Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:
«I Gausdal kommune pågår
en debatt om fjellstyrenes rolle. Fjellstyrets medlemmer er oppnevnt
av kommunestyret, men velger allikevel å holde sine møter
lukket for innsyn.
Kan statsråden gi en begrunnelse for
hvorfor fjellstyrene er de eneste kommunale folkevalgt oppnevnte
styrer som fortsatt kan holde sine møter lukket?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Av fjelloven § 3 følger at
det skal være et fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning.
Fjellstyret skal administrere utøvelsen av de
bruksretter som foreligger, så som retten til seter og
beite samt jakt og fiske i statsallmenningen. Fjellstyret skal også sørge
for at allmenningen blir brukt på en måte som
fremmer næringslivet i bygda, og som tar vare på naturvern
og friluftsinteressene. Virksomheten skal forutsetningsvis skje
i samråd med Statskog SF, som bl.a. ivaretar statens interesser
som grunneier i statsallmenningene.
Fjellstyret oppnevnes av kommunestyret, og
det skal settes sammen slik at bruksrettsinteressene samt jakt-, fiske-
og friluftsinteressene blir representert.
Fjellstyret er et helt spesielt organ, som
ikke kan karakteriseres som et rent kommunalt eller statlig organ,
eller som en nemnd. Oppgavene er beskrevet i fjelloven, og fjellstyret
må sies å være gitt en relativt selvstendig stilling.
Utover oppnevnelsen har ikke kommunen annen myndighet over fjellstyret
enn å fastsette medlemmenes godtgjørelse, som
utredes av fjellstyrets egne midler, ikke kommunens. Kommunen kan
ikke instruere fjellstyret, og har heller ingen innflytelse på hvordan
fjellstyrets inntekter skal disponeres. Fjellstyrets selvstendige
stilling understrekes av at det kan være part i tvister
for domstolene, og dessuten arbeidsgiver for sine ansatte.
For fjellstyrets saksbehandling gjelder imidlertid
forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelse av
vedtakene, og dessuten reglene om dokumentinnsyn. De vedtak fjellstyret
fatter, kan etter fjelloven påklages til departementet.
Klagebehandlingen er nå delegert til Statens landbruksforvaltning.
Når en ikke kan karakterisere fjellstyret
som et kommunalt organ i kommunelovens forstand, må konklusjonen
bli at fjellstyret heller ikke er forpliktet til å følge kommunelovens
regler om å holde møtene for åpne dører.
Generelt er det imidlertid etter min vurdering en fordel med stor åpenhet
i forvaltningen. Dersom det enkelte fjellstyret selv ønsker å holde åpne
møter, er det ikke noe i veien for dette, med mindre særlige
forhold i den enkelte sak skulle tilsi at fjellstyret har taushetsplikt.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg må jo si at den stilling som fjellstyret
har, er noe spesiell. Man har som begrunnelse at fjellstyret skal fremme
næringsliv og friluftsliv, og at det er et spesielt organ.
Jeg kan ikke helt se at fjellstyret er et noe mer spesielt organ
enn alle andre utvalg og organ i dette landet, så jeg har
litt vanskelig for å forstå dette.
Det er helt klart at de kan holde åpne
møter, som det sies, hvis de vil. Men hva vil statsråden
gjøre i de tilfellene hvor man overhodet ikke vil åpne
disse utvalgene? Det er det jeg spør om, og det er spesielt
i én kommune, Gausdal kommune, hvor man overhodet ikke
vil gi innsyn, og hvor det er en veldig betent debatt i bygda om å få innsyn
i hva dette styret bedriver. Ser ikke statsråden betydningen
av at vi kan få mer åpenhet i denne forvaltningen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg også sa i mitt hovedsvar,
tror jeg prinsipielt spørreren og jeg langt på vei
er enige om at åpenhet absolutt er den veien utviklingen
bør gå i retning av. Men i spørsmålet
fra spørreren ber han meg komme med en «begrunnelse» for
hvorfor fjellstyrene er de eneste kommunale folkevalgt oppnevnte
styrer som fortsatt kan holde sine møter for lukkede dører.
Og begrunnelsen for det er at fjellstyret er oppnevnt med basis
i en annen lov, og at det ikke er omfattet av kommunelovens bestemmelser.
Og den generelle bestemmelse som gjelder i kommuneloven om åpne
møter, er ikke styrende for fjellstyrets møtevirksomhet.
Når Nistad spør om hva vi
eventuelt kan gjøre med det, hvis vi ønsker det,
er svaret at vi i så fall må gjøre noe
med fjelloven.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg er veldig glad for at statsråden
og jeg er prinsipielt enige. Og jeg forstår det sånn
at statsråden vil ta fatt i denne saken, slik at vi kanskje
får en løsning på dette, slik at det
blir mer åpenhet i fjellstyrene. Er det slik jeg kan forstå statsråden,
at han og jeg er prinsipielt enige på dette punkt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er av ulike grunner antakeligvis fornuftig å se
på visse sider av fjellloven. Så det å starte
et arbeid med å vurdere fjellovens utforming i framtiden
er aktuelt. Og spørreren kan føle seg trygg på at
når vi kommer i gang med det arbeidet, vil spørsmålet
om åpenhet også i fjellstyrets møter
tas med i vurderingen knyttet til lovarbeidet.