Stortinget - Møte onsdag den 29. november 2000 kl. 10

Dato: 29.11.2000

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 35

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:

«De to rapportene som evaluerer KRL-faget, er offentliggjort. Et funn er at fritaksordningen praktiseres forskjellig. Det kan skyldes dårlig informasjon, men det er også klart at reglene praktiseres ulikt. Rapportene viser at der det er konflikter, er konfliktnivået høyt. Det er flere steder skapt et klima som vanskeliggjør dialog og samarbeid.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp forholdene, og vil statsråden foreta seg noe allerede inneværende skoleår selv om Stortinget ikke har behandlet saken?»

Statsråd Trond Giske: Stortinget bad om at den delvise fritaksretten i faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skulle evalueres etter tre år. Norsk Lærerakademi og et fellesprosjekt mellom Høgskulen i Volda og forskningssenteret ved Diakonhjemmets høgskolesenter, Diaforsk, fikk dette oppdraget av Norsk Forskningsråd.

De to evalueringsrapportene forelå i oktober. Som representanten Reikvam helt korrekt sier, viser rapportene bl.a. at fritaksordningen praktiseres veldig ulikt.

Departementet har satt i gang arbeidet med en stortingsmelding som vil bli lagt fram våren 2001. Her kommer vi til å foreta en grundig gjennomgang av resultatene fra evalueringen og en vurdering av hvordan intensjonene med faget blir ivaretatt.

Som et strakstiltak – og som en konkret handling med en gang – har departementet sendt ut et brev til grunnskolene, kommunene og statens utdanningskontorer der det blir gitt en kort orientering om evalueringsrapportene. Departementet ber i brevet om at den enkelte skole går gjennom sine rutiner for å sikre at informasjonen til hjemmene, undervisningen i faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og praktiseringen av fritaksordningen skjer i tråd med de forutsetningene som ligger til grunn for faget.

I tillegg har de statlige utdanningsdirektørene fått i oppdrag å gjennomgå evalueringsresultatene og drøfte forbedringspunkter med den enkelte kommune. Departementet vil få tilbakemelding fra utdanningsdirektørene om hvordan dette har blitt gjennomført i møte med utdanningsdirektørene på nyåret.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg føler at det arbeidet som er gjort så langt, er greit nok. Det er satt i gang et stykke arbeid for å informere. Men jeg tror også det er litt viktig at en viser stor grad av fleksibilitet ut dette skoleåret når det gjelder fritak. Jeg tror at det vil være riktig og fornuftig av statsråden å signalisere allerede nå at der konflikten er stor, og der det er skapt et psykologisk klima som gjør at dette er veldig problematisk og vanskelig, bør det innvilges fullt fritak for å prøve å dempe konfliktnivået. For jeg tror aldri vi vil komme ut av denne saken på en god måte hvis vi ikke allerede nå prøver å dempe konfliktnivået. Det er en oppfordring til statsråden om å gjøre noe med akkurat fritaksordningen også før Stortinget har behandlet saken. (Presidenten klubber.)

Jeg vil gjerne understreke at et demokratis styrke kjennetegnes ved måten en behandler mindretallet på (presidenten klubber igjen), og her er det viktig at mindretallet får en god behandling.

Presidenten: Presidenten vil streke under at taletida er 1 minutt.

Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig i det representanten Reikvam sier om at en av demokratiets viktigste prøvesteiner er hvordan man behandler sine minoriteter. Derfor må vi få til et KRL-fag som fungerer i forhold til de ulike minoritetene.

Det viser seg at det fungerer godt enkelte steder, og at det fungerer dårlig andre steder, innenfor det samme regelverket. Det betyr at det i stor grad er praktiseringen det kommer an på.

Dette stortinget har i forbindelse med KRL-faget sluttet seg til at det skal være en felles kjerne, at man skal ha et felles fag og fritak fra deler av faget. Jeg ønsker å holde fast på den ordningen inntil vi eventuelt kommer fram til andre løsninger. Jeg tror nemlig egentlig, i likhet med Reikvam, at det er mulig å finne gode, fleksible løsninger lokalt hvis man bruker det handlingsrommet og den informasjonsplikten som finnes innenfor det regelverket vi har.

Presidenten: Rolf Reikvam – til oppfølgingsspørsmål.

Presidenten merkar seg dei talarane som ikkje nøyer seg med eitt tilleggsspørsmål.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for den påminnelsen. Det er jo bare statsråden og jeg her nå, så vi kunne holde på lenge med denne saken, for det er en viktig sak.

Så til fritaksordningen. Rapporten fra Høgskulen i Volda viser helt klart at det finnes miljøer hvor en praktiserer fullt fritak, det finnes skoler hvor det praktiseres fullt fritak – det er trukket fram én skole spesielt i denne rapporten – mens andre miljøer ikke får samme muligheten. Derfor tror jeg det er forferdelig viktig nå at en viser fleksibilitet også i de miljøene hvor en praktiserer dette veldig strengt og hvor det er vanskeligere å få fritak. Så min henstilling er fortsatt at statsråden går ut med en oppfordring til skolene om å vise stor fleksibilitet og strekke seg langt for å prøve å dempe konfliktnivået.

Statsråd Trond Giske: Jeg har allerede understreket overfor skoler og lærere og også media at man bør vise stor fleksibilitet. Jeg tror veldig mye kan løses ut fra det, og det er jo ingen tilfeldighet, vil jeg si, at fleksibilitet også er det første ordet i mitt utdanningspolitiske slagord FRISK. Så jeg tror det er riktig som Reikvam sier, at det er mulig å løse veldig mye med å vise romslighet og tilpasningsdyktighet lokalt.

Derimot er jeg tilhenger av en felles kjerne i KRL-faget. Nå får vi se når vi skal behandle evalueringen og lage en stortingsmelding, hvordan de to hensynene kan ivaretas, både det med minoritetenes rettigheter og et felles grunnlag i faget. Jeg tror at det i et multikulturelt og multireligiøst samfunn er viktig at vi har møtesteder hvor vi lærer hverandre å kjenne.

Dette er jo det siste spørsmålet og siste runde, så hvis presidenten har tid, tar jeg gjerne flere runder, ellers kan Reikvam og jeg fortsette på gangen.

Presidenten: Då er sak nr. 1 ferdighandsama.