Kenneth Svendsen (Frp): «I Aftenposten 30. januar 2001 vises
det til at privatimport av amerikanske personbiler i realiteten
er forbudt. Det vises til at bl.a. e-merking av lys er til hinder
for slik import. Tidligere ble godkjenning av amerikanske biler
fra den tyske bil- og sikkerhetstestorganisasjonen, T V, også godkjent
i Norge. Dette er ikke tilfellet lenger. Både svenske og
tyske myndigheter aksepterer amerikanske godkjenninger som likeverdige.
Vil statsråden ta initiativ til at
dette også innføres som ordning i Norge?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: I Norge stiller vi de samme krav til importerte
bruktbiler, uavhengig av om det er firma eller privatperson som
importerer. Etter nylig kontakt med svenske myndigheter er det bekreftet
at de gjør visse unntak fra de europeiske bestemmelsene om
lysutstyr for biler som er fra før 1995, spesielt når
det gjelder privatimport. Dette medfører at for enkelte
biler har Norge noe strengere krav enn Sverige.
Når det derimot gjelder såkalte
flyttegodsbiler, blir disse teknisk godkjent i Norge etter motorvognforskriftene
fra 1942, og det betyr i praksis at det er tilnærmet uproblematisk å ta
med seg flyttegodsbiler fra USA til Norge.
Det tyske T V, Technicher berwachungsverein,
har aldri hatt noen godkjenningsfullmakt i henhold til de norske
kjøretøyforskriftene, men har vært og
er fortsatt en instans som kan utstede dokumentasjon, dvs. bekrefte
at et bestemt kjøretøy tilfredsstiller ulike standarder
eller krav. Slike dokumentasjoner godtas fortsatt. Derimot er det
ifølge de norske kjøretøyforskriftene
bare fabrikanten av kjøretøyet som kan fastsette
og garantere for kjøretøyets maksimale aksellast
og totalvekt.
Det vises i spørsmålet spesielt
til vanskeligheter med å få godkjent lysutstyr
på amerikanske biler som ikke er bygd for eksport til Europa.
Det er et faktum at USA og Europa har forskjellige krav til lysutstyr
på biler. Dette gjelder bl.a. krav til farge og lysbilde.
På noen områder er det liten forskjell på kravene,
men vi vet at europeiske krav bl.a. gir større sikkerhet
mot blending fra møtende kjøretøyer.
Vegdirektoratet gjennomfører for tiden en revisjon av de
norske lysforskriftene, og det vil bl.a. ut fra trafikksikkerhetsmessige
hensyn bli vurdert i hvilken grad Norge bør godkjenne lysutstyr
som er konstruert etter amerikanske standarder.
Kenneth Svendsen (Frp): Det er godt å høre at det
i hvert fall er lite grann på gang – spesielt
når det gjelder lysutstyr.
Bakgrunnen for at tyske og svenske myndigheter
aksepterer amerikansk godkjenning som likeverdig med EUs godkjenningsregler,
er erkjennelsen av at reglene på de to kontinentene samlet
sett er likeverdige. På enkelte områder er de
amerikanske reglene kanskje litt bedre enn EUs regler. Og motsatt:
På enkelte områder er EUs regler litt bedre enn
de amerikanske reglene.
En annen grunn er erkjennelsen av at målemetodene er
forskjellige og derfor vanskelige å sammenlikne. Dette betyr
ikke at den ene måten å måle ting på er
dårligere enn den andre. Svenske og tyske myndigheter har
da også vurdert godkjenningsordningene som likeverdige.
Er det noe grunnlag for at Norge, som ikke
engang produserer ordinære biler, skal ha langt strengere
regler enn bilproduserende land som Tyskland og Sverige?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder Sverige, er det,
som jeg viste til i mitt hovedsvar, en forskjell mellom privatimport
og firmaimport, og ser man på firmaimporten, er kravene
på linje med dem man stiller i Norge. Det er derfor ikke
slik at det generelt sett er annerledes i Sverige.
Hele tiden vil vi her stå overfor
en avveining mellom trafikksikkerhetsmessige forhold og forbrukerinteresser, og
det er ganske åpenbart for meg at det er nettopp denne avveining
som må gi føringer for hvorledes vi skal praktisere
dette i framtiden. Vi skal åpne så mye som mulig, gjerne
også for at folk skal få importere biler ment
for det amerikanske markedet, men da må bilene tilfredsstille trafikksikkerhetsmessige
krav som det er rimelig å sette i Norge, også ut
fra et EU-regelverk. Det er tross alt ikke tilfeldig at vi over
tid har kommet i en bedre – selv om vi mangler mye – trafikksikkerhetsmessig
situasjon enn mange land rundt oss.
Kenneth Svendsen (Frp): Når det gjelder e-merkede lys, viser
flere tester at amerikanske SAE-godkjente lykter gir et vesentlig
bedre lys enn e-merkede lykter på de samme bilene. Forskjellen
er at amerikanske lykter ikke har en fullt så knivskarp
skillelinje på nærlysene, men gir ca.
7 pst. mer strølys, som i praksis ikke merkes
av bilistene.
Mener statsråden at de 250 millioner
amerikanske bilistene – i bilens hjemland, USA – er
trafikkfarlige når de kjører omkring uten e-merkede
lys? Og er det slik at ministeren vil gjøre det litt lettere
med privatimport til Norge og se på det svenskene gjør?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg føler meg ikke kvalifisert til å gå inn
i en detaljert diskusjon om lysbuer og spredningslys. Jeg føler
meg imidlertid sikker på at man tar en seriøs
og ordentlig gjennomgang av dette i den revisjonen som Vegdirektoratet
holder på med.
Jeg vil ikke hevde at andre lands krav setter
menneskene i en farligere situasjon enn vi gjør i Norge.
Jeg konstaterer bare at vi i de siste 30 årene som vi har
drevet systematisk trafikksikkerhetsarbeid i Norge, faktisk har nådd
lenger enn de fleste. Det har med krav til kjøretøy å gjøre,
det har med atferd å gjøre, og det har med hele
dette området som heter trafikksikkerhet, å gjøre.
Vi skal holde det på et høyt nivå framover
også, men vi skal avstemme det mot hva som er rimelig når
det gjelder forbrukerinteresser, slik at vi ikke har rigide krav
der det ikke er reelle behov og begrunnelser for det.