Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Morten Lund til miljøvernministeren,
vil verta svara på av samferdselsministeren på vegner
av miljøvernministeren.
Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål:
«I henhold til Dagens Næringsliv
29. januar 2001 kan Norge i henhold til EØS-avtalen bli pålagt å avvikle
ordningen med vrakpant på grunn av et varslet EU-direktiv. Direktivet
legger opp til at bileieren betaler forsikring og årsavgift
til bilen er vraket. Ordningen med vrakpant har fungert godt i Norge,
noe som blir understreket av avdelingsdirektør Ellen Hambro
i Miljøverndepartementet.
Mener statsråden at det finnes faglige
argumenter for å avvikle den norske ordningen med vrakpant?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det norske bilvraksystemet ble etablert i
1978. Systemet sikrer at om lag 85 pst. av bilvrakene samles
inn. Om lag 75 pst. av materialene i vrakene går
til gjenvinning etter fjerning av spesialavfall. De resterende 25 pst.
er avfall som går til deponering. Dette er svært
gode resultater sammenlignet med andre land. Vrakpantavgiften er
ikke øremerket noe bestemt formål, men ordningen
kan anses som selvfinansierende ved at inntektene fra vrakpantavgiften
sammen med verdien i stålet fra vrakene over tid samsvarer
med utbetaling av pant til bileier og tilskudd til innsamlings- og
behandlingssystemet.
EU vedtok i september 2000 et nytt direktiv
om bilvrak. Direktivet er delvis begrunnet med miljøhensyn
og delvis med hensyn til å sikre like konkurransebetingelser på området
for bilbransjen i EØS-området.
Direktivet stiller på en del punkter
strengere miljøkrav enn dagens norske system gjør.
Dette gjelder bl.a. krav til utfasing av helse- og miljøfarlige
kjemikalier i kjøretøy, skjerpede krav til behandlingsanlegg
og høyere krav til gjenvinning enn det dagens norske system
oppnår. Videre legger direktivet opp til at produsenter
og importører av biler på sikt skal ha hovedansvaret
for å bekoste innsamling og gjenvinning. Et slikt produsentansvar
er i samsvar med ordninger som allerede er innført i Norge for
ulike avfallstyper, bl.a. avfall fra elektriske og elektroniske
produkter, batterier, dekk og emballasje. For å sikre høy
innlevering av bilvrak krever direktivet at det skal være
gratis å levere biler til vraking, og at kjøretøy ikke
skal kunne bli endelig avregistrert før det foreligger vrakingsattest.
Det åpnes for bruk av midlertidig avregistrering. Ordningen
med vrakingsattest legger til rette for at landene kan koble registrering
av kjøretøy med løpende avgifter. Direktivet
pålegger imidlertid ikke en slik kobling.
Vi vurderer nå gjennomføring
av direktivet i norsk rett. For meg er det helt på det
rene at eventuelle tilpasningsordninger ikke skal føre
til dårligere miljømessige resultater enn det
vi har hatt i Norge i mer enn 20 år på dette feltet.
Samtidig har direktivet strengere miljøkrav enn oss på enkelte
områder, og produsentansvaret det legger opp til, er i
tråd med norsk avfallspolitikk for øvrig. Videre
vil en omlegging fra vårt offentlige system kunne bidra
til en ryddigere og klarere ansvarsfordeling. Statens forurensningstilsyn,
SFT, som i dag administrerer ordningen, har ulike roller knyttet
til dette, både som økonomisk operatør
ved inngåelse av kontrakter med fragmenteringsanlegg, som
tilskuddsyter og som konsesjonsmyndighet og kontrollinstans.
Etter min vurdering kan det altså være
gode faglige argumenter for å justere dagens ordning, samtidig
som det er avgjørende ikke å miste de sterke sidene
ved denne ordningen. I denne sammenheng er det viktig å understreke
at det etter vår vurdering av direktivet er opp til oss
om vi vil videreføre pantesystemet i tillegg til å gå over
til en produsentansvarsløsning, eventuelt om vi vil bruke
avgifter i avregistreringsperioden, så lenge det ikke virker
konkurransevridende.
Morten Lund (Sp): Jeg vil takke for et grundig svar.
Når en sak som dette kommer opp – og
det kommer opp mange EØS-saker som til dels er særdeles
detaljerte – kan en lure på hva en har kommet
borti, for vi har en ordning som statsråden sier har gitt
svært gode resultater, og så kan det se ut som
om at vi ikke skal få lov til å beholde den.
På mange områder når
det gjelder innsamling av avfall, har vi ikke fått til
ordninger som fungerer godt. Denne ordningen er kanskje det ene
eksempelet vi har på at vi har fått til noe som
fungerer godt.
Så sitter det noen som mener at de
skal overprøve dette. Jeg synes det er veldig vanskelig å se
at dette har med regulering av konkurransesituasjonen å gjøre.
Det kan ikke være noe problem for bilbransjen i Europa
at vi beholder vår egen ordning. Er det kontrollert om
vi er nødt til å gjennomføre dette direktivet,
at det er såkalt EØS-relevant?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er enig i at det var et forholdsvis langt
og grundig svar. Derfor kan det være grunn til å gjenta én
setning i svaret, nemlig at så vidt vi kan se så langt,
kan vi beholde panteordningen. Det gav jeg altså uttrykk
for i hovedsvaret.
Jeg pekte også på at det
kan være riktig å justere ordningen selv om den
har fungert godt. Det er antakelig også mulig å få den
til å fungere enda bedre, bl.a. i forhold til håndtering
av spesialavfall. Men det er også viktig, og det er Miljøverndepartementets
opplegg, at det skal skje uten at en mister de gode sidene ved ordningen. For å sikre
dette er det lagt opp til en veldig grundig prosess med næringslivet
og med berørte instanser i den nærmeste tid for
at man skal ha et skikkelig grunnlag når man vurderer en
eventuell implementering, som kan skje innen den fristen som jeg
har fått opplyst, som er april neste år.
Morten Lund (Sp): Det er en viktig forskjell på de to ordningene.
I dag er det slik at den som lar bilen sin stå ubrukt et år
eller to og tar av skiltene, slipper å betale noe. Det
vil en ikke få anledning til hvis dette direktivet blir
implementert.
Dette med detaljeringsgraden, det at næringslivet
blir pålagt ting som er særdeles detaljert, og
som er så detaljert at det er helt unødvendig,
synes jeg er et problem som gjør at en skal være
kritisk til hva en implementerer av EØS-direktiv.
Et annet viktig prinsipp er prinsippet om at
en nasjon selv skal kunne bestemme sine skatter og avgifter. Og
så vidt jeg vet, er skatte- og avgiftspolitikken unntatt
fra EU-avtalen. Om vi hadde blitt medlem, hadde vi kunnet sagt at
skatter og avgifter skal unntas. Men når det f.eks. gjelder
arbeidsgiveravgiften, den graderte arbeidsgiveravgiften, sier de
at det ikke er skatt eller avgift; det er noe annet, det er støtte
til bedrifter. Jeg synes at også ut fra det, som det må legge
svekt på, må vi kunne si nei til dette. Det dreier
seg om en avgift som vi selv skal kunne bestemme.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil igjen litt tilbake til hovedsvaret
når det gjelder dette med midlertidig avregistrering. Jeg
sa i mitt hovedsvar at ordningen åpner for bruk av midlertidig
avregistrering, slik det ligger i direktivet.
Jeg er enig i at vi skal beholde de gode sidene,
men jeg synes ikke vi må ta det utgangspunktet at vi anser
den nåværende vrakpantordningen som helt åpenbart
perfekt. Også gode ordninger kan ha et forbedringspotensial,
og det må vi vurdere nøye. Jeg ser det slik at
det er muligheter for forbedringer. Vi skal ta vare på de
gode sidene ved ordningen. Det må være rettesnoren
når vi skal vurdere en eventuell implementering, som nevnt
innen april 2002.