Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunnar Kvassheim til olje- og energiministeren, vil bli besvart av justisministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Gunnar Kvassheim (V): «Oljekonferansen på Sanderstølen arrangeres bak lukkede dører. Konferansen, som samler deltakere fra olje- og energibransjen og fra myndighetene, betegnes som et «diskret fristed». Arrangøren er en stiftelse, hvor en embetsmann fra Olje- og energidepartementet er styremedlem. Også andre fra departementet er involvert på arrangørsiden.

Ser statsråden at det kan være en uheldig rolleblanding når embetsfolk fra departementet deltar på arrangørsiden for denne konferansen?»

Statsråd Hanne Harlem: La meg innledningsvis si at det er en egen stiftelse som har ansvaret for Sanderstølenkonferansen. Det er ikke myndighetenes ansvar. Olje- og energidepartementet er ikke blant stifterne.

Sanderstølenkonferansen startet i 1973. Formålet var, og er, å sikre overføring og utveksling av kunnskap og informasjon om problemstillinger og utviklingstrekk innenfor petroleumssektoren. Dette var viktig for Norge i oppbyggingen av et norsk petroleumsmiljø. Det er fremdeles viktig ettersom denne bransjen har en sentral rolle i Norge og de internasjonale sidene og rammene påvirker oss i økende grad.

Ut fra dette har stiftelsen sett det som betydningsfullt at internasjonale ledere, observatører og politikere bringes sammen med det norske miljøet; konferansen omfatter også deltakelse av stortingsrepresentanter. Dette skaper en verdifull møteplass for sentrale premissleverandører for utviklingen i bransjen. Jeg deler dette syn.

Det er hevet over tvil at dette gir en rik anledning til dialog, kunnskapsoverføring og refleksjoner. Dette gjør konferansen til en møteplass der folk bringes sammen i strømmen av informasjon og vurderinger av aktuelle tema. Konferansen blir ikke mystisk fordi om den ikke er åpen for deltakelse fra pressen. Stiftelsen har kommet til at dette er det mest hensiktsmessige formatet.

Jeg vil føye til at vi alltid må være åpne for dialog og ervervelse av ny kunnskap. Vi vil være åpne for utveksling av informasjon med internasjonal industri og andre miljøer. Dette gir oss anledning til å presentere våre syn og vurderinger og motta tilsvarende fra andre. Dette gir oss et mangfold som vi tar med oss i de vurderinger vi gjør i forbindelse med vår egen utvikling av virksomheten.

Så til spørsmålet om det er betenkelig at folk fra departementet deltar i forbindelse med konferansen. Jeg mener at en slik deltakelse er et viktig bidrag, og kan ikke se at verken deltakelse i forberedelser eller i selve konferansen innebærer en uheldig rolleblanding.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg deler statsrådens vurdering av at en slik konferanse kan ha stor betydning, at det er viktig at en har slike møteplasser.

Jeg er skuffet over at en ikke i større grad er villig til å tenke prinsipielt og problematisere det at personer som også medvirker til at konsesjoner blir gitt og til utforming av rammevilkår, deltar på en måte som skaper uklarhet om en er på arrangørsiden, og med det et samspill og en samrøre med selskaper, slik det skjer i dette tilfellet her. Konferansen kunne beholdt sin betydning selv om det hadde vært et skille mellom arrangør og myndigheter som var mye klarere enn det som er tilfellet i dag.

Mitt spørsmål er om statsråden vil medvirke til at det blir en gjennomgang av tilsvarende rolleblandinger, hvor myndigheter og andre aktører går sammen på en måte som kan være uheldig, for å få kartlagt kjøreregler som kan brukes på dette området.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg viser til mitt første svar, hvor jeg sa at en slik deltakelse var et viktig bidrag for konferansen, og at jeg ikke kunne se at deltakelsen i forberedelser eller i selve konferansen innebar en uheldig rolleblanding. Og jeg ser av den grunn heller ikke et behov for å gå gjennom det én gang til for å komme til samme svaret.

Gunnar Kvassheim (V): Ser ikke statsråden at når det er de samme personene som er involvert i å lage rammevilkår, og som er involvert når konsesjoner tildeles, bør en ha ryddige forhold, som gjør at de ikke involveres i fellesopplegg på den måten som her er tilfellet?

På et tidspunkt var Norge i en fase hvor en skulle lære denne bransjen å kjenne og knytte kontakter. Da kunne et opplegg være naturlig. Nå er Norge et ledende land på dette området, og setter standarder som en også prøver å få inn hos andre myndigheter. Og en bærebjelke i en slik standard er ryddighet mellom de som driver på styringssiden og lager rammebetingelser, og de som driver som operatører. Og ville det ikke være et bidrag til en slik ryddighet at en også fikk det på dette området knyttet opp til denne konferansen?

Så litt til myndighetenes rolle i forhold til konferansene som foregår bak lukkede dører. Det er også tilfellet når det gjelder Sandefjordskonferansen, hvor embetsfolk fra Olje- og energidepartementet sitter inne på arrangørsiden på en konferanse som holdes bak lukkede dører. Er ikke denne typen hemmelighold i strid med det som er intensjonen i offentlighetsloven?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg er uten videre enig med representanten Kvassheim i at det er viktig å ha ryddige forhold. Men jeg klarer ikke å følge representanten Kvassheim i at det er uryddige forhold at man sammen med bransjen og andre er med på å lage en konferanse for utveksling og debatt, informasjon og vurderinger. Det er veldig viktig at norske myndigheter har anledning til dette, nettopp for å kunne drive en fornuftig og ryddig politikk overfor denne bransjen.

I tillegg vil jeg si: Jeg ser ikke at det er i strid med offentlighetsloven eller offentlighetsprinsipp at man i en del situasjoner, slik for så vidt offentlighetsloven også legger opp til gjennom sine unntak, har behov for å ha møter hvor ikke pressen er til stede.

Presidenten: Spørsmål 22 er allerede behandlet.