Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Odd Einar Dørum til utenriksministeren,
vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet:
«ILO vil anbefale sine medlemmer å ta
sine lands forbindelser med Burma opp til vurdering, og treffe tiltak som
gjør at Burma ikke kan utnytte forbindelsene til å videreføre
eller utvide tvangsarbeidssystemet. Dette kan vanskelig forstås
som annet enn en oppfordring til økonomiske sanksjoner,
i tråd med anbefalingene fra Aung San Suu Kyi og Burmas
folkevalgte representanter. ILOs vedtak effektueres 30. november
2000.
Hvordan har Norge tenkt å svare på ILOs
oppfordring?»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Det foregår systematiske brudd på menneskerettighetene
i Burma, inkludert tvangsarbeid. Norge har ved en rekke anledninger
protestert mot regimets grove menneskerettighetsbrudd og andre overgrep
mot befolkningen. Vi har fordømt militærjuntaens
maktmisbruk mot Aung San Suu Kyi. Vi har gjentatte ganger anmodet
juntaen om å gå inn i dialog med Aung San Suu
Kyi og den demokratisk valgte opposisjon.
Denne regjeringen, i likhet med Bondevik-regjeringen,
arbeider aktivt for en demokratisk utvikling i Burma. Vi er nå i
ferd med å ferdigstille arbeidet med nye retningslinjer
for hvordan vi kan fremme demokrati og menneskerettigheter i landet.
I vårt fremtidige engasjement vil vi bl.a. legge enda større
vekt på støtte til den demokratiske opposisjonen.
Vi vil også bidra til økt
internasjonalt press på militærregimet gjennom
samarbeid med andre land og aktiv innsats i internasjonale organisasjoner.
FN spiller en viktig rolle i arbeidet med å finne en løsning
på den fastlåste situasjonen. Norge vil fortsatt
føre en aktiv Burma-politikk i FN og også øke
vår støtte til FNs innsats i Burma. Medlemskapet
i FNs sikkerhetsråd gir oss en ny og viktig plattform for
en tettere dialog med viktige land om disse spørsmål.
ILOs arbeidskonferanse vedtok i juni i år
en resolusjon om iverksettelse av tiltak mot Burma dersom landet ikke
oppfyller sine forpliktelser i henhold til konvensjonens artikkel
29 om tvangsarbeid. På bakgrunn av en rapport fra ILOs
sendelag, som besøkte Burma tidligere i høst,
vedtok et flertall i ILOs styre den 16. oktober å iverksette
de bebudede tiltak mot Burma. Disse omfatter bl.a. at medlemslandene
gjennomgår sine forbindelser med Burma og forsikrer seg
om at disse ikke bidrar til tvangsarbeid.
Norge tar på det sterkeste avstand
fra alle former for tvangsarbeid. Vi støtter ILO-vedtaket
om å iverksette resolusjonen og vil selvfølgelig
etterleve tiltakene fullt ut.
Slik Regjeringen ser det, oppfordrer ILO-resolusjonen til
opphør av samarbeid som fremmer eller medvirker til tvangsarbeid,
ikke til innføring av økonomiske sanksjoner mer
generelt.
Økonomiske sanksjoner som virkemiddel til fremme av
demokrati og menneskerettigheter bør avgjort drøftes også i
forhold til Burma. Effektive sanksjoner krever imidlertid bred internasjonal
oppslutning. Det er også svært viktig å innrette
sanksjonene slik at de i minst mulig grad rammer sivilbefolkningen.
Erfaringer viser at det er svært vanskelig å oppnå internasjonal
enighet om innføring av internasjonale sanksjoner, og ikke
minst stå fast ved sanksjonstiltakene når utilsiktede
virkninger viser seg.
Bondevik-regjeringen gikk i 1998 ut med en
oppfordring til norske bedrifter om ikke å handle med Burma. Oppfordringen
gikk til NHO og bransjeforeningene. Disse har vist en positiv holdning
til å støtte oppfordringen og å fremme
den overfor sine medlemsorganisasjoner. Dette var et viktig supplement
til det press fagbevegelsen allerede utviste i samme retning. Regjeringen
støtter fullt ut disse tiltakene og vil videreføre
den tidligere regjerings politikk på dette felt.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Odd Einar Dørum (V): Jeg takker for svaret.
Vi har nettopp fått melding gjennom
NorWatch at Ulstein Tenfjord har eksportert en styringsmaskin
til Burma, men det ser ut til å være et unntak,
og bedriften beklager det. Men det kan i seg selv være
et uttrykk for at det nå er behov for å lovfeste
norsk politikk når det gjelder handel med Burma, slik at
bedriftene har klare retningslinjer.
Langt mer betenkelig er det at importen fra
Burma har steget betydelig, faktisk med en faktor på 2,5
i forhold til tidligere, og det er en stor økning i import
av tømmer, trelast og treprodukter som kan knyttes til
tvangsarbeid, og også til å rasere Sørøst-Asias
siste store sammenhengende skogsområder. På det
grunnlaget synes jeg at Norge burde vurdere økonomiske
sanksjoner. Vi har også en forhistorie, bl.a. i forhold
til Sør-Afrika, hvor vi har vist at det å vise
mot og ta selvstendige initiativ har ført fram, og også har
hatt konsekvenser for andre. Regimet i Burma er såpass
ondsinnet rotfestet i å bekjempe det meste av det vi tror
på, at jeg vil oppfordre Regjeringen til å se på sanksjonsspørsmålet
på nytt. For hvilke virkemidler skal vi ellers ha for å stoppe
en import som nå vokser i det omfanget jeg har antydet
i mitt spørsmål?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Uten at jeg har fått anledning til å studere
disse tallene for eksport/import, har jeg sett dem referert
i avisen. Jeg og vi er skuffet over at importen fra Burma, til tross
for oppfordringene som Regjeringen har kommet med, er økt
i forhold til i fjor. Regjeringen forventer som nevnt at norsk næringsliv
aktivt følger opp den oppfordringen som er gitt om ikke å handle
med Burma.
Når det gjelder arbeidet med sanksjoner,
viser jeg til mitt svar i sted. Sanksjoner bør selvsagt
vurderes også i forhold til et land som Burma. Bilaterale
sanksjoner har sjelden vist seg å ha noen særlig
effekt, slik at internasjonale sanksjoner er det som også i
et slikt tilfelle eventuelt er aktuelt, men det har vist seg vanskelig å få oppslutning
om.
Jeg vil bare gjenta at Regjeringen vil fortsette
sin aktive Burma-politikk også i internasjonale organisasjoner.