Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Steinar Bastesen til forsvarsministeren, vil
bli reist av representanten Arvid Falch.
Arvid Falch (TF): Jeg vil på vegne av Steinar Bastesen
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«I siste spørretime uttalte
forsvarsministeren at kystovervåking er og vil forbli en
sentral oppgave for Forsvaret. Samme kveld deltok jeg
på et møte hvor sentrale personer fra Overkommandoen
uttalte at dette ikke er en oppgave for Forsvaret. Det ble videre
sagt at overvåking av territorialgrensen bør ivaretas
av politiet, og at de sågar kunne få overta kystradarene.
Dersom dette reflekterer holdningen i Forsvaret,
hvordan blir kystovervåkingen, som statsråden
selv har sagt er en sentral oppgave, egentlig ivaretatt?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Representanten Bastesen, her representert
ved en kollega, møter stadig offiserer som mener noe annet
enn forsvarsministeren og Forsvarets militære ledelse.
Det er i seg selv lite overraskende, siden vi totalt sett har 11 270
befal i kongeriket. Om det likevel bør avstedkomme spørsmål
i hver spørretime, er en annen sak.
Det er ingen grunn til å anta at det
gjennomgående hersker en annen holdning i Forsvaret til
spørsmålet om kystovervåking enn den
jeg allerede har meddelt Stortinget. Jeg vil derfor gjenta at kystovervåking
både er og vil forbli en sentral oppgave for Forsvaret.
Dette er uansett en sak for regjering og storting. Jeg utelukker
ikke at man fortsatt vil treffe offiserer som mener noe annet, men
her er det altså Regjeringen og Stortinget og Forsvarets
militære ledelse som bestemmer.
Det er helt ukjent for meg at det skulle være
en aktuell problemstilling å overlate til politiet det
ansvaret som Forsvaret i dag har for overvåking av territorialfarvannet og
havområdene. Men jeg betviler ikke at man kan ha møtt
noen offiserer som mener det. Det er heller ikke aktuelt å overlate
kystradarkjeden til andre etater. Maritim overvåking vil
fortsatt være en forutsetning for at Forsvaret skal kunne
utføre prioriterte oppgaver som f.eks. suverenitetshevdelse,
myndighetsutøvelse og krisehåndtering i våre
havområder. Et annet virkemiddel er tilstedeværelse
med egnede styrker og enheter. Som jeg har vært inne på tidligere,
bidrar også mobile enheter i stor grad til den totale overvåkingen.
I dag er det stort sett Forsvaret som har særlige
forutsetninger og relevante ressurser til å drive overvåking.
I tillegg kommer andre offentlige etater som har spesielt ansvar
innenfor sine sektorer.
Som andre statsråder og jeg selv tidligere
har sagt her i Stortinget, vil det være nødvendig å samordne
og utnytte de sivile og militære overvåkingsressursene
bedre. Dette vil bli vurdert i forbindelse med det arbeidet som de
aktuelle departementene nå er involvert i, bl.a. på bakgrunn
av miljøvernministerens initiativ, og jeg viser til både
hennes og andre statsråders svar om det samme. I denne
sammenheng er det naturlig å drøfte mulighetene for
utvikling og modernisering av dagens overvåkingssystemer,
samt hvordan dette kan finansieres.
Arvid Falch (TF): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg sitter med en viss følelse av at han prøver å bagatellisere
de problemene som foreligger.
Bakgrunnen for spørsmålet
er å få full klarhet i kommandolinjene og slik
at det ikke hersker noen som helst slags tvil om hvordan kystovervåkingen
skal foregå, og av hvem. Forsvarsministeren har ellers
tidligere i år informert Stortinget om at status for kystradarkjeden
i Sør-Norge er dårlig, og at det til modernisering
og hjelp har vært søkt om infrastrukturmidler
i NATO. Dette arbeidet har pågått siden slutten
av 1980-årene. Det er vel slik å forstå at
midler av NATOs infrastrukturprogram er øremerket behovet
for militære kapasiteter. Dersom dette er riktig, må det
vel være en militær-faglig begrunnelse for å søke
om nettopp slike midler.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det er hevet over tvil at denne problemstillingen
har vært under utvikling. Det var lettere å få NATO-finansiering
til såkalte infrastrukturtiltak i en situasjon som var
preget av den kalde krigens problemstillinger, og vi skal vel heller
ikke stikke under stol at vi av og til lykkes i å finansiere
ting som vi da også nasjonalt hadde behov for, i tillegg
til at behovet var basert på en alliert analyse. Men det
er helt klare signaler om at NATO ikke er interessert i å delta
med strukturmidler i en oppgradering av kystradarkjeden i sør
som før, og dermed har vi et finansielt problem av ganske
store dimensjoner. Det har jeg redegjort for tidligere i mine svar
i spørretimen om det samme, og dette spørsmålet
må vi håndtere, slik at kystovervåkingen – og
det er mange kapasiteter her utover radarkjeden – blir
best mulig. Men jeg må dessverre skuffe representanten
når det gjelder NATOs vilje til å finansiere dette.
Arvid Falch (TF): Jeg takker igjen for svaret. Men jeg vil også minne
om at forsvarsministeren har informert Stortinget om at det ikke
anses å være militært behov for kystradar
i Norge. Er det slik å forstå at det hadde vært
et militært behov dersom NATO hadde finansiert 80-85 pst.
av kostnadene, men at det nå ikke anses å være et
militært behov, ene og alene av økonomiske årsaker?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, jeg er meg ikke bevisst at jeg har sagt
at det ikke er noe behov for radarkjeden. Tvert imot, vi har altså en
godt fungerende radarkjede i nord, som er «shipshape» og
oppdatert og fungerer bra. Det er et militært behov for
den, og det er selvsagt også et militært behov
for en kystradarkjede som dekker hele landet. Men vi er altså i
en annen finansiell situasjon enn vi har vært før,
og det oppfattes på alliert side som mindre påtrengende å delta
i dette enn før. Det er det som er problemet i forhold
til selve finansieringen. Men selvsagt har vi militær nytte
av kystradarkjeden i sør slik den også nå ligger
der.