Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvernministeren,
vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål:
«Svenske myndigheter vil øke
sine rovdyrstammer. Forslaget går ut på at antall
ulv økes fra 70 til 500, jervestammen økes fra
270 til minimum 400, samt at bjørnestammen skal være
på minimum 1 000 dyr og gaupebestanden holdes
på ca. 1 500 dyr. Konsekvensen av den svenske
rovdyrpolitikken vil bli en økt innvandring av svenske
rovdyr på norsk jord, noe som vil medføre store tap
for sauebønder og tap av annet jaktbart vilt som for eksempel
elg og hjort.
Hva vil statsråden gjøre
med dette problemet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Den svenske regjeringen vil om kort tid legge
fram for Riksdagen en proposisjon om sin rovviltpolitikk. De svenske
forslag til bestandsmålsettinger innebærer for
ulv et såkalt etappemål om ca. 20 ynglinger pr. år
i Sverige, eller ca. 200 individer. Det foreslås en bestand
på nærmere 500 individer av ulv som et langsiktig
mål. Innen etappemålet nås, skal skadefelling
i Sverige bare tillates i et begrenset omfang. Det skal videre tillates
etablering av familiegrupper av ulv i hele Sverige, med unntak av
i helårs reindriftsområder.
For jerv legges det opp til et mål
om 90 ynglinger årlig. Dette er en økning i forhold
til senere år, hvor jervebestanden i Sverige er redusert
fra 70 til vel 40 ynglinger i løpet av få år.
For bjørn og gaupe betyr ikke det svenske forslaget til
bestandsmål som legges fram for Riksdagen, noen vesentlige
endringer i forhold til dagens bestander.
Det er opp til det enkelte land å fastsette
sine bestandsmål for store rovdyr innenfor de internasjonale rammer
som gjelder. Derfor har også Norge gjennom St.meld. nr.
35 for 1996-1997 fastsatt våre bestandsmål for
de samme rovdyrene. Siden dette i stor grad dreier seg om felles
bestander med Sverige, er det en fordel å komme fram til
bestandsmål i de to land som er forenlig når det
gjelder å sikre levedyktighet, og når det gjelder å redusere
tap og konflikter.
Fra norsk side står målsettingene
fra St.meld. nr. 35 for 1996-1997 fast. Det innebærer for
ulv et mål om minimum åtte-ti familiegrupper i
Sør-Skandinavia. Norge bør ta sin andel av disse åtte-ti
familiegruppene.
Det har i høst blitt gjennomført
flere møter mellom forvaltningsmyndighetene og departementene
i de to land for å sikre god kontakt og gjensidig informasjon. Fra
norsk side er det på disse møtene lagt spesiell
vekt på å formidle synspunkter på hvilke
problemer norske myndigheter vil stå overfor ved voksende
rovviltbestander i våre naboland.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er riktig, som statsråden sier,
at det her er snakk om en felles bestand, og når svenskene øker
antallet rovdyr, vil det gå ut over den norske sauebonden
og bestanden av elg og hjort.
Vi bruker i dag rundt 120 mill. kr
både i form av erstatning og forebyggende tiltak. Slik
jeg vurderer det, vil jo dette måtte kunne økes
så lenge det er nok av husdyr å forsyne seg av
for rovdyrene.
Nå skal det settes i gang ulvejakt
ved bruk av helikopter og snøscooter. Spørsmålet
mitt, med tanke på jerv og gaupe, vil være: Vil
myndighetene åpne for at man også kan bruke helikopter
og snøscooter ved jakt på gaupe og jerv?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder spørsmål
knyttet til eventuell felling av ulv, er det slik at Direktoratet
for naturforvaltning har varslet at det kan bli aktuelt, men at
det gjenstår arbeid rundt telling av bestander før
direktoratet eventuelt fatter vedtak i saken, så også når
det gjelder jaktmetode. Utover det er det ikke mulig for meg i dag å ha
noen vurderinger knyttet til jerv og andre rovdyr hva angår
felling.
Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker for svaret, og jeg skjønner
at statsråden kan ha litt problem med å svare
på disse sakene, som kanskje ligger litt langt inne i departementet.
Men jeg vil vise til at man benyttet helikopter til jervejakt i
Nordland for en tid tilbake, og at det var vellykket.
Det som vil være viktig, er å få tatt
ut de kvotene som er satt for gaupe og jerv, for det er disse rovdyrene
som utgjør den største trusselen mot sauebøndene.
Jeg kunne tenke meg å stille spørsmål
om det også vil være mulighet for å vurdere
forlengelse av jakttiden når det gjelder gaupe og jerv,
for å få tatt ut de kvotene som er satt, og om
man da kan vurdere en kraftig skuddpremie så det blir mer
attraktivt å jakte på disse rovdyrene.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Disse spørsmålene er viktige,
og de er konkrete, og da også konkrete av en slik art at
jeg regner med forståelse, også hos representanten
Korsberg, for at jeg vil bringe synspunktene fra representanten
Korsberg tilbake til Miljøverndepartementet.