Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Hallgeir H. Langeland til forsvarsministeren,
vil bli tatt opp av Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til forsvarsministeren:
«Ifølgje Stavanger Aftenblad
3. januar 2001 slit mange norske soldatar som deltok i Golfkrigen
for 10 år sidan, med helseplager. Somme av desse plagene
blir kalla Golfsyndromet. Det er kjent at også soldatar
frå andre land, som til dømes USA og
Canada, har liknande plager.
Kva blir gjort for dei norske veteranane som
deltok i Golfkrigen, eventuelt kva blir gjort for at ikkje det same gjentek
seg med soldatane som deltek på Balkan?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har som kjent bedt om å få gi
en egen redegjørelse om dette i Stortingets plenum kommende
uke, men jeg ber likevel om forståelse for å gå noe
utover tidsrammen også ved denne anledning, siden det er
stor allmenn interesse, naturlig nok, omkring dette.
Jeg deler både representanten Langelands
og representanten Halvorsens bekymring på bakgrunn av de
opplysninger som har kommet fram i media i den seneste tid. Bekymringen
er særlig knyttet til eventuelle helseskader på grunn
av forurensninger etter bruk av ammunisjon med utarmet uran. Derfor
har Forsvarsdepartementet anmodet forsvarssjefen om å foreta
en fagmedisinsk vurdering, herunder en vurdering av behovet for
en omfattende medisinsk etterkontroll av alt berørt personell.
En slik undersøkelse kan eventuelt gjennomføres
i samarbeid med andre land. Vi har også bedt Forsvarets
overkommando om å vurdere hvorvidt det bør iverksettes
en komparativ undersøkelse av et representativt utvalg
personell. Forsvarssjefen har nå iverksatt at alt personell
som har tjenestegjort siden 1990, skal tilbys helseundersøkelser.
Jeg registrerer at dette er godt mottatt av de berørte tjenestemannsorganisasjoner.
Etter Golf-krigen gjennomførte Forsvarets
sanitet en undersøkelse av norsk personell. En del personell
viste til luftveisplager eller hukommelsessvikt. Nærmere
undersøkelser, bl.a. i samarbeid med Glittreklinikken og
Rikshospitalet, avdekket imidlertid ikke sykelige tilstander. Forsvarets
sanitet opplyser at amerikansk forskning viser at om lag 10 pst.
av de 700 000 personene som deltok i «Desert Storm»,
i ettertid har fått påvist ulike typer skader
eller sykdommer som kan relateres til tjenesten i Golfen. Vi er
ikke kjent med hvor stor andel som eventuelt har utviklet leukemi.
Som det framgår av Aftenposten i dag, har Statens institutt
for folkehelse hatt faglig ansvar for gjennomgangen av både
denne, altså den amerikanske, og andre faglige analyser.
Dette følges nå opp i samarbeid med Kreftregisteret
og Statens strålevern.
Norge, ved representanter fra den tidligere
regjeringen Bondevik, tok opp i NATO, som ett av få land,
problemstillinger rundt mulige skadevirkninger ved bruk av utarmet
uran under Kosovo-konflikten.
I 1999 gjorde NATO Forsvaret oppmerksom på at
det kunne være en fare for ulike
typer forurensninger i Kosovo, og man iverksatte tiltak for å forebygge
helseskader blant norsk personell. Dette gjelder luftforurensninger, blyforurensninger,
strålefare og mulig forurensningsfare knyttet til utarmet
uran.
Luftforurensningsmålinger ble gjennomført
i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning. Prøvene
viste verdier under de sivile grenseverdier. På grunn av
blyforurensning ble det målt blyverdier i blod hos soldatene før,
under og etter oppholdet i forurenset område. Måleresultatene
viste verdier som lå godt under sivile grenseverdier. Flere
NATO-land, bl.a. Norge, har gjort målinger av
radioaktiv stråling i operasjonsområdet i Kosovo. Det
er så langt Forsvaret kjenner til, ikke funnet noen områder
med strålenivå over naturlig bakgrunnsstråling.
Utarmet uran representerer en svak strålekilde. Ubrukt
ammunisjon og metallfragmenter i grunnen utgjør ikke noen
vesentlig strålefare. I de tilfeller ammunisjonen pulveriseres,
dannes små radioaktive partikler. Inntak av slikt støv
gjennom åndedrett og forurenset mat kan gi bestråling
av indre organer. Derfor ble norske KFOR-styrker utstyrt med intensitetsmålere
og persondosimetre, og det norske veterinærlaget, som i
denne sammenheng er militære ernæringseksperter,
ble utstyrt med et avansert gammaspektrometer. Dessuten ble en egen
strålemedisinsk prøvetakingsenhet utviklet i samarbeid
med Statens strålevern, og denne ble gjort tilgjengelig
for den norske styrken.
Ovenstående som jeg nå har
vært gjennom, viser at det fra norsk side har vært
iverksatt tiltak for å forebygge eventuelle helseskader
ut fra den informasjon som til enhver tid har vært tilgjengelig.
Når det gjelder informasjonsflyten
internt i Forsvaret, vil jeg i min redegjørelse i Stortinget
neste uke komme tilbake til dette. Slik jeg bedømmer det,
har man fra norsk side søkt å ivareta personellsikkerheten
for våre styrker i Kosovo ut fra et føre var-prinsipp.
Jeg håper at de tiltak som er gjennomført, har
bidratt til å redusere den helserisikoen norsk personell
kan ha vært utsatt for. La det ikke herske noen tvil om
at personellets sikkerhet har – og alltid skal ha – høyeste
prioritet ved denne typen militære operasjoner.
FNs miljøprogram har iverksatt en
kartlegging av utarmet uran som følge av tidligere militære
aktiviteter. Kartleggingen omfatter også bruk av denne
typen våpen i det norske operasjonsområdet. NATO
vil i samarbeid med FN gjøre sitt ytterste for å bringe
klarhet i årsaksforholdene.
Jeg stiller meg åpen for å vurdere
ytterligere tiltak fra norsk side. Om få dager møtes
NATOs militære sanitetssjefer for å vurdere situasjonen.
Jeg finner det naturlig å avvente resultatet av dette møtet
før vi vurderer ytterligere tiltak.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker forsvarsministeren for svaret.
Fra SVs side er vi glade for at det nå tilbys
omfattende helseundersøkelser for dem som har deltatt i
disse oppdragene og kan ha vært utsatt for utarmet uran,
men vi synes det er meget kritikkverdig at det kommer først
nå. Det er jo eksempler på tjenestepersonell som
har henvendt seg, uten å ha blitt tatt på alvor,
gjennom en tiårsperiode.
SV har vært opptatt av disse spørsmålene
over lang tid. Vi synes det er oppsiktsvekkende at man er så overrasket
nå over hva som kommer fram om mulige helseplager og miljøplager,
både for militærpersonell og for sivilbefolkningen
i de områdene det gjelder.
SV henvendte seg den 7. juli til tidligere
statsråd Dagfinn Høybråten og fikk som
svar at det ikke var noen holdepunkter for å anta
at norsk personell hadde vært utsatt for nivåer
av utarmet uran i Kosovo som ville medføre noen helserisiko.
Sett i ettertid, mener statsråden at dette er korrekt informasjon?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg kan vanskelig vurdere det så konkret.
Jeg tror representanter for den daværende regjering svarte
etter beste evne og med basis i de medisinske anbefalingene som
kom, bl.a. fra de institusjoner jeg nevnte i mitt innledende svar.
Jeg har ingen grunn til å tro at man har underslått
eller feilbedømt informasjon på politisk nivå i
den tidligere regjering. Slik sett vil jeg ikke gi noen ammunisjon
til representanten på det punkt.
Kristin Halvorsen (SV): Det er i tilfelle ganske merkelig, for det
svaret som Høybråten den gang gav, kom en uke
etter at Forsvarets overkommando hadde blitt advart av generalstaben
i det amerikanske forsvaret om kontakt mellom personell og kjøretøy
som er bombet med utarmet uran og prosjektiler med det samme. Og ikke
bare det, det er også slik at statsråd Tore Tønne
i denne regjering så sent som 21. november 2000, for under
to måneder siden, gjentok det svaret som statsråd Høybråten
gav drøyt et år tidligere. Det er derfor veldig merkelig
at den informasjonen som nå kommer fram i mediene, og som
vi kan dokumentere har vært kjent i departementet, fører
til store overraskelser nå og ikke har medført
tiltak tidligere. Det er også kjent at den advarselen som
de styrkene som har tjenestegjort i Kosovo, har fått, ikke
har vært konsekvent og litt etter innfallsmetoden, selv
om US Army og andre styrker har hatt helt andre forhåndsregler
og har fått beskjed om det.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det følger av mitt svar at vi er meget
oppsatt på å se på informasjonsflyten
både internt mellom NATO-landene og mellom de respektive militære
myndigheter i de enkelte NATO-land, departementene og alle berørte
instanser, og jeg vil i så fall være den første
til å beklage det om noen statsråd, enten det
er av den ene eller andre regjering, har uttalt seg på et uinformert
grunnlag. Men det vil jeg gjerne gå nøyere etter
i sømmene før jeg så å si underskriver
på representantens versjon av det forløpne. Det
får vi rik anledning til å komme tilbake til kommende
uke, og jeg takker sånn sett for innspillet som en advarsel
om hva det må gis et tilfredsstillende svar på,
når vi kommer så langt.