Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til kommunal- og regionalministeren:
«I Hamar Arbeiderblad 11. januar 2001
kan en lese at det vil ta fra 2 til 4 måneder å behandle
søknad om arbeidstillatelse for 8 australske sjukepleiere
til Sentralsjukehuset i Hedmark. De har gått gjennom språkkurs,
det praktiske er ordnet, og de er satt opp på vakter fra
slutten av januar.
Mener statsråden det er tvil om innvilgelse
av arbeidstillatelse, og at den lange behandlingstiden er nødvendig?»
Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Dørum er kjent
med, og som jeg også redegjorde for i svar på spørsmålet
fra Ågot Valle, ligger det fra 1. januar d.å. ikke lenger
til statsråden å instruere i behandlinga av enkeltsaker
etter utlendingsloven. Det konkrete spørsmålet som
representanten Dørum stiller i forhold til saka med de åtte
sykepleierne, har jeg derfor ingen mulighet til å gjøre
noe med.
Men til det generelle spørsmålet
om saksbehandlingstid kan jeg opplyse at jeg allerede har tatt initiativ
til en gjennomgang av regelverk og prosedyrer som gjelder for søknader
om arbeidstillatelse. Jeg vil også si at jeg ikke er tilfreds
med situasjonen på dette området pr. i dag, heller
ikke med at det tar så lang tid å behandle den
type saker. Derfor er en arbeidsgruppe på statssekretærnivå nå i
full gang med en gjennomgang. Jeg har lagt opp til at de skal komme
med en innstilling overfor meg i løpet av noen få uker
med forslag til tiltak om hva som kan gjøres for at den
type saker skal kunne behandles raskere, og at det også skal
gå fortere å kunne rekruttere arbeidskraft fra
utlandet enn det som er tilfellet pr. i dag. Det er også for
meg en viktig sak å få en løsning på plass
så snart som mulig, og det kan også i denne sammenheng
være behov for å gjøre enkelte endringer
i utlendingsloven eller i forskriften til denne loven. Departementet
vil i så fall gi dette arbeidet høy prioritet.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Odd Einar Dørum (V): Jeg er klar over at statsråden ikke
kan instruere i enkeltsaker. Når jeg har formulert spørsmålet
som jeg har gjort, er det fordi innsikt i forvaltningens praksis
er et godt utgangspunkt for å påvirke forvaltningens
regler, og jeg oppfattet at statsråden nettopp har tatt
initiativ for å få den innsikten. Jeg håper
at statsråden fortsetter med det, og jeg ser det som positivt
det hun har sagt. Kan en, etter det hun har sagt, påregne
at det blir satt opp spilleregler på en slik måte
at mer kurante arbeidsinnvandringssaker kan gå fortere,
slik at man ikke putter alt i den samme køen, men at man
prøver å sortere saker etter vanskelighetsgrad?
For utlendingsforvaltningen har familiegjenforeningssaker, de har
asylsaker, og de har arbeidsinnvandringssaker. Jeg oppfattet statsråden
som positiv tidligere til å gjøre noe med regelverket
på arbeidsinnvandring.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan bekrefte at det er mitt klare mål
at den type saker må kunne behandles langt raskere. Samtidig
må vi også være oppmerksom på det
Stortinget også har sagt, nemlig at utlendingsforvaltninga
er pålagt å prioritere asylsaker. Men det er mange måter å organisere
dette arbeidet på, og mitt klare mål er at den
type saker vi f. eks. her snakker om, skal kunne gå langt
raskere enn det som er situasjonen pr. i dag, og det er også etter
de retningslinjer jeg nå jobber.
Odd Einar Dørum (V): La det være tillatt for en gammel
sosialarbeider og for en med annen type erfaring å antyde
at man kan følge det krigskirurgiske prinsipp: Noe er håpløst,
noe er midt imellom, og noe er lett. Men jeg oppfatter at statsråden
faktisk er i gang med den typen aktivitet, og jeg erklærer
meg tilfreds med det.