Sverre J. Hoddevik (H): Jeg skal få lov å stille
følgende spørsmål til fiskeriministeren:
«Fiskeridepartementet avslo 20. oktober
2000 ein søknad om å drive utvida fritidsfiske
i Sognefjorden. Søkjaren ynskjer å prøve
ut om han kan gjere eit fjordfiske som ikkje vert utnytta
av etablerte yrkesfiskarar, til eit levebrød. Av di søkjaren
har anna inntekt, er han også avskoren frå å bli
registrert i fiskarmanntalet.
Vil statsråden gjere om avslaget og
ta initiativ til meir fleksible reglar som ikkje hindrar utvikling
av verdiskaping og lønsame arbeidsplassar i fjord- og kystområda?»
Statsråd Otto Gregussen: Fiskermanntallets formål er å sikre
en registrering av alle som er bosatt i Norge og som har saltvannsfiske
eller dyrefangst i havet som næring, til bruk bl.a. ved
tilståelse av rettigheter eller støtteordninger
for dem som helt eller delvis har fiske eller fangst som levevei.
At man er ført i fiskermanntallet,
har hovedsakelig betydning i tre ulike tilfeller:
Det er ved tilståelse av
rettigheter etter folketrygden, dvs. sykepenger, yrkesskadeerstatning
mv.
Det er ved tilståelse av støtte i henhold
til ulike støtteordninger, som garantilott, a-trygd, lineegnetilskudd, refusjon
av avgift på mineralolje, pensjonstrygd mv.
Det er til å styre deltakelsen i de forskjellige
fiskeriene.
I tillegg brukes registrering i fiskermanntallet
når man vurderer om en person er yrkesfisker, eller om
vedkommende skal karakteriseres som fritidsfisker i saltvannsfiskelovens
forstand. En person som ikke er ført i fiskermanntallet,
regnes som fritidsfisker og er underlagt saltvannsfiskelovens bestemmelse
om bruk av største mengde fangstredskap.
Om man står registrert i fiskermanntallets
blad B, har dessuten betydning for om søknad om ervervstillatelse kan
innvilges eller ikke.
Dersom man endrer vilkårene for opptak
i fiskermanntallet, vil dette således ha betydning utover
det at en manntallsført person får drive fiske
med en redskapsmengde som overskrider det en annen fritidsfisker
har anledning til å bruke.
Jeg ønsker ikke å gå inn
for å endre vilkårene for å kunne føres
i fiskermanntallet uten at dette er grundig utredet. Jeg viser imidlertid
til at en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra
bl.a. Norges Fiskarlag og fiskerimyndighetene, tidligere
har fått i oppdrag å se på regelverket
omkring fiskermanntallet. Arbeidet pågår og
vil fortsette utover i 2001. Jeg vil sørge for at arbeidsgruppen
orienteres om spørsmålet som her er reist, og
at dette drøftes internt i denne arbeidsgruppen. Jeg vil
avslutningsvis minne om at yrkesfiskere fortsatt bør ha
et visst yrkesvern. Men når arbeidsgruppen kommer med sin
tilråding, vil jeg selvsagt se nærmere også på denne problemstillingen.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som ikke kan regnes som tilfredsstillende ut fra den foreliggende
sak.
Hvis vi ser på søknaden,
og særlig på klagen, er det forsøksfiske som
like gjerne skulle stått som overskrift på denne
saka, som de mer sinnrike bestemmelsene om fiskermanntallet.
Jeg minner om at den lokale avdelinga av Fiskeridirektoratet har
gitt en positiv tilråding av denne saka med henvisning
også til saltvannsfiskeloven § 2, der det
sies at fiskeridirektøren kan tillate at vitenskapelige undersøkelser
og praktiske fiskeforsøk utøves uten omsyn
til bestemmelsene i eller i medhold av denne loven.
Ingen del av saksbehandlinga så langt
som jeg er kjent med, har nærmet seg saka ut fra et forsøksfiskeaspekt. Har
fiskeriministeren synspunkt på saka ut fra en slik tilnærming?
Statsråd Otto Gregussen: Ifølge det jeg kjenner til om denne
saken, tror jeg det vil være å gå for
langt å karakterisere dette som forsøksfiske eller
forskning som faller inn under de definisjonene som vi normalt bruker. Jeg ønsker å bruke
som prinsipp at like saker skal behandles likt.
Det er en kjent sak at det er en relativt stor
del av befolkningen som etter hvert har rimelig greit med fritid, det
kan være folk som driver i aktiviteter der de har lange perioder
ute av tjeneste. Jeg tror at det vil være feil anvendelse
av våre ressurser om vi skal legge spesielt til rette for
at personer som har mye fritid, skal kunne utvide sin virksomhet
på bekostning av det som er yrkesfiske. Men denne problemstillingen
vil, som jeg sa, bli vurdert i forbindelse med framlegget av rapporten
fra det utvalget som nå er i arbeid.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er viktig å presisere at dette
er en rett tilnærming. Det går tydelig fram av
søknaden og klagen at det ikke vil komme til fortrengsel
for aktuelle yrkesfiskere. Det er det bra redegjort for.
Det er også anskueliggjort en forsøksperiode
på tre år for om mulig å finne lønnsomhet
i dette. Og søkeren er i en helt spesiell situasjon og
er villig til å bruke private ressurser, eventuelt finne
nye veier, til å skape nye arbeidsplasser.
Jeg minner også om at denne forsøkstilnærminga
har vært kommentert under en tidligere statsråd,
Peter Angelsen i det tilfellet, der Stortinget gav departementet
retningslinjer om at man etter tidligere avslag måtte nærme seg
lovtolkninga på en annen måte når det
gjaldt forsøksfiske. Jeg ber fiskeriministeren notere seg
det.