May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det er alltid vanskeleg å avgrense tida når vi har ein debatt om familiepolitikk, men eg tillèt meg å stille eit nytt spørsmål til barne- og familieministeren:

«Samlivsbrot vedkjem mange born. Over halvparten av ektepara som blei skilde i 1999, hadde born under 18 år. Totalt dreidde det seg om 9 000 born. I tillegg kjem dei borna som hadde sambuande foreldre. På denne bakgrunnen synest behovet for samlivstiltak stort. Det synest som om det er blitt meir allment akseptert å søke hjelp også for problem som dreier seg om familiens indre liv, før problema har blitt for store.

Kva vil statsråden gjere for å imøtekomme behovet for å førebygge og gi hjelp når problema oppstår?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først må jeg tillate meg å si at jeg liker veldig godt å diskutere barne- og familiepolitikk med representanten Molvær Grimstad, og jeg håper at hun holder på engasjementet sitt.

Barne- og familiedepartementet forvalter to typer tiltak som direkte er innrettet på å gi hjelp og støtte til samlivet mellom de voksne, og som dermed også er viktige virkemidler for å skape gode oppvekstforhold for barna. Det ene er familievernet, som gir behandling og rådgivning til familier som er kommet i vansker, kriser eller konflikter. Det er viktig at familier i krise får rådgivning og hjelp raskt. Det andre er samlivstiltak som gir hjelp til kommunikasjon og samhandling for å forebygge at problemene oppstår. Til sammen gir disse tiltakene familiene muligheter til å søke hjelp i ulike problemsituasjoner i samlivet. Jeg ser på disse tiltakene som viktige familiepolitiske virkemidler og vil satse på å utvikle dem og tilpasse dem best mulig til dagens behov.

Familievernet er, som representanten Molvær Grimstad vil være kjent med, nå en lovfestet tjeneste som forvaltes av fylkeskommunene. Jeg mener at departementets viktigste oppgave er å sikre at den faglige utviklingen av familievernet blir videreført. Arbeidet med kompetanseutvikling for hele tjenesten er i gang, og dette skal videreføres neste år. Jeg ser det som viktig å legge til rette for at familievernet til enhver tid kan være à jour med nye behandlingsmetoder, at kontorene er i stand til å ta innover seg de utfordringer som nye familiemønstre og møte med nye familier stiller dem overfor, og at de har god kompetanse på barn. Dette vil være noen grunnleggende forutsetninger for at familievernet kan imøtekomme behovene hos dagens familier.

Det er viktig å presisere at familiemønsteret har endret seg, at familievernmønsteret har endret seg, og at familievernkontorene må ta høyde for dette ved bl.a. å være et tilbud også til homofile familier.

Når det gjelder samlivstiltak, er det riktig som representanten Molvær Grimstad peker på, at det etter hvert er blitt større aksept for å søke hjelp for problemer i samlivet. Samtidig er det de siste årene kommet mye ny kunnskap på feltet, og forståelsen av at samliv kan læres sprer seg nå i stadig flere og nye miljøer. Jeg synes dette er en positiv utvikling, og jeg er særlig opptatt av at de mulighetene som ligger i dette, skal komme de svakest stilte til gode. Regjeringen ønsker å målrette bruken av midlene i samsvar med dette. Ved fordeling av midlene vil vi prioritere de familiene som har størst behov, og vi vil også legge vekt på utviklingsarbeid som kan gjøre ny kunnskap tilgjengelig og styrke den faglige kvaliteten på samlivsarbeidet.

Det er med andre ord et poeng å målrette tiltakene slik at de treffer bedre, og det er ikke gitt at ressurssterke familier skal få tilbud om samlivskurs finansiert av det offentlige.

Departementet mener videre at samlivstiltak bør ses i sammenheng med andre forebyggende tiltak, spesielt foreldreveiledning. Vi har derfor foreslått å samle midlene til samlivstiltak og foreldreveiledning i én budsjettpost. Som et ledd i dette vil vi se spesielt på farsrollen. Dette er et ledd i arbeidet med å legge best mulig til rette for en samlet innsats i det forebyggende familiearbeidet, noe vi mener er en viktig forutsetning for å kunne gi adekvat hjelp og støtte til dagens familier.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Eg er samd i at det er viktig med god fagleg utvikling både innan familievern og når det gjeld samlivstiltaka. Arbeidarpartiet har kvart år hatt ein tendens til å vilje kutte i dei midlane som er sette av til samlivstiltak. Det skjedde også i samband med neste års budsjett, og vi har gjennom forliket fått til ein auke. No skal ikkje dette vere nokon budsjettdebatt, men ein ser gong på gong at Arbeidarpartiet går til angrep på desse midlane. Derfor har eg lurt på kva slags grunnhaldning Arbeidarpartiet har til førebygging. Vi får ofte den oppfatninga av måten Arbeidarpartiet omtalar Kristeleg Folkeparti på, at det å drive førebygging er å moralisere, men ut frå det statsråden her seier, verkar det som om ho er oppteken av å førebygge. Ved å førebygge kan ein også vere med og forhindre samlivsbrot, og det er alltid vanskelegare og meir konfliktfylt å reparere enn å førebygge. Av omsyn til alle borna som opplever dette, er det viktig.

Vil statsråden i framtida halde fram med å nedprioritere samlivstiltak, etter at vi endå ein gong har fått auka posten?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Hvis representanten Molvær Grimstad lyttet til mitt ganske så grundige svar– om jeg tør å si det – hørte hun at jeg ganske klart gav uttrykk for hva min grunnholdning til dette var. Det er ingen tvil om at det forebyggende arbeidet er viktig og helt nødvendig, og jeg mener at det er viktig at vi som samfunn setter inn ressurser før skaden er oppstått. Gjennom en målretting av tilskudd og en samordning av samlivstiltakene og foreldreveiledningen var vår oppfatning at vi klarte nettopp å opprettholde et godt tilbud til disse gruppene. Vi har forstått det slik at sentrumspartiene bifaller en slik målsetting og en slik samordning, men at en ønsker et noe større beløp avsatt til dette enn hva vi har gjort i vårt forslag. Da kan en vel bare vise til det en ble enig om i budsjettforliket, og som medfører noe mer romslige rammer.