Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til barne- og familieministeren:
«Flere kommuner utviser nå stor
kreativitet for å få plass til flere barn i barnehager.
I Bergen foreslås det å dekke behovet gjennom å ta
inn flere barn i avdelingene. Det antydes fem ekstra barn i småbarnsavdelingene
og seks i avdelinger for større barn.
Er statsråden enig i at slike tiltak
vil underminere målet om bedre kvalitet i barnehagene,
og hvilke initiativ vil statsråden ta for å styrke
kvalitet og pedagogisk innhold i barnehagene?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror representanten Valle og jeg er enige
om at barnehage er et viktig tilbud til barn. Vi er nok også enige
om at vi trenger flere barnehager, slik at alle som ønsker
det, kan få barnehageplass, at barnehagen har et godt kvalitativt
og faglig innhold som både ivaretar omsorg og pedagogikk, at
barnehagen er fleksibel, og at kostnadene er overkommelige for folk
flest.
Stortinget har i forbindelse med behandling
av St.meld. nr. 27 for 1999-2000, Barnehage til beste for barn og
foreldre, besluttet at målet om full dekning av barnehageplasser
skal være nådd i 2003. I Regjeringens budsjettforslag
for 2001 legger vi opp til at det skal bygges 6 000 nye
plasser neste år. I tillegg til å bygge nye barnehageplasser
må eksisterende barnehager utnyttes på en langt
bedre måte. Det er derfor viktig at alle barnehageeiere,
offentlige og private, utviser «stor kreativitet», for å bruke
representanten Valles egne ord.
Jeg har ingen opplysninger om at Bergen bryter
bestemmelsene i lov og forskrifter som skal sikre kvaliteten for
barna i barnehagen. Lov om barnehager regulerer krav til bemanning.
Barnehageloven slår fast at pedagogiske ledere skal ha
utdanning som førskolelærere, og at bemanningen
i barnehagen som en helhet «må være tilstrekkelig
til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» I
forskriften til loven heter det at «det skal være én
pedagogisk leder pr. 14-18 barn når barna er over tre år
og én pedagogisk leder pr. 7-9 barn når barna
er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks
timer.» Det innebærer at et økt inntak
av barn ikke uten videre forringer kvaliteten, forutsatt at lovens bestemmelser
følges.
Bestemmelsene i Lov om barnehager er viktig
for å sikre barna en god barnehage. Det er kommunens
plikt å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven
følges.
I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
om barnehager gav Stortinget sin tilslutning til en treårig
kvalitetssatsing i barnehagesektoren i perioden 2001-2003. Vi har
formulert tre hovedinnsatsområder: barnehage til alle barn,
tilgjengelige barnehager og et kompetent personale. Gjennom denne
innsatsen ønsker vi å styrke og videreutvikle
kommunens ansvar som barnehagemyndighet for derigjennom å styrke
kvaliteten i barnehagen. I utformingen av den gode barnehage,
og for å nå målet om tilbud til alle
som ønsker det, forutsetter jeg at kommunene og de private
barnehageeierne skaffer tilbud til flere barn, og at de systematisk
arbeider for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten
til beste for barna.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Det viser jo at statsråden
har et brennende engasjement for å få til flere og
bedre barnehager. Det skal hun ha! Jeg går også ut
fra at hun er enig i at det er en sammenheng mellom bemanning og
areal. Det er ikke sikkert at man i Bergen vil bryte forskriftene,
men de vil i hvert fall gå til ytterkanten.
I den forbindelse vil jeg peke på en
OECD-rapport som gav oss kritikk for at vi faktisk har for små krav
til bemanning. Så da lurer jeg på om statsråden
vil se på om vi ikke bør stramme inn forskriften
når det gjelder dette. Og hva vil statsråden gjøre
dersom det viser seg at kommunene nå driver og presser
forskriften – og kreativiteten – for å få inn
flere unger? I Bergen mangler det altså 900 plasser, mens
det bare skal bygges to barnehager.
Og så kan det jo ha noe med kommuneøkonomi å gjøre.
Jeg vil også utfordre henne til å kommentere det.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at barnehagesektoren
i Norge kan bli langt bedre. Jeg mener at Stortinget gjennom sin
behandling av stortingsmeldingen for kort tid siden nettopp har
lagt et viktig grunnlag og gitt et politisk verktøy som
vi fra Regjeringens side er nødt til å følge
opp. Og da vil det være viktig at kommunene og private
barnehageeiere følger dette opp.
Det er også riktig som representanten
Ågot Valle sier, at OECD har påpekt at det er noen punkt
vi kan bli bedre på. Og jeg har den ambisjonen at vi skal
klare å få til et løft for denne sektoren.
Det er også riktig å si at
vi i Norge har tilsynsmyndigheter som skal påse at barnehageloven
følges. Og da er det viktig at tilsynsmyndighetene, når
de oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold i en barnehage,
må la dette få en konsekvens, og at det må komme
et pålegg. Men for å kunne ha muligheten til å reagere
er man jo helt avhengig av at fylkesmannen blir opplyst om ulovlige
forhold.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret og var fornøyd
med det, men jeg var ikke noe særlig fornøyd med
at hun ikke kommenterte min utfordring når det gjelder
kommuneøkonomien. For det er jo også undersøkelser
som viser at der kommunene har høye frie inntekter, der
har de også mange barnehageplasser, og de bruker mye på å sikre
kvaliteten på barnehageplassene.
Finansdepartementet har opplyst oss om at kommunene
mangler 1,3 milliarder kr i frie inntekter for å tilfredsstille
sin del av kravet ved å stå for 30 pst. av driftsutgiftene.
Jeg kan ikke se at det er lagt inn i neste års statsbudsjett
i det hele tatt – uten at dette skal bli en budsjettdebatt.
Men jeg vil igjen utfordre statsråden til å se
på om det at Bergen nå foreslår en «opphopning» av
barn i barnehagene, kan ha noe med dårlig kommuneøkonomi å gjøre. For
det er vel ikke hennes partifeller som prioriterer galt her?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at en dårlig
kommuneøkonomi blir avgjørende uansett hvilket
felt vi snakker om, men det er jo heller ingen tvil om at denne
regjeringen faktisk har lagt inn ganske høye beløp
til kommunesektoren, noe den forrige regjeringen ikke i samme grad
gjorde. Så er det selvfølgelig en diskusjon om
hvorvidt dette beløpet er høyt nok overfor kommunesektoren.
Jeg har lyst til å peke på det
Stortinget har sagt i sin innstilling til barnehagemeldingen, og
det er nettopp at de statlige midlene skal være øremerket
fram til denne sektoren er fullt utbygd. Det har et flertall av
partiene på Stortinget gitt sin tilslutning til. Det Stortinget
også har bedt om, er å få tilbake en
egen sak når vi kommer til 2003, for på den måten å få muligheten
til å gjøre en ny vurdering av eventuelle virkemidler.
Og jeg må si at jeg støtter fullt ut det synspunkt
som Stortinget her har gitt uttrykk for. Det vil være uaktuelt å fjerne
denne øremerkingen før sektoren er fullt utbygd,
og det er for så vidt det Stortinget har sagt.