Torbjørn Andersen (Frp): Vi fortsetter med avgifter. Selv om mitt spørsmål
til finansministeren for så vidt allerede skal være
avklart, vil jeg få lov til å stille følgende
spørsmål til vår finansminister:
«10 000 arbeidere i bygningsbransjen
kan miste jobben på grunn av den nye konjunkturavgiften
på 10 pst. på private næringsbygg, ifølge
Byggenæringens Landsforening. Byggenæringens Landsforening
har beregnet at bygg for 11 mrd. kroner ikke blir bygget i år
på grunn av avgiften. Resultatet kan bli økte
offentlige utgifter på grunn av oppsigelser og permitteringer
i byggebransjen i år og sterkt press i byggemarkedet i
2002 når avgiften bortfaller.
Hvordan vil Regjeringen forholde seg til en
slik utvikling?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: For å dempe den sterke etterspørselsveksten
i privat sektor og på den måten gi rom for økte
bevilgninger på prioriterte områder foreslo Regjeringen
i statsbudsjettet for 2001 å innføre en generell
konjunkturavgift på 1,5 pst., på bl.a. samme grunnlag
som arbeidsgiveravgiften. I budsjettforliket ble Regjeringens forslag
erstattet med en langt mer avgrenset konjunkturavgift på 10
pst. på investeringer i næringsbygg. Avgiften
gjelder for bygg som ferdigstilles i 2001, og når det er
inngått kontrakt etter 18. november 2000. Avgiften har
flere likhetstrekk med den avgiften som ble foreslått av
regjeringen Bondevik i St. prp. nr. 1 for 1998-99 Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
Etter at avgiften ble vedtatt, har flere entreprenører
og byggherrer varslet at planlagt byggeaktivitet i 2001 i betydelig
omfang kan bli utsatt som følge av avgiften.
I forståelse med de partiene som har
inngått avtalen om statsbudsjettet for 2001, vil Regjeringen
fremme forslag om å avvikle konjunkturavgiften på bygg.
Det vil samtidig bli foreslått at investeringsavgiften
avvikles fra 1. april 2002, i stedet for 1. januar som tidligere
vedtatt. Proposisjonen om dette vil bli fremmet i statsråd
19. januar.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er selvsagt godt fornøyd med at denne både svært
skadelige og meningsløse avgiften ikke blir noe av, etter
at både Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå har slått
full retrett og kapitulert nesten betingelsesløst etter sterkt
press, slik det ble nevnt. Det er jo selvsagt vel og bra at man
i siste liten erkjenner sine tabber og endrer syn, men det er skapt
mye unødvendig oppstyr i forbindelse med dette.
Det er jo grunn til å spørre
hvordan i all verden det var mulig å vedta denne, skal
man si, underlige avgiften som alle måtte forstå ville
føre til bom stopp i byggingen av nye private næringsbygg – for øvrig
akkurat det som Fremskrittspartiet påpekte hele tiden.
Var formålet å dempe byggeaktiviteten, eller var
formålet å få inn de 1,6 milliardene
som man altså opererer med i provenyanslaget for 2001?
Hvordan skulle man få inn 1,6 milliarder kr fra bygg som
ikke noen ville bygge? Og hvordan var det mulig å ta så feil
som man her gjorde, både for Arbeiderpartiet som forsvarte
denne avgiften helt inn til nylig, og også for sentrumspartiene
som fremmet forslaget, men som nå altså har angret
på det?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Kan jeg få lov til å gjøre
representanten oppmerksom på og minne ham om at i det kabinettspørsmålet
som tidligere statsminister Bondevik stilte i tilknytning til behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett i 1998, inngikk forslaget om en konjunkturavgift
på bygg. Som kjent stemte Fremskrittspartiet, og forutsetningsvis
også representanten Andersen, for det forslaget. Derfor
kan de spørsmål som representanten Andersen stiller
til undertegnede, også med full rett stilles tilbake til
representanten Andersen. Hans parti og forutsetningsvis han selv
har stemt for tilsvarende avgift tidligere.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg ser at finansministeren
har problemer med å forklare hvorfor Arbeiderpartiet gikk
med på denne avgiften. Han har nå i sin etterpåklokskap
sett at han ikke tør iverksette den. Men det må jo
være pinlig å innrømme at han har vært
helt på ville veier i denne sammenhengen, og at dette var
et svært lite gjennomtenkt forslag fra første
stund. Han ville ikke lytte til Fremskrittspartiet, som var imot denne
avgiften.
Her har man altså bommet til de grader.
Det som er skummelt, er den mangel på kvalitetssikring,
faktisk, som ligger til grunn for viktige deler av innholdet i budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det må være pinlig
for Arbeiderpartiet og sentrum å erkjenne at de her tok
skikkelig feil. Nå piler de altså unna med halen
mellom beina, etter at Fremskrittspartiet og Høyre hadde
helt rett når de svært så tydelig påpekte
de uheldige virkningene denne avgiften ville få. Finansministeren
kan nå ikke nekte for at Fremskrittspartiet hele tiden
hadde rett i denne saken, som i så mange andre saker for øvrig,
og at Arbeiderpartiet her har gått på en skikkelig
flause.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først få minne om
at Regjeringen som kjent ikke fremmet dette forslaget, men at det
var et resultat av forhandlingen i Stortinget. Regjeringen har for
sin del trukket den konklusjon at avgiften hadde klart negative
virkninger, og har vært innstilt på at den burde
avvikles. En avvikling forutsetter enighet mellom de partene som
har inngått budsjettavtalen. En slik enighet er oppnådd
i tråd med det som jeg refererte til, og i samsvar med
det vil Regjeringen fremme forslag om avvikling av avgiften.
Jeg må få lov til å minne
representanten om nok en gang at han selv og hans parti har stemt
for tilsvarende avgift i Stortinget på et tidligere tidspunkt.
Derfor blir alle de spørsmål som han her reiser
i forhold til de partiene som inngikk budsjettforliket i Stortinget
i høst, også i høyeste grad gjeldende
overfor ham selv og hans parti. Det er slik at alle partier i Stortinget
på minst ett tidspunkt, med unntak av Kystpartiet og med
et mulig unntak av SV – altså både Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Arbeiderpartiet – har stemt for en slik konjunkturavgift.
Så kan man i ettertid konstatere at det er mest fornuftig å avvikle
den.