Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren,
blir besvart av kulturministeren som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørsmål
til handelsministeren:
«Nærings- og handelsministeren
har nylig holdt pressekonferanse og avertert at det skal bygges
ut bredbåndsnettverk som dekker hele landet. Norkring AS
har søkt om konsesjon for å bygge ut bredbånd
til 95 pst. av befolkningen til en pris av ca. 2 milliarder kroner,
og kan ha jobben gjort i løpet av ca. 2 år. De
tekniske løsningene benyttes allerede i flere europeiske
land. Norkring har til nå ikke fått svar.
Når kan Norkring forvente å få svar
på konsesjonssøknaden?»
Statsråd Ellen Horn: Innledningsvis må jeg få komme
med noen presiseringer i forhold til representanten Bastesens spørsmål.
Norkring AS har for tiden ikke inne noen søknad verken
hos kringkastingsmyndighetene eller andre om konsesjon for å bygge
ut et riksdekkende bredbåndsnettverk. Jeg skal gi en kort
oversikt over bakgrunnen for saken.
I september 1999 gav Statens medieforvaltning
Norkring AS en midlertidig konsesjon til å etablere og
drive anlegg for prøvesendinger med digitalt fjernsyn fra
fire sendere frem til 31. desember 2000. Norkring har senere søkt
om forlenget prøveperiode. Noen søknader utover dette
har ikke kringkastingsmyndighetene mottatt. I forbindelse med søknaden
opplyste imidlertid Norkring AS at de hadde planer om å bygge
et permanent nett på kommersielt grunnlag med en dekning
opp mot 80 pst. Selskapet opplyste videre at en ytterligere
utbygging til f. eks. 95 pst. måtte finansieres
på annen måte. La meg også presisere
at et digitalt fjernsynsnett ikke alene er en bredbåndsløsning.
Utbygging av bredbånd er en viktig
sak for denne regjeringen. I handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon
som ble fremlagt i høst, nevnes gjennomføring
av en hensiktsmessig regulering med sikte på rask etablering av
et digitalt fjernsynsnett som et konkurransefremmende tiltak. Fristen
for dette tiltaket er satt til 2001.
Departementet er for tiden i gang med dette,
bl.a. i samarbeid med Samferdselsdepartementet. Som en del av arbeidet
må det tas stilling til hvordan en konsesjon til å bygge
ut og drive et bakkenett for digitalt fjernsyn skal tildeles. Til
grunn for arbeidet ligger St.meld. nr. 46 for 1998-99, Digitalt
fjernsyn, og Stortingets behandling av denne.
Steinar Bastesen (TF): Jeg hadde møte med Norkring om akkurat
denne saken, og etter hva jeg forstod i det møtet, hadde
de levert inn konsesjonssøknad.
Dette dreier seg ikke om digitalt fjernsyn,
det dreier seg om å ta i bruk både det digitale
TV-nettet og det digitale radionettverket kombinert med telelinjer
og det eksisterende kabelnett. Vi kan få 64 megabyte inn,
men en lavere mengde informasjon ut fra husstandene. Det er snakk
om 2 milliarder kr i utbyggingskostnader, og det er en teknologi
som vil gi bredbånd til hele folket for en rimelig penge.
Jeg har ingen tro på at det går an å grave opp
hele Norge for å gi bredbåndsdekning til alle
via kabel. Denne teknikken er sannsynligvis den det må satses
på.
Etter statsrådens svar, som jeg for øvrig
takker for, forstår jeg at det kan være anledning
for Norkring til å få en rask behandling av den
konsesjonssøknaden som jeg trodde lå der.
Statsråd Ellen Horn: Som nevnt er det Regjeringens og Stortingets
oppfatning at utbyggingen av et bakkenett for digitalt fjernsyn
ikke skal være en statlig oppgave. Poenget er at det er
aktørene, dvs. fjernsynsselskapene, som må bestemme
seg.
Norkring har fått svar på søknaden
i vedtak fra Statens medieforvaltning den 19. oktober i år.
Vedtaket innebærer bl.a. at Norkring får forlenget
sin konsesjon til 4. juli 2001, og får anledning til å utplassere
2 000 dekodere i de aktuelle sendeområdene samt
adgang til å formidle noen flere kanaler enn tidligere.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg tror ikke statsråden har forstått spørsmålet og
tilleggsspørsmålet mitt.
Her dreier det seg virkelig om det som Regjeringen
sier, og som flere statsråder har sagt: bredbånd
til hele folket. Og jeg ser ikke for meg noen andre tekniske løsninger
enn å ta i bruk radio- og TV-signaler på den ene
siden og kabel- og telelinjer på den andre siden – frem
og tilbake. For hvis man mener noe med at hele folket – og
ikke bare en liten gruppe rundt de største byene – skal
få bredbånd, så må det tas slike
grep. Jeg forlanger at statsråden setter seg bedre inn
i problemstillingen og gjør noe med dette.
Statsråd Ellen Horn: Det foreligger pr. i dag ingen entydig definisjon
av begrepet «bredbånd», og for tiden er
det stor uenighet mellom forskjellige markedsaktører om
hva man kan få lov til å markedsføre
som bredbånd. En viktig egenskap ved bredbånd
er imidlertid betydelig returkapasitet, dvs. at brukeren også kan
sende, og ikke bare motta, store mengder data. Et digitalt TV-nett
uten en betydelig returkapasitet kan derfor ikke karakteriseres som
et bredbåndsnett. Pr. i dag er det noe uklart hvor stor returkapasitet
et slikt nett vil kunne få, og det er dermed også noe
tidlig å definere et DTT-nett alene som et bredbåndsnett.
På grunn av potensialet i et slikt nett var det likevel
naturlig å omtale det i handlingsplanen for bredbånd,
og vi vil så snart som mulig komme tilbake med perspektivene
for å få bredbånd ut til hele landet.