Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til finansministeren,
vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede
sosialminister:
«For første gang leverte
Borg Bryggerier i Sarpsborg juleøl til Strømstad
og andre grensebyer. Sarpinger kan ved å kjøre
etter bryggeribilen til Strømstad krympe prisen fra 23,80
kroner til 14,50 kroner per flaske. Forklaringen er både
det særnorske avgiftsnivået og større
fortjenestemarginer hos Vinmonopolet.
Mener statsråden det er fornuftig
at Vinmonopolet som monopolbedrift tar ut en høyere fortjeneste
enn Systembolaget?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg viser til representanten Hedstrøms
spørsmål til finansministeren. Spørsmålet
gjelder Vinmonopolets prisfastsettelse på juleøl sammenlignet
med Systembolagets, og jeg vil derfor gjerne svare på spørsmålet
på dette grunnlaget.
I desember 2000 solgte både Vinmonopolet
og Systembolaget Borg Juleøl med et alkoholinnhold
på 6,6 volumprosent. I Norge kostet flasken
kr 23,80. I Sverige kostet den SEK 14,50, som tilsvarer NOK 13,70.
Uten pant er prisdifferansen derfor ca. kr 9. Lavere salgspris i Systembolaget
skyldes i hovedsak tre forhold: lavere innkjøpspris, lavere
avgift og lavere avanse.
For det første: Borg Bryggerier solgte ølet
NOK 2,43 billigere pr. flaske til Systembolaget enn til Vinmonopolet.
For det andre: Alkoholavgiften er NOK 3,32
høyere i Norge enn i Sverige. I tillegg kommer høyere
merverdiavgift som følge av høyere innkjøpspris,
alkoholavgift og avanse.
For det tredje: Vinmonopolets avanse er NOK
1,65 høyere enn Systembolagets avanse. Dette skyldes særlig følgende
forhold:
Regnet i antall liter selger Systembolaget
ca. 5,5 ganger så mye som Vinmonopolet. Systembolaget har
derfor flere produkter å fordele sine faste kostnader på.
Videre er det en vesentlig forskjell mellom
Norge og Sverige når det gjelder omsetningen av øl.
I Sverige selges øl over 3,5 volumprosent alkohol kun på Systembolaget.
I Norge går grensen som kjent ved 4,75 volumprosent. Det
medfører en langt større omsetning av øl
på Systembolaget enn på Vinmonopolet. Vinmonopolet solgte
647 000 liter øl i 2000. Systembolaget solgte
til sammenligning 130 millioner liter øl i 1999.
For Vinmonopolet står sterkøl
for ca. 1 pst. av den totale omsetningen. I Sverige utgjorde
sterkølsalget ca. halvparten av den totale omsetningen
i Systembolaget.
Dette gir naturligvis stordriftsfordeler. Dessuten
handler hver kunde ofte i store kvanta, f.eks. kassevis. Dette gjør også at
håndteringskostnadene pr. flaske kan holdes på et lavere
nivå i Sverige enn i Norge.
På bakgrunn av disse opplysningene
vil jeg anta at Vinmonopolet vil kunne redusere sin avanse hvis
pilsen, dvs. øl fra og med 3,5 volumprosent alkohol, ble
flyttet fra dagligvarehandelen til Vinmonopolet, som man gjør
i Sverige. Men jeg går ut fra at representanten Hedstrøm ikke
har tenkt seg den løsningen?
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
og for at hun har gått inn i problematikken og sett på detaljene.
Men det løser likevel ikke problemene.
Borg Bryggerier har kjent sitt marked. 80-90 pst.
av det juleølet som ble omsatt i Sverige, gikk til nordmenn som
handlet varer i nabolandet. Det er jo faktisk slik – det
nevnte statsråden selv – at prisforskjellen er
ca. 9 kr pluss pant, og da kommer vi vel over 10 kr.
Den norske stat taper på grunn av dette betydelige salget
i vårt naboland betydelige avgiftsinntekter. Jeg vil også nevne
at ølavgiften i Norge ligger på europatoppen.
Ville det ikke være fornuftig i et
samfunn der folk reiser mer og mer og kan handle der de får
produktene billigst, uavhengig av alkoholpolitikken som begynner å bli foreldet,
at man nå så på avgiftsnivået,
ikke bare for konsumentene, men også for at staten skal
få en større prosentuell andel av avgiftsinntektene?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Alkoholavgiftene har vært kanskje
det vesentligste forebyggingstiltaket vi har hatt. Høye
avgifter har vært spesielt for alle de skandinaviske
landene. De har også hatt den effekt at selv om vi nå har
et bekymringsfullt høyt forbruk blant unge, ser vi at det allikevel
er betydelig lavere enn i svært mange andre land.
Alkoholavgift er likevel ikke det eneste mulige
forebyggende tiltak, og jeg finner det derfor rimelig at vi hele tiden
må vurdere alkoholavgiftene som forebyggende tiltak opp
mot tilgjengeligheten av alkohol andre veier, for jeg er også opptatt
av at vi skal ha ryddige omsetningsforhold når det gjelder
alkohol.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er jo helt klart at våre naboland
ser dette annerledes, når de har til de grader lavere alkoholavgifter.
Fra 1. januar 2004 vil Sverige, Danmark og Finland harmonisere
innførselskvotene for alkohol med det som er vanlig i EU.
Det betyr i praksis at avgiftsforskjellene vil øke mellom
Norge og våre naboland. Handelen med alkoholholdige
produkter vil selvfølgelig da øke, med innførsel fra
Sverige, Danmark, Finland og andre land.
Hvordan vil Regjeringen møte disse
problemstillingene i tiden framover? Vil man ta dette med når
man vurderer alkoholpolitikken?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er avgiftene
et viktig forebyggingstiltak, men ikke det eneste. Vi må fortløpende
også vurdere avgiftene i forhold til våre naboland.