Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Flyktningerådet melder fra
om at få kvinner som flykter fra kjønnsbasert
forfølgelse, har fått asyl i Norge. Sentrale aktører
mener at praktiseringa av utlendingsloven gjør
at disse kvinnene har vansker med å bli trodd. Signalene
fra regjeringsmedlemmer tyder på at kjønnsbasert
forfølgelse kan få mer oppmerksomhet.
Vil statsråden ta initiativ til på nytt å gå gjennom
søknadene fra kvinner som har fått avslag, og
der søknadene ble behandlet før kjønnsbasert
forfølgelse ble grunnlag for oppmerksomhet?»
Statsråd Sylvia Brustad: Fra 1. januar i år er det i henhold
til utlendingsloven Utlendingsnemnda som avgjør alle klager
i utlendingssaker. Nemnda er, som representanten Valle er kjent
med, et domstollignende klageorgan, administrativt underlagt Kommunal-
og regionaldepartementet. Etter samme dato gir utlendingsloven meg
ikke adgang til å instruere nemnda om lovtolking, skjønnsutøvelse
eller avgjørelse av enkeltsaker. Dette gjelder også i
forhold til Utlendingsdirektoratet, og innebærer at den
politiske styringa av utlendingsfeltet heretter må skje
gjennom lov og forskrift.
Beslutninga om å legge klagesakene
til et domstollignende organ ble tatt, så vidt jeg husker,
også med SVs støtte. Jeg forutsetter derfor at
forslagsstiller har forståelse for at jeg ikke lenger kan
instruere i enkeltsaker.
Jeg vil for øvrig tilføye
at verken Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet gjenopptar
en sak med mindre søkeren sjøl tar et initiativ
til dette, f.eks. i form av en ny søknad.
Det jeg allikevel vil si, er at jeg vil ta
initiativ til en gjennomgang av dette på generelt grunnlag,
fordi jeg også er svært opptatt av ikke minst
kvinneperspektivet, som jeg vet representanten Valle er særdeles
opptatt av.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er spesielt glad
for den siste tilnærminga. Jeg hadde faktisk tenkt å spørre
statsråden om hun ville gå gjennom regelverket.
Allikevel syns jeg at det i første
delen av svaret var en veldig byråkratisk tilnærming
til disse kvinnenes søknader. De ble avslått før
1. januar og før dette med kjønnsbasert forfølgelse
var et tema i det hele tatt. Nå registrerer jeg at hun
sier at disse kvinnene kan komme med nye søknader. Jeg
går ut fra at de da vil få en uhildet behandling,
og at statsråden vil se til at det blir tilfellet. Jeg
har forståelse for at man ikke kan gå inn i enkeltsaker,
men statsråden kan jo ikke på en måte
gå fra ansvaret for hvordan dette blir praktisert. Og det
er tilfellet at få blir trodd i disse sakene, slik Flyktningerådet
også har kommet og sagt fra til oss om.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg svarer bare på den måten
Stortinget har gitt meg mulighet til, og etter de vedtak Stortinget
sjøl har gjort, nemlig at etter 1. januar er det ikke lenger
slik at statsråden – altså jeg – kan
instruere i enkeltsaker, verken overfor Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet.
Det er et vedtak som er gjort i Stortinget. Derfor er det slik at
de saker som er avgjort før jul, er avgjort, og de saker
som nå gjelder, ligger altså til behandling enten
i Utlendingsdirektoratet eller i Utlendingsnemnda. Hvis
det er slik at noen ønsker å ta opp saka videre,
må en altså forholde seg til Utlendingsnemnda
og ikke lenger til departementet.
Så gjentar jeg det jeg sa i stad,
at jeg føler et behov for å gå gjennom
lovverket på generelt grunnlag, ikke minst i forhold til
kjønnsperspektivet og kvinneperspektivet, og det vil jeg
ta initiativ til.
Ågot Valle (SV): Da er også statsråden på linje
med det jeg kaller de beste krefter i EU. For dette er ikke noe norsk
spørsmål – det er et allment spørsmål
hvordan reglene blir praktisert, og kvinnelobbyen i EU
har nå tatt initiativet til en kampanje som går
på å se på hvordan kjønnsbasert
forfølgelse gir eller ikke gir grunnlag for asyl og opphold.
Det er en sak jeg allikevel har behov for å ta
opp med statsråden, og det går på praktiseringa.
Flyktningerådet sier i sitt tidsskrift På Flukt
at noe av årsaken til at så få kvinner
blir trodd, er at det ikke er god nok kunnskap verken om regelverket
eller om kvinnenes situasjon i de landene de kommer fra, og at de
kanskje – jeg vil tilføye – ikke tar
det nok på alvor. Jeg synes denne situasjonen og situasjonen
for voldtatte kvinner i Norge – altså hvordan
vold mot kvinner er blitt tatt på alvor eller ikke tatt på alvor
i Norge – har veldig klare paralleller, som vi som kvinnelige
politikere må følge opp.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vil gå gjennom de ting som representanten
Valle her tar opp. Når det er sagt, føler jeg
også behov for å si at de fleste saker har to
sider, og det er ikke alltid slik at den ene siden av saka kan komme
fram, på grunn av taushetsplikthensyn. Det gjelder også,
tror jeg, i forhold til noen av de saker vi her snakker om. Men
jeg kan ikke kommentere enkeltsaker og kan sjølsagt heller
ikke lenger instruere. Problematikken på generelt grunnlag
er jeg imidlertid som sagt særdeles opptatt av, og jeg
skal love at vi får en ordentlig gjennomgang av det.