Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 2001 kl. 10

Dato: 10.01.2001

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

«Fram til Stortingets handsaming av langtidsproposisjonen til våren treng me ein grundig debatt om kva slags forsvar Noreg treng i tida som kjem. Forsvarssjefen vil ikkje uttala seg om dette. Desto viktigare vert det at offiserane deltar aktivt. Men dei føler at dei har fått munnkorg.

Vil statsråden syte for at offiserane fritt kan delta i debatten om kva slags forsvar Noreg treng i framtida?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har ikke oppfattet situasjonen dit hen at offiserskorpset er pålagt munnkurv slik at de ikke kan ytre seg om landets forsvar. Jeg leser daglig temmelig omfattende bunker med avisklipp som tyder på det motsatte. Det ser jeg som positivt.

Når det gjelder forsvarssjefens forsvarsstudie 2000 spesielt, forholder det seg noe annerledes. Her har en lang rekke ledende og lokale militære sjefer gitt sine innspill til forsvarssjefen, som så har foretatt en samlet avveining og sendt den til meg. Da kan de samme militære sjefer ikke delta like friskt i debatten om sine egne tilrådinger etter at produktet, Forsvarsstudien, foreligger. Det ville lett ha som konsekvens at embetspersoner, i dette tilfellet militære embetsmenn, står fritt til i det offentlige å sette spørsmålstegn ved resultatene av en sluttet saksbehandling der de selv har deltatt. Det er ikke tilrådelig verken i det sivile eller i det militære embetsverk og har de prinsipielle sider ved seg som jeg har nevnt.

Jeg gjentar at det er offiserer som i stor utstrekning har forestått den interne og fagmilitære utredning for forsvarssjefens anbefalinger overfor departementet. De ansattes organisasjoner har vært med i prosessen. Som yrkesgruppe har offiserskorpset dermed hatt rik anledning til å gi uttrykk for synspunkter på innholdet i Forsvarsstudien 2000. Offisersorganisasjonene er dessuten fortsatt sterkt engasjert i den offentlige debatten.

Tradisjonelt står lojalitetsbegrepet høyt i offiserskorpset. Meg bekjent er det imidlertid ingen rettslige skranker som spesielt begrenser offiserskorpsets rett til å delta i den offentlige debatt også om Forsvaret. Generelle retningslinjer i form av grenseganger i forhold til det jeg nå har sagt, er det vanskelig å gi. Enhver får bruke sitt eget sunne skjønn. For egen del har jeg tiltro til at offiserskorpset deltar i samfunnsdebatten på en konstruktiv og tjenlig måte for Forsvaret.

Ingvald Godal (H): Kåre Willoch har i ein kronikk i Aftenposten for kort tid sidan på prinsipielt grunnlag gått igjennom forholdet mellom ytringsrett og ytringsplikt for byråkratiet. Han har konkludert med at det er eit skilje når det gjeld dei som er tilsette i departementet og dei ytre etatane, og han seier bl.a. følgjande:

«I et demokrati har hele folket krav på å få sakene best mulig opplyst, og når så meget av ekspertisen er ansatt i staten har de ansvarlige i faglige statsorganer ikke bare rett, men plikt til å si fra.»

Han konkluderer òg slik:

«Et annet saksområde som belyser behovet for frimodighet fra embetsverkets side, er forsvarspolitikk. Det ville være ytterst uheldig om offiserer skulle føle at de ikke bør ytre annet enn autoriserte meninger om militære spørsmål.»

Eg synest dette er klar tale, og eg oppfattar det slik at statsråden òg langt på veg er samd i dette. Situasjonen er den at me stadig får meldingar hit som tyder på at offiserar som er glade i sin karriere, er veldig forsiktige med å uttala seg. Eg tolkar statsråden dit hen at dei fritt kan gjera dette, og eg er glad for det.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Nå er det jo litt variabelt i hvilken grad tidligere fylkesmann Willoch er en autoritet i Høyre i alle spørsmål, men jeg har ikke store prinsipielle motforestillinger mot det han her har ytret – jeg ser det som riktig at offiserer deltar i en offentlig debatt om Forsvaret. Men det er klart at når militære sjefer på høyt plan deltar i en sluttet saksbehandling fram mot en samlet innstilling i en helt konkret sak, eller en gruppe av konkrete saker, er det ikke like aktuelt at de samme generalmajorer og brigaderer, hvis de eventuelt er misfornøyd med den samlede avveining, går ut mot forsvarssjefen. Det har jeg forståelse for. Der er det etter min oppfatning en parallell til saker i embetsverket for øvrig, hvor vi som statsråder ikke tar det for gitt at byråsjefer og ekspedisjonssjefer og andre deltar i en offentlig diskusjon. Og her er ikke skillet fullt så klart, føler jeg, mellom departementenes politiske ledelse og embetsverk på den ene side og forsvarssjefens og hans nærmeste på en annen side. Det er i noen grad sammenfallende prinsipper.

Men jeg gjentar: Jeg ønsker at offiserer på generelt grunnlag skal delta i debatten om Forsvaret. Men det er noe annet enn å «ta livet av» forsvarssjefen på et konkret punkt hvor man er uenig i hans avveininger.

Ingvald Godal (H): Dersom me her i Stortinget skal kunna fatte fornuftige vedtak, er me nøydde til å kjenne dei faglege synspunkta uavhengig av politisk tendering, men me må òg kjenne til om det er ulike faglege synspunkt på eit område. Dersom me ikkje er kjende med det, vil me ikkje ha eit tilfredsstillande grunnlag for det me skal gjera her i huset.

Når det gjeld Forsvarsstudien 2000, dreier jo den seg i vesentleg grad om rasjonalisering av fredsstrukturen, og eg har forståing for at det faktumet at det har vore ein prosess, kan påverke dette i ein viss grad. Men det Forsvarsstudien 2000 ikkje seier noko om, er kva forsvar Noreg treng i framtida. Den debatten skal me inn i no, og eg oppfattar det slik at statsråden heilt klart seier at norske offiserar kan delta fritt i ein slik debatt.

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg viser til det jeg har sagt, og jeg tror det er ganske stort sammenfall i synspunkter her hos representanten og undertegnede.

Samtidig er det klart at jeg tror ingen av oss, verken i egenskap av medlem av forsvarskomiteen, tidligere medlem av forsvarskomiteen eller statsråd, føler at vi ikke får tilgang på synspunkter som høye fagmilitære har. Det er ikke det samme som at de skriver avisartikler hver dag, men jeg føler at jeg har god tilgang til underliggende synspunkter, på samme måte som jeg har erfaring for at ledende offiserer i kontakt med forsvarskomiteen, for å nevne det spesielle organet, er meget åpne i sine synspunkter. Og det syns jeg er viktig.