Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Planleggingen for neste års
russefeiring er i gang på de ulike skolene. Det er tidligere
opplyst fra statsråden at det arbeides med denne saken
også i departementet. Det er lagt fram forslag til planer
av ressurspersoner som har lang erfaring angående russearbeid,
blant annet ved Horten videregående skole.
Hvordan vil departementet følge opp
dette arbeidet, slik at det kan komme neste års russekull
til gode?»
Statsråd Trond Giske: Jeg viser til mitt svar 16. juni 2000 på representanten
Skarbøviks spørsmål 9. juni til skriftlig
besvarelse, hvor det på bakgrunn av negativ omtale i pressen
av årets russefeiring ble spurt om hva departementet kan
gjøre for å få til en endring i positiv
retning av denne feiringen.
I svaret opplyste jeg at vi er i gang med en
breiere drøfting av ulike sider ved det å være
russ, og hvor det ikke bare ses på selve russefeiringen,
men også på hvordan den skal kunne innpasses i
en fornuftig utnytting av siste delen av skoleåret innen
videregående opplæring.
Årets russefeiring viste også mange
eksempler på feiring i positive former, noe som først
og fremst synes å avhenge av et godt samarbeid mellom vedkommende skoles
ledelse og russen om hvordan feiringen skal foregå. Dette
forutsetter forståelse fra skolens ledelse for at russen
har behov for å feire avslutningen av tolv års
skolegang, samtidig som russen forstår at feiringen
kan foregå på en ordentlig måte.
Russefeiringen bør ses i sammenheng
med utnyttelsen av siste del av skoleåret, noe som har
vært tatt opp med både lærerorganisasjonene
og Elevorganisasjonen. Jeg ønsker også å se
utnyttelsen av siste del av skoleåret i sammenheng med
de pågående drøftingene med lærerorganisasjonene
om en handlingsplan for forenkling av avtaleverket.
Oppgaven blir å få formidlet
de holdningene som er grunnlaget for et slikt godt samarbeid mellom
en skoles ledelse og russen, til alle videregående skoler.
Jeg tar sikte på å sende et rundskriv til fylkeskommunene
og alle videregående skoler hvor det pekes på hvilke
forhold det bør legges vekt på ved den enkelte
skole ved planlegging og gjennomføring av russefeiringen.
Det blir vurdert å legge ved rundskrivet
eksempler fra skoler på planer for gjennomføring
av russefeiring i positive former, f.eks. fra Horten videregående
skole, som representanten Skarbøvik nevner i sitt spørsmål.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at man fortsetter å tenke i de baner som
det ble gitt uttrykk for i mitt spørsmål tidligere.
Statsråden sa i finansdebatten at
man hadde gått over fra prat til handling. Her er muligheten
til å bevise dette. Jeg har tidligere etterspurt det, og
nå er vi halvveis i skoleåret. Russetiden
er jo en del av skoletiden for mange skoleungdommer, og
det sitter kreative personer – bl.a. på Horten
videregående skole – som har planer og som trenger
penger for å realisere disse og for å komme kommersialiseringen
i møte, noe som også var nevnt fra statsrådens
side i det skriftlige svaret. Det kunne f.eks. tas kontakt med Familiedepartementet
om en ressurspakke. Jeg vil spørre om når tiltak
kan settes i verk slik at vi kan unngå slike oppslag som
vi bl.a. så i aviser sist mai om at russeformannen må beklage
russens opptreden.
Statsråd Trond Giske: Om vi kommer dit hen at vi allerede til våren
2001 kan sørge for at all russ gjennomfører russefeiringen
på den måten som representanten Skarbøvik
har som mål, vet jeg ikke. Det tror jeg er litt ambisiøst
selv for denne statsråden å få til. Men
det vi skal gjøre, er som sagt å sende ut et brev
til alle videregående skoler med informasjon om og gode
eksempler på hvordan dette kan gjennomføres. Det
skal vi få ut i såpass god tid at det blir anvendelig
til russefeiringen 2001.
I forhold til ressurser, er jo det, som representanten Skarbøvik
egentlig også selv sier, et spørsmål
om budsjetter og bevilgninger. Der har jeg ikke noe konkret svar,
for jeg kjenner ikke til de konkrete tiltakene som eventuelt vil
koste mange penger. Som jeg ser det, må veldig mye av dette
kunne gjøres innenfor de lokale budsjettene som finnes
for de videregående skolene.
Men det er klart at i forhold til avtaleverk
og det å få brukt skoleåret bedre også gjennom
russefeiringen, må det nok konkret handling til på sentralt
hold. Det jobber vi med i disse dager.