Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:
«De to rapportene som evaluerer KRL-faget,
er offentliggjort. Et funn er at fritaksordningen praktiseres forskjellig.
Det kan skyldes dårlig informasjon, men det er også klart
at reglene praktiseres ulikt. Rapportene viser at der det er konflikter,
er konfliktnivået høyt. Det er flere steder skapt
et klima som vanskeliggjør dialog og samarbeid.
Hva vil statsråden gjøre
for å rette opp forholdene, og vil statsråden
foreta seg noe allerede inneværende skoleår selv
om Stortinget ikke har behandlet saken?»
Statsråd Trond Giske: Stortinget bad om at den delvise fritaksretten
i faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
skulle evalueres etter tre år. Norsk Lærerakademi
og et fellesprosjekt mellom Høgskulen i Volda
og forskningssenteret ved Diakonhjemmets høgskolesenter,
Diaforsk, fikk dette oppdraget av Norsk Forskningsråd.
De to evalueringsrapportene forelå i
oktober. Som representanten Reikvam helt korrekt sier, viser rapportene bl.a.
at fritaksordningen praktiseres veldig ulikt.
Departementet har satt i gang arbeidet med
en stortingsmelding som vil bli lagt fram våren 2001. Her
kommer vi til å foreta en grundig gjennomgang av resultatene fra
evalueringen og en vurdering av hvordan intensjonene med faget blir
ivaretatt.
Som et strakstiltak – og som en konkret
handling med en gang – har departementet sendt ut et brev
til grunnskolene, kommunene og statens utdanningskontorer der det
blir gitt en kort orientering om evalueringsrapportene. Departementet
ber i brevet om at den enkelte skole går gjennom sine rutiner
for å sikre at informasjonen til hjemmene, undervisningen
i faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
og praktiseringen av fritaksordningen skjer i tråd med
de forutsetningene som ligger til grunn for faget.
I tillegg har de statlige utdanningsdirektørene
fått i oppdrag å gjennomgå evalueringsresultatene
og drøfte forbedringspunkter med den enkelte kommune. Departementet
vil få tilbakemelding fra utdanningsdirektørene om
hvordan dette har blitt gjennomført i møte med
utdanningsdirektørene på nyåret.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg føler at det arbeidet som er gjort
så langt, er greit nok. Det er satt i gang et stykke arbeid
for å informere. Men jeg tror også det er litt
viktig at en viser stor grad av fleksibilitet ut dette skoleåret
når det gjelder fritak. Jeg tror at det vil være
riktig og fornuftig av statsråden å signalisere
allerede nå at der konflikten er stor, og der det er skapt
et psykologisk klima som gjør at dette er veldig problematisk
og vanskelig, bør det innvilges fullt fritak for å prøve å dempe
konfliktnivået. For jeg tror aldri vi vil komme ut av denne
saken på en god måte hvis vi ikke allerede nå prøver å dempe
konfliktnivået. Det er en oppfordring til statsråden
om å gjøre noe med akkurat fritaksordningen også før
Stortinget har behandlet saken. (Presidenten klubber.)
Jeg vil gjerne understreke at et demokratis
styrke kjennetegnes ved måten en behandler mindretallet
på (presidenten klubber igjen), og her er det viktig at
mindretallet får en god behandling.
Presidenten: Presidenten vil streke under at taletida
er 1 minutt.
Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i det representanten Reikvam
sier om at en av demokratiets viktigste prøvesteiner er
hvordan man behandler sine minoriteter. Derfor må vi få til
et KRL-fag som fungerer i forhold til de ulike minoritetene.
Det viser seg at det fungerer godt enkelte
steder, og at det fungerer dårlig andre steder, innenfor
det samme regelverket. Det betyr at det i stor grad er
praktiseringen det kommer an på.
Dette stortinget har i forbindelse med KRL-faget
sluttet seg til at det skal være en felles kjerne, at man
skal ha et felles fag og fritak fra deler av faget. Jeg ønsker å holde
fast på den ordningen inntil vi eventuelt kommer fram til
andre løsninger. Jeg tror nemlig egentlig, i likhet med Reikvam,
at det er mulig å finne gode, fleksible løsninger lokalt
hvis man bruker det handlingsrommet og den informasjonsplikten som
finnes innenfor det regelverket vi har.
Presidenten: Rolf Reikvam – til oppfølgingsspørsmål.
Presidenten merkar seg dei talarane som ikkje
nøyer seg med eitt tilleggsspørsmål.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for den påminnelsen. Det
er jo bare statsråden og jeg her nå, så vi
kunne holde på lenge med denne saken, for det er en viktig
sak.
Så til fritaksordningen. Rapporten
fra Høgskulen i Volda viser helt klart at det finnes miljøer
hvor en praktiserer fullt fritak, det finnes skoler hvor det praktiseres fullt
fritak – det er trukket fram én skole spesielt
i denne rapporten – mens andre miljøer ikke får
samme muligheten. Derfor tror jeg det er forferdelig viktig nå at
en viser fleksibilitet også i de miljøene hvor
en praktiserer dette veldig strengt og hvor det er vanskeligere å få fritak.
Så min henstilling er fortsatt at statsråden går
ut med en oppfordring til skolene om å vise stor fleksibilitet
og strekke seg langt for å prøve å dempe
konfliktnivået.
Statsråd Trond Giske: Jeg har allerede understreket overfor skoler
og lærere og også media at man bør vise stor
fleksibilitet. Jeg tror veldig mye kan løses ut fra det, og
det er jo ingen tilfeldighet, vil jeg si, at fleksibilitet også er
det første ordet i mitt utdanningspolitiske slagord FRISK.
Så jeg tror det er riktig som Reikvam sier, at det er mulig å løse
veldig mye med å vise romslighet og tilpasningsdyktighet
lokalt.
Derimot er jeg tilhenger av en felles kjerne
i KRL-faget. Nå får vi se når vi skal
behandle evalueringen og lage en stortingsmelding, hvordan de to
hensynene kan ivaretas, både det med minoritetenes rettigheter
og et felles grunnlag i faget. Jeg tror at det i et multikulturelt
og multireligiøst samfunn er viktig at vi har møtesteder
hvor vi lærer hverandre å kjenne.
Dette er jo det siste spørsmålet
og siste runde, så hvis presidenten har tid, tar jeg gjerne
flere runder, ellers kan Reikvam og jeg fortsette på gangen.
Presidenten: Då er sak nr. 1
ferdighandsama.