Gunnar Kvassheim (V): Tildeling av midler til barnevernet
fra fylkeskommunen til kommunene skjer etter hvor mange barn som
har hjelpetiltak, ikke etter hvor mange som er plassert utenfor
hjemmet. Kostnadene med tiltak utenfor hjemmet er langt det dyreste
og fører til store kostnader, spesielt for store bykommuner.
Er den praktiserte tildelingen i tråd
med regelverket, eller bør praksis endres?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen foreslår å øke
egenandelen for kommunenes bruk av fylkeskommunale barnevernstiltak
fra 11 000 kr pr. barn pr. måned til 22 000
kr fra 1. januar 2001.
Når det gjelder de unge som mottar
behandling etter MST-prosjektet – multisystemisk terapi – og
asylsøkende umyndige flyktninger, opprettholdes
den kommunale egenandelen på 11 000
kr pr. barn pr. måned. Jeg viser til kommuneøkonomiproposisjonen
og til statsbudsjettet.
Bakgrunnen for at Regjeringen ønsker
en økning av den kommunale egenandelen, er bl.a. at Kommunenes Sentralforbund
ved flere anledninger har tatt opp med departementet behovet for å øke
kommuneandelen ved fylkeskommunale barnevernstiltak. Disse tiltakene
har hatt en sterk kostnadsøkning de siste årene
og ligger i dag i gjennomsnitt på over 800 000
kr pr. plass pr. år. Jeg mener også at det er
viktig å stimulere til lokale løsninger der hvor
dette er riktig, og en heving av satsen kan nettopp understøtte
en slik utvikling.
For å bestemme reduksjonen av de statlige
overføringene til fylkeskommunene har departementet valgt å legge
til grunn det antall barn og unge som pr. 31. desember 1999 var
i institusjon, forsterket fosterhjem, bokollektiv eller lignende.
For tiltakene er det fylkeskommunene som dekker hoveddelen av kostnadene,
dvs. utover kommunenes egenandel.
Statistisk sentralbyrås statistikk
pr. 31. desember 1999 viste at det var registrert 2 942
barn med slike barnevernstiltak 31. desember.
Forsterkede fosterhjem er det eneste tiltaket
som kan koste under 22 000 kr pr. måned,
som er den nye egenandelssatsen. Dette vil være alt fra
12 000-13 000 kr og oppover pr. måned.
I utregningen har vi derfor skjønnsmessig justert ned antall
barn og unge fra 2 942 til 2 600 for å korrigere
for at kostnadene for en del av disse tiltakene er under 22 000 kr
pr. måned. Endringen er anslått å gi
en merutgift for kommunene på ca. 343,2 mill.
kr. Dette er beløpet som skal trekkes ut fra de statlige
overføringene til fylkeskommunen og overføres
til kommunene. For å forenkle beregningen av fordelingen
av reduksjonen mellom fylkeskommunene er det lagt til grunn totalt
antall barn og unge som var under omsorg pr. 31. desember 1999
i hvert fylke. I dette tallet inngår også ordinære
fosterhjem. Den kommunevise fordelingen tar utgangspunkt i de fylkesvise
rammene og fordeles forholdsmessig til kommunene etter antall innbyggere
fra 0 til 17 år i den enkelte kommune. Siden midlene er
lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet, tillegges denne
fordelingen 80 pst. vekt, mens det legges 20 pst. vekt
på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i 2001. Både
antall barn, barn på institusjon og barn under omsorg i
den enkelte kommune vil endre seg noe fra år til år.
Også derfor er det umulig å overføre
så mye midler mellom kommuner og fylkeskommuner uten at
enkelte mener at de får for lite.
Så skal jeg prøve å bevege
meg inn på det konkrete spørsmålet representanten
stiller, men jeg synes det var riktig å redegjøre
litt for selve ordningen.
Vi ser helt klart at det er en del kommuner
som kan ha kommet uheldig ut, fordi den prosentvise fordelingen
av barnevernsklienter ikke alltid følger den prosentvise
fordelingen av barn. Jeg må også si at det kan
være vanskelig å få dette helt nøyaktig
til og med millimeterrettferdighet. Det er vanskelig å tenke
seg en endring for neste år som ikke vil innebære
at en god del av kommunene vil få mindre enn det de så langt
har blitt forespeilet.
Jeg ser meget alvorlig på de eksemplene
vi har fått fra en del av de større bykommunene
våre. Jeg har bedt om å få en gjennomgang
av disse tingene i departementet. Men jeg tror nok, hvis vi er realistiske,
at eventuelle endringer først vil bli gjeldende fra 2002,
fordi vi har kommet så langt ut på året.
Men jeg deler absolutt representantens bekymring over hvordan dette
ser ut til å slå ut. Derfor ber jeg om å få en
gjennomgang av det, og kan også gjøre representanten
kjent med resultatet på et senere tidspunkt.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil takke statsråden for et positivt
svar. Jeg deler de synspunktene som det ble gjort rede for, og som
er bakgrunnen for omleggingen av ordningen. Det som er problemstillingen
nå, er at noen av dem som har de største problemene,
kommer dårligst ut, og at det er nødvendig å se
på det. Det må være en dialog
og et samspill med bykommunene. Det opplevde jeg at statsråden
uttrykte vilje til. Jeg kjenner til et tilfelle fra Trondheim, og
der er det snakk om flere millioner kroner. Det betyr at manglende
bevilgninger fort kan ramme noen av de svakeste barna. Så jeg
ser positivt på svaret og ser fram til å få ytterligere
tilbakemelding.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg deler representanten Kvassheims synspunkter
og kan love at vi skal komme tilbake igjen med en skikkelig gjennomgang av
dette.