Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til forsvarsministeren:
«Forsvaret har som oppgave å holde
oppsyn med sjøgrensa. Dette gjøres best med å ha
en god overvåking som sikrer tidlig varsling, slik at uønskede
fartøyer kan avvises før de passerer territorialgrensen.
Dette vil også medføre at kystvaktfartøy
kan brukes mer effektivt. Julens hendelser viser at Forsvaret har
det tekniske utstyret for overvåking, men mangler ressursene,
noe som indikerer at overvåkingen ikke er god nok.
Hva er årsaken til at kystovervåkingen
ikke prioriteres, og hva er egentlig status?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Selv om andre etater har det primære
beredskaps- og aksjonsansvaret i kystforvaltningen, bistår
Forsvaret de ansvarlige etater i betydelig grad. Forsvaret har flere
ressurser som benyttes til overvåking i sjøterritoriet
og i de områder hvor Norge har suverene rettigheter. Jeg
nevner særlig fly og fartøyer, herunder Kystvakten.
I tillegg har Forsvaret to kystradarkjeder, én
i nord og én i sør. Derfor er jeg uenig i påstanden
om at kystovervåking ikke har vært prioritert av
Forsvaret. Når det gjelder den overvåkingen som Forsvaret
utøver, er denne ikke knyttet til trafikkontroll. Trafikkontroll
som finner sted i indre kystfarvann, har Kystverket under Fiskeridepartementet
ansvaret for.
Da Forsvarets kystradarkjede ble etablert under
den kalde krigen, var det hensynet til mulighetene for å oppdage
fremmede militære fartøyer på vei inn
mot Norges kyst som stod i sentrum. Kystradarkjeden bidrar i dag
til den generelle maritime overvåkingen for at forsvarskommandoene
kan danne seg et bilde av aktiviteten i ytre farvann og på den
måten prioritere tilstedeværelse med fartøy
etter behov.
Når det gjelder statusen for kystradarkjeden,
er radarene i Nord-Norge modernisert og framstår i dag
med gode kapasiteter. Radarkjeden i nord er bemannet for 24 timers
overvåking. Radarkjeden i Sør-Norge har større begrensninger,
både av tekniske grunner og som følge av knappe
personellressurser. Radarkjeden gir en begrenset dekning av deler
av kystfarvannet i Sør-Norge. Det er viktig å merke
seg at begge radarkjedene bare dekker ytre kystfarvann,
fra grunnlinja og ut til deler av Norges økonomiske sone.
Dekningen i indre kystfarvann er i praksis så begrenset
at den ikke kan utnyttes til trafikkovervåking.
Som følge av at kystradarkjeden i
Sør-Norge nærmer seg slutten av sin levetid, har
Forsvarsdepartementet for tida en oppgradering/utbygging
av nye systemer til vurdering. Det er i denne sammenhengen blitt
beregnet ulike løsninger med å oppgradere radaranleggene
med betydelige kostnader. Jeg vil her understreke at det i forbindelse med
den brytningstid Forsvaret nå er inne i, vil være
helt nødvendig å konsentrere mulige investeringer
om Forsvarets kjerneoppgaver. I denne sammenhengen vil investeringer
til overvåkingen av kysten og havområdene måtte
veies opp mot andre operative og militære behov.
Radarovervåking vil i seg selv ikke
nødvendigvis gi informasjon om at skip har problemer eller
representerer en mulig forurensningsfare. Men radarsystemer kan
helt sikkert utnyttes bedre dersom disse er kombinert med en eller
annen form for trafikkontroll eller annen oppfølging.
Miljøvernministeren har tatt initiativ
til et møte med andre berørte statsråder
denne uka for å drøfte bedre samordning på dette
feltet, og for å styrke utnyttelsen av overvåkingskapasitetene
og andre ressurser.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.
I så vel St.prp. nr. 1 for 1999-2000
som i St.prp. nr. 1 for 2000-2001 framgår det at «kystradarkjeden
i Sør-Norge vurderes modernisert og utvidet».
Videre framgår det i St.prp. nr. 1 for 1999-2000 at Sjøforsvaret
har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene,
og at det i forbindelse med Schengen-implementeringen «vil
være behov for å integrere disse bedre i år
2000». Jeg har da følgende tilleggsspørsmål:
Er det lenge til det er ferdigvurdert hvorvidt det er et behov eller
ikke?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Som jeg nevnte, så har miljøvernministeren
tatt initiativet til et møte med en samlet gjennomgang
av både de problemstillinger representanten Bastesen tar
opp, og tilhørende problemstillinger, herunder de han nå nevnte.
Og det er naturlig å se de drøftingene i sammenheng,
slik at vi finner en arbeidsdeling mellom berørte statsråder
og departementer som gir best mulig resultat.
Men jeg vil i utgangspunktet advare noe hvis
en mener at fordi Forsvaret er mye bedre stilt enn alle andre, kan
Forsvaret prioritere ikke-militære behov. Det er feil. Og
Stortinget vil få full anledning til å skjønne
hvorfor jeg sier det når langtidsproposisjonen for Forsvaret
foreligger i Stortinget 16. februar etter planen. Det er gitt at vi
er nødt til å prioritere Forsvarets stadig knappere
ressurser opp mot militære formål. Det er også urealistisk å tro
at Kystvakten og Forsvaret kan påta seg et fullt ansvar
på dette området, helt uavhengig av de mange aktverdige
formål som ligger til grunn både for representantens
spørsmål og andre spørsmål i
denne gata.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har et spørsmål til.
I mandagens utgave av Aftenposten vises det til St.prp. nr. 1 for
2000-2001, hvor etableringen av en maritim overvåkingssentral
beskrives. Her framgår det at sentralen skal behandle informasjonen fra
bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes
faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler
m.m. Imidlertid framgår det også at det skal holdes
et ministermøte kommende fredag, som statsråden
har nevnt, for å vurdere hvordan overvåkingen
av kysten kan koordineres.
Er det slik å forstå at Stortinget
har besluttet etableringen av og bevilget penger til en slik overvåkingssentral uten
at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvåkingsressursene
kan koordineres best mulig?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror svaret på det i grunnen
er ja. Det er klart at de siste episodene har vist at det er et
koordineringsbehov som ikke uten videre er ivaretatt,
og at eksisterende etater gjør så godt de kan
innenfor de retningslinjer som de har. Det er basis for at statsrådene
nå kommer sammen for å få et samlet oversyn over
hvordan ressursene kan brukes bedre. Jeg kan ikke se at det i seg
selv er kritikkverdig. Det er tvert imot fortjenstfullt at miljøvernministeren
har tatt det initiativ. Men det er noe annet enn å si at
man har fattet vedtak på gale premisser. Det tror jeg ikke
er riktig. De vedtak som er fattet i Stortinget under de enkelte
fagområder, er fattet på det best mulig informerte
grunnlag. Men derfra til å si at all samordning er perfekt,
er noe helt annet. Det er den nemlig ikke. Og derfor avvikles fredagens
møte.
Presidenten: Vi går til spørsmål
18.