John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille
et nytt spørsmål til den ærede helseminister:
«Telemark sentralsjukehus har som
det eneste sentralsykehus i landet etablert en egen palliativ sengeenhet med
kompetanseteam for langtkommende kreftpasienter.
Hvordan kan statsråden medvirke til å sikre
driften av denne enheten også i år 2001?»
Statsråd Tore Tønne: Sosial- og helsedepartementet har mottatt søknad
om saken fra Telemark sentralsjukehus, en søknad som senere
også er bekreftet og understøttet fra Telemark
fylkeskommune.
Sosial- og helsedepartementet har, som en del
av Nasjonal kreftplan, i 1999 og 2000 bevilget midler til alle helseregioner
til oppbygging av kompetansesentre for lindrende behandling og pleie
ved regionsykehusene. Det legges opp til en videreføring
av dette tilskuddet i de resterende tre år av kreftplanperioden.
Kompetansesentrenes viktigste oppgaver skal være følgende:
De skal drive forskning
og utvikling.
De skal ta ansvar for undervisning og
opplæring i helseregionen, både overfor
andre sykehus og overfor primærhelsetjenesten.
De skal være «motor» og
koordinator for en prosess som fører til at kompetansen
innen lindrende behandling og pleie styrkes i fylker og kommuner.
En viktig forutsetning for å kunne
bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling i fylkene
og i kommunehelsetjenesten er at det satses på fagmiljøer
i hvert fylke. Det arbeides med planlegging av enheter for lindrende
behandling i alle fylkene i Helseregion Sør, og Telemark
fylkeskommune er kommet lengst gjennom etablering av en egen enhet
for lindrende behandling. Det som nå skjer i Telemark og
i de øvrige fylkene i helseregionen, er meget positivt.
Ved Det Norske Radiumhospital arbeides det
nå med planlegging av et kompetansesenter for lindrende
behandling og pleie i Helseregion Sør. Senteret skal ligge ved
Det Norske Radiumhospital, men skal ha et tett samarbeid med Rikshospitalet.
For denne oppbyggingen mottar Radiumhospitalet midler innenfor kreftplanen.
Jeg mener at det er et viktig utviklingsarbeid
som nå gjøres ved Telemark sentralsjukehus. Vi
skal nå snart sluttføre behandlingen av søknaden
om tilskudd til sykehuset for 2001. Utgangspunktet så langt
er at utgifter til lindrende behandling skal dekkes av sentralsykehusene. Men
departementet vil gå i dialog med Radiumhospitalet, fylkeskommunen
og sykehuset for å se på om nye tiltak i samarbeidet
mellom Radiumhospitalets kompetansesenterfunksjon og sykehusets
lindrende behandling kan bidra til at prosjektet kan videreføres.
Departementet vil i dette arbeidet vurdere muligheten for et visst økonomisk
tilskudd til sykehuset. Det legges i så henseende vekt
på at erfaringene som vinnes, vil være til nytte
for andre sykehus og andre helseregioner.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for et positivt
svar. Det er hyggelig å stille spørsmål til
helseministeren i dag.
Jeg skal ikke foreta noen saksbehandling over
talerstolen her. Jeg bruker saken fra Telemark på prinsipielt grunnlag
fordi vi alle er enige om viktigheten av å få etablert
smertestillende og palliative enheter ved alle de største
sykehusene i landet. Behovet for smertebehandling er dessverre stadig økende
etter hvert som kreften bryter ned flere og flere.
Etter svaret som helseministeren nå gav,
skal jeg nøye meg med ett oppfølgingsspørsmål:
Vil departementet og helseministeren vurdere om man kan få denne
behandlingen inn i DRG-systemet, slik at man hele tiden har en forutsigbarhet
når man etablerer slike avsnitt? Det ville være
en katastrofe om man måtte legge ned dette tilbudet neste år
på grunn av dårlig økonomi.
Statsråd Tore Tønne: Det spørsmål som representanten
Alvheim nå stiller, er et spørsmål som
er til vurdering. Det jeg kan si om det, er at dette til en viss
grad kan gjøres, for så vidt som denne type behandling
ofte gis også som en del av en normal behandling av kreft.
I så fall faller dette sammen. Men det som betegnes som
en ren lindrende behandling, med kun det ene formål i en fase
av sykdomsutviklingen, framstår nok kanskje som en form
for behandling som egner seg bedre med en annen finansieringsform
enn gjennom det DRG-systemet som vi har. Men dette er altså spørsmål
som er til vurdering, og som forhåpentligvis vil finne
en tilfredsstillende løsning.