Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Per Roar Bredvold til miljøvernministeren,
vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren
følgende spørsmål, som vil bli besvart
av samferdselsministeren:
«I Stortingets rovdyrdebatt 30. januar
2001 var miljøvernministeren svært vag om myndighetenes
syn på den varslede felling av to ulveflokker.
Jeg går ut fra at statsråden
ikke snur i denne saken på grunn av Sveriges eller andres
reaksjoner, men står fast på det som tidligere
er bestemt, nemlig felling av disse to ulveflokker?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Direktoratet for naturforvaltning sendte 19.
oktober 2000 ut et forhåndsvarsel om felling av en til
to familiegrupper av ulv dersom visse forutsetninger ble innfridd
utover vinteren. En av disse forutsetningene var at bestanden av
ulv i Skandinavia også etter en eventuell felling fortsatt
kan sikres levedyktighet.
Regjeringen har med utgangspunkt i målsettingen
om minst åtte til ti familiegrupper av ulv nå fastsatt
framtidige forvaltningsgrenser. Begge de to familiegruppene i Rendalen
og Stor-Elvdal ligger utenfor den grensen som er fastsatt for etablering
av par og familiegrupper.
Direktoratet kunngjorde mandag 5. februar i år
fellingsvedtak på en familiegruppe av ulv, Atndalsflokken, og
et mulig revirmarkerende par, Imsdalsparet. Begge disse revirene
ligger utenfor den forvaltningsgrensen som Regjeringen vedtok fredag
2. februar i år. Det er varslet at direktoratets vedtak
vil bli påklaget til Miljøverndepartementet. Departementet
vil ta endelig stilling til saken når klagene foreligger.
Bestandsutviklingen for ulv tilsier en mer
aktiv forvaltning i tiden som kommer. En god forvaltning vil innebære
både aktiv felling og aktivt vern med utgangspunkt i den
forvaltningsgrensen som nå er fastsatt. Felling blir et
virkemiddel som vil bli brukt oftere, både for å regulere
totalbestanden og for å ta ut enkeltindivider av ulv. Miljøvernministeren
varslet også i stortingsmeldingen at det er aktuelt å åpne
for lisensjakt på ulv utenfor forvaltningsgrensen. På den
annen side vil det også bli lagt til rette for et strengt
vern av et begrenset antall familiegrupper av ulv innenfor forvaltningsgrensen,
dette for å bidra til å sikre en levedyktig bestand
av ulv i Skandinavia.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som på en måte var et positivt svar i forhold
til den ene flokken og de menneskene som bor i det området,
men dessverre ikke i forhold til den andre flokken, som heter Koppangflokken.
Det er sagt at det vil bli gitt en del midler – 8 mill. kr har
jeg hørt – til forebyggende tiltak. Men jeg synes
at dette er skammelig, uansett hvor lite eller stort beløpet er,
for selv om de får penger, kan ikke det være med
på å dempe eller ta vekk den rovdyrfrykten de
menneskene som bor i dette området, har. Dermed får
de en sterkt redusert livskvalitet. Så her er oppfølgingsspørsmålet:
Hva vil statsråden gjøre for at livskvaliteten
ikke skal bli redusert for de personer som bor i dette området?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som representanten Bredvold sier, ligger det
i direktoratets vedtak at familiegruppen av ulv på Koppangkjølen
ikke skal felles nå. Det legges opp til fra direktoratets
side at Rendalen kommune tildeles 8 mill. kr til forebyggende tiltak
også for neste sesong, samt at Rendalen blir delegert myndighet
til å fatte fellingsvedtak kommende beitesesong. Direktoratet
begrunner sitt vedtak bl.a. med at det er nødvendig å beholde
et visst handlingsrom med hensyn til uttak, både i forhold
til konflikter på svensk side og i forhold til mulige konflikter
andre steder i Norge på et senere tidspunkt. En klage på det
vedtaket som direktoratet har fattet, vil da naturlig nok også bli
behandlet i Miljøverndepartementet.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret.
Denne saken kan jo dra lenge ut, i og med at
den nå antakeligvis går til namsretten – med
de konsekvenser det får, både for de rovdyrene
som skal felles, og ikke minst for befolkningen i disse områder.
Det er også sagt en del om forholdet
til svenske myndigheter. Det viser seg nå at Sverige er
litt delt i synet på dette med rovdyr, men jeg ser det
slik at Sverige har hatt en stor påvirkning – i
hvert fall er det min påstand – på denne
beslutningen. Kan det være riktig?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Vi har en dialog med Sverige om disse spørsmålene,
bl.a. i forhold til ulvebestanden, men jeg vil sterkt understreke
at rovdyrpolitikken som Regjeringen fører, har sin basis
i meldingen om rovdyrene og i Regjeringens selvstendige og egne
beslutninger. Det er naturligvis også slik at vi her står
overfor klare interessemotsetninger. Det er viktig å få disse
interessemotsetningene på bordet, og nettopp derfor er
det viktig og riktig at man foretar en klagebehandling
ut fra det regelverket vi har. Dermed vil det også være
uriktig av meg å foreta en vurdering både av det
vedtaket som er fattet av direktoratet, og av mulige klager over
disse vedtakene.