Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Klimagassutsleppa og klimaproblema
er aukande. Og me kan nå la vera å bruka mykje
energi og tid på diskusjonar om gasskraftverk som likevel
ikkje blir bygde. I Noreg finn me om lag 25 000 varmepumpeanlegg.
Det er like mange som det årleg blir installert i Sverige.
Når me veit at det er eit potensial på om lag
25 TWh, må det nå bli fart i installering av slike
anlegg.
Kva har statsråden gjort for å auka
bruken av varmepumpeteknologi, eventuelt kan han tenkja seg å påleggja eigarane
av Naturkraft å gjera noko?»
Statsråd Olav Akselsen: Eg er einig med representanten Langeland i
at me i Noreg har vore for lite flinke til å ta i bruk
varmepumper i energiforsyninga. Me har eit stort potensial i å utnytta
varmen i berggrunnen og i grunn- og sjøvatn til energiproduksjon.
Auka bruk av varmepumper vil ha ein stor enøk-effekt og
dermed vera positivt for miljøet, samstundes som det vil
kunne jamna ut effektforbruket og medverka til ein meir allsidig
og fleksibel energiforsyning.
Slik eg ser det, er det spesielt to moment
som har hindra auka bruk av varmepumper. Det eine er låg
lønsemd for varmepumper med dagens prisar på elektrisitet.
Det andre er tradisjonelle haldningar og mangel på kunnskap hos
potensielle brukarar. Dette gjer at vi må møta
utfordringane med fleire ulike verkemiddel.
Forsking, informasjon, marknadsføring
og økonomisk støtte er hovudelementa i bruken
av verkemidla i dag. Me har gode forskingsmiljø på varmepumpeteknologi
i Noreg. Det blir satsa både på å forska
fram ei meir effektiv og billeg løysing og på bruk
av meir miljøvenlege kuldemedium.
Gjennom dei regionale enøksentra og
gjennom enøkverksemda som vert driven i statleg regi, i
NVE, blir det satsa på å marknadsføra
bruk av varmepumper, m.a. gjennom å auka kunnskapen hos
sluttbrukarane.
Midlar over statsbudsjettet blir òg
nytta til ei ordning for investeringsstøtte til varmeanlegg
basert på miljøvennleg energi som bioenergi, utnytting
av spillvarme, fjernvarme og varmepumper.
Eit av hovudproblema er, som eg var inne på i
stad, låg lønsemd for varmepumper med dagens prisar
på elektrisitet og olje. I statsbudsjettet som nettopp
er lagt fram, foreslår altså Regjeringa å auka
elavgifta og avgifta på fyringsolje. Dette vil gje eit
monaleg bidrag for å betra lønsemda for varmepumper
og annan miljøvennleg varmeproduksjon, og er
derfor eit viktig verkemiddel for å auka utbreiinga av
varmepumper i Noreg.
Eg vil òg nemna at Regjeringa har
varsla at me ønskjer å oppretta eit eige organ
som skal arbeida med effektiv energibruk og auka bruk av miljøvennleg
energi. Omorganiseringa skal gje ei meir målretta
satsing og m.a. bidra til at me får opp bruken av varmepumper
i Noreg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret. Eg registrerer at statsråden
unngår den siste delen av spørsmålet
som er stilt i forhold til Naturkraft, men han vil nok få høve
til å komma tilbake til det.
Eit av hovudpoenga frå statsråden
er dette med lønnsemd. Og då må det
vel òg vera eit poeng når dei statlege selskapa
er inne og driv Naturkraft, at lønnsemda i det har vi ennå ikkje
sett noko til, trass i at me har brukt titals millionar på å prøva å få gasskraftverk
som det ikkje ser ut til å bli noko av, men likevel held
ein på, mens ein altså ikkje syter for at det
blir ei skikkeleg satsing på varmepumpeteknologi
og alternativ fornybar energi. Det er òg litt rart i samband
med det at Statkraft faktisk seier at det ikkje er nødvendig å bygga
gasskraftverk. Nettopp då må det vera viktig å komma
i grep med desse selskapa for å få til ei anna
offensiv satsing på området.
Statsråd Olav Akselsen: Eg må vedgå at eg trudde dette
var eit spørsmål om varmepumper og ikkje ein avart
av diskusjonen om om gasskraft er bra eller ikkje. Eg skal ikkje
medverka til å starta den debatten, men likevel slå fast
at staten ikkje har brukt noko pengar på å få fram gasskraft.
Det er trass i alt private aktørar eller selskap som har
gjort det. Og eg reknar med at grunngjevinga for den innsatsen dei
har gjort, er at dei trur dei har ei moglegheit til å tena
pengar på sikt, og ikkje minst har dei moglegheit til å medverka
til å få fram den elektrisiteten som vi treng.
Når det gjeld Naturkraft, må dei
på eit eller anna tidspunkt retta seg etter eit kvotesystem.
Dette kvotesystemet vil også gjera det lønnsamt å få ein
annan og meir effektiv bruk av varmepumper. Så eg reknar
med at det systemet på sikt vil komma på plass
og vil medverka til at f.eks. gasskraftverk vil vera meir opptatt
av å medverka til at ein tar varmepumpeteknologien meir
i bruk enn i dag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Grunnen til at eg trakk fram Naturkraft, var
dette med lønnsemd. Det er riktig som statsråden
seier, det er ikkje staten som stat som er inne og taper pengar
på Naturkraft, men det er statlege selskap som er inne
og taper pengar på det. Og staten ved generalforsamling
Akselsen lar dette skje, samtidig som han ikkje syter for å få ei
skikkeleg satsing på alternativ fornybar energi og på varmeteknologi.
Nå har store delar av energi- og miljøkomiteen
vore ute på VVS-samling på Sjølyst. Bransjen
er veldig klar på å få til ein offensiv
på varmepumpeteknologi, men saknar fleire incitament frå staten.
Og det er her utfordringa ligg for statsråden.
Kva vil ein nå konkret gjera utover at ein reduserer budsjettet
når det gjeld alternativ fornybar energi, og kva ønskjer
ein blir gjort for å få fart i satsinga på varmepumpeteknologi,
som faktisk har i seg monalege mengder TWh?
Statsråd Olav Akselsen: Det er altså slik at Noreg har forlate
den teorien om at staten styrer best gjennom diktat frå den
aktuelle statsråden knytt til dei statlege bedriftene våre.
Eg og Langeland er altså einige om at det finst eit uutnytta
potensial i Noreg for varmepumper, og at ein i større grad
enn i dag bør ta i bruk den teknologien. Men eg vil jo
minna om at det er berre vel eit halvt år sidan Stortinget
behandla energimeldinga, som tok for seg energibruken i Noreg fram
til 2020, og Regjeringa si haldning generelt sett er at me ønskjer å følgja
opp det som står i energimeldinga. Det er på ein
måte det som er retningslinjene for den politikken me fører
på dette området. Og det er altså slik
at me no vil foreslå eit nytt organ for å reindyrka
tanken om nye fornybare energikjelder, og eg reknar med at me på den
måten får ei meir effektiv utnytting av dei midlane
som staten brukar på dette området.