor
det erfaringsmessig kan oppstå voldsforbrytelser eller
annen kriminalitet.
Ved flere politistasjoner er det dessuten etter
hvert innført felles vaktlister hvor også etterforskere
deltar i den utadrettede og operative tjenesten, særlig
i helgene. Dette bidrar til at forskjellig erfaring og alder bringes sammen
i felles oppgaveløsning. Dette samarbeidet mellom forebyggende
ordenstjeneste og etterforskning må utvikles videre. Mer
fleksible vaktlister, som også tar hensyn til den enkeltes
egne og familiemessige behov, vil også kunne være
et tiltak som kan bidra til å få flere erfarne
politifolk ut i gatetjeneste.
Det kan imidlertid være en belastning
for mange å tjenestegjøre om natten. Særlig
gjelder dette for eldre tjenestemenn og -kvinner. Undersøkelser
viser at nattevakter i seg selv blir en større belastning
jo eldre en er. Det kriminelle miljøet er også blitt
hardere. Det kreves god fysikk i tillegg til erfaring og innsikt
for å løse konflikter og forebygge kriminalitet.
Det er derfor mange eldre politifolk som ønsker annen tjeneste
med mindre patruljering og færre utrykninger.
Jeg mener overgangen til rammebudsjettering
også vil være et viktig virkemiddel til styring
av ressursene i forhold til lokale kriminalitetsutfordringer. Departementet har
også fått i stand en omforent lokal lønnspolitikk,
og en er i ferd med å delegere lønnsforhandlingsfullmakter til
politimestrene. Dette kan gi politimestrene mulighet til å vurdere
lokale lønnstiltak i sitt arbeid med å få en god,
balansert alderssammensetting i de ulike typer politioppgaver.
Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter statsrådens svar som
grunnleggende positivt ved at hun understreker at stillinger kan
og skal omdefineres, karriereveier skal vurderes og tjenesteordninger
skal ses på.
Jeg er fullt klar over at utenfor de største
byene våre er det en allsidig situasjon. Mitt spørsmål
er i grunnen inspirert av erfaring gjennom mange år – og
jeg gjentar mange år – i Oslo. Det er mitt inntrykk
at yngre folk kommer hit, og etter en stund søker de seg
bort og drar til andre steder i landet, eller de forsvinner inn
på et kontor. Jeg oppfatter i forhold til voldskriminaliteten
i Oslo, spesielt gjengkriminaliteten, at det blir en spesiell utfordring,
fordi man mister det minimum av kontinuitet som skal til for at
mennesker med erfaring nettopp kan dele den med andre.
Så jeg vil stille spørsmålet:
Vil statsråden spesielt se på situasjonen i Oslo,
der det er stor rekruttering, men også stor gjennomtrekk
i disse stillingene?
Statsråd Hanne Harlem: Ja, det synes jeg det kan være grunn
til.
Jeg vil også nevne et annet tiltak
som departementet innimellom markedsfører i forhold til
politidistriktene. Det er at nyutdannede settes inn en kort periode
i etterforskning til å begynne med, for på den
måten å dra med seg den erfaringen ut når
de deretter eventuelt går over i ordenstjeneste. Det er
også et virkemiddel man til en viss grad kanskje kan markedsføre
overfor Oslo politidistrikt. Men det er jo viktig å huske
på at ledelsen i politidistriktet er nødt til å ha
et aktivt og ansvarlig forhold til dette temaet, fordi dette er
opplagt en ledelsesoppgave. Men at vi må være
opptatt av å bidra til at Oslo politidistrikt husker på dette
elementet og prøve å få det til, er jeg
enig med representanten Dørum i.
Odd Einar Dørum (V): Både statsråden og jeg er selvfølgelig
fullt klar over at man ikke skal gå inn i rollen verken
til en politidirektør eller til politiledelsen for øvrig.
Men det er slik at i deler av landet er utfordringene litt spesielle.
Mine erfaringer på dette området er dannet over
ganske mange år. Det er mange dyktige folk i denne store
byen, men det er – fordi det bl.a. er ganske vanskelig å bo
her, spesielt hvis man er ung – en tendens til at det er
lettere å flytte på seg. Det er også slik
at man kanskje gjennom tjenestelister og på andre måter
har stimulert mer spennende og attraktive oppgaver, mens det nettopp
er selve gateerfaringen over en viss tid som skaper den kontinuiteten
som bl.a. den forebyggende tjenesten i Oslo har oppbygd på en
forbilledlig måte i kamp mot gjengkriminalitet. Så jeg
vil bare understreke at dette blir tatt opp i egnede former, og
har ikke noe å tilføye utover dette.