Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål tik kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Statsminister Persson sørget
for at «En bok om förintelsen i Europa 1933-1945» ble
utgitt og spredt til svenske familier og skoler. Heftet var respons
på manglende kunnskap blant svenske ungdommer om holocaust.
I Aftenposten 18. desember 2000 refereres statsminister Stoltenberg
på at han uttalte at vi har en plikt til å snakke om
og belyse det som skjedde da 6 millioner jøder ble utryddet
i nazistenes gasskamre.
Vil statsråden bidra til oversettelse
og norsk tilpasning av heftet for bruk i norske skoler?»
Statsråd Trond Giske: Jeg er svært bekymret over den utviklingen
vi har sett innen det høyreekstreme miljøet i
Norge de siste 10-15 årene, og hvordan dette miljøet
greier å tiltrekke seg til dels svært unge tenåringer.
Skolens verdigrunnlag er hjemlet i opplæringsloven og
den generelle delen av læreplanen. Det holdningsdannende
arbeidet skal gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene
våre. Arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering krever
en kontinuerlig og langsiktig innsats fra hele samfunnet. Skolens
tiltak overfor rasisme og etnisk diskriminering må ikke
bli segregerte tiltak, men tiltak som omfatter alle elever. Det
betyr altså at arbeidet med å motvirke rasistiske
og diskriminerende holdninger skal være en del av skolens
ordinære virksomhet.
Det eksisterer ulike program og tiltak med
målsetting å bekjempe rasistiske holdninger og
etnisk diskriminering blant barn og unge. Europarådets
ministerkonferanse i Kraków i oktober 2000 anbefalte i
slutterklæringen en årlig minnedag om holocaust
og ofre fra etniske rensinger, folkemord. Storbritannia har allerede
gått inn for dette og valgt den 27. januar som holocaustminnedag. Utdanningsministeren
i Storbritannia har i denne forbindelse fått utarbeidet
et veiledningshefte til bruk i skolene.
Jeg er også kjent med den svenske
boka som representanten Marthinsen refererer til i sitt spørsmål.
Som ett av flere tiltak i arbeidet med å motvirke rasisme
og gjøre holocaust kjent for alle barn og unge vil jeg
også vurdere om denne boka bør oversettes og tilpasses
til bruk i norske skoler. Gjennom de statlige utdanningskontorene innhenter
jeg nå opplysninger fra kommuner og fylkeskommuner om hva
som gjøres i grunnskoler og videregående skoler
for å forebygge og bekjempe rasistiske holdninger og etnisk
diskriminering. Når jeg om kort tid får oversikt
over det, vil jeg vurdere hvilke ytterligere tiltak det kan være
behov for fra meg.
Jeg vil gjenta at jeg ser arbeidet med disse
spørsmålene som meget viktige i skolen, og vil
gjøre det jeg kan for at det er en integrert del av det
ordinære arbeidet ved alle skoler og for alle elever.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg trekker ikke et sekund i tvil statsrådens gode intensjoner
på dette området. Jeg kan love full støtte
til det arbeid som gjøres for å motvirke den tendensen
som vi har sett har hatt grobunn blant norsk ungdom i den senere
tid.
Det kan godt tenkes at det kan være
andre hefter eller bøker som kan være bedre egnet,
det har ikke jeg oversikt over. Det jeg imidlertid vet, er at de
svenske sosialdemokratene er meget godt fornøyd med det
heftet som man der har tatt initiativ til, og fått utgitt.
Jeg vil kanskje anbefale statsråden å snakke med
sin svenske partifelle for å høre om de erfaringer
man har høstet med bruken av dette heftet.
Det vil være viktig at vi får
inn i skoleverket noe som er allment for alle, men som også oppfyller
det kriteriet at vi ikke må glemme det som ligger bak i
den prosess som fører fram til tilsvarende eller lignende
utslag av forskjellsbehandling, og ikke bare forskjellsbehandling, men
skikkelig ødeleggelse av fellesskap mellom mennesker.
Statsråd Trond Giske: Jeg er klar over det viktige arbeidet som
Sverige har gjort i forbindelse med bl.a. den store holocaustkonferansen,
som ble avholdt i Stockholm for en tid tilbake, og det arbeidet
som har vært fulgt opp etter det, bl.a. henviste jeg til
slutterklæringen ved ministerkonferansen i Kraków,
hvor jeg selv fikk være til stede og diskutere disse spørsmålene.
I Norge er det jo veldig mange forskjellige
aktiviteter som har dette som siktemål, bl.a. har vi de
hvite bussene, som gjør et viktig arbeid med å informere
ungdom om det folkemordet som skjedde mot jødene under
naziregimet i Tyskland. Vi har også mange andre aktiviteter
og læringsopplegg som innebærer det samme.
Det er helt sikkert ulike måter å organisere
dette på. Det er mulig at den boken som representanten
Marthinsen henviser til, er et bidrag i så måte.
Jeg vil ha en gjennomgang av dette, og så vurdere de ulike
tiltakene.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er senest i dag blitt konfrontert med en
situasjon i en skole hvor elever – i dette tilfellet én
spesiell elev med jødisk mor – har blitt utelukket
fra fellesskap fordi det i den samme klassen var elever med en annen
trosbakgrunn og kulturbakgrunn, noe som tyder på at noe
av den holdningen som har vært før, fortsatt lever
i norsk skole i dag. Så jeg vil bare oppfordre statsråden
til å se svært alvorlig på denne situasjonen
og sørge for at vi ikke får et utgangspunkt i
den gamle hetsen mot jødene for så å ta springbrettet
over til situasjonen i dag, som handler om andre personer; også jødene
må vi se på i dagens samfunn.
Statsråd Trond Giske: Jeg er 100 pst. enig med representanten
Marthinsen i at dette ikke bare må bli en historiekunnskap,
det må også bli en kunnskap man kan sette inn
i dagens virkelighet.
Folkemord er ikke noe som ligger 50 år
tilbake i tid. Vi har hatt et folkemord i Bosnia, vi har hatt et
folkemord i Rwanda, og andre steder i verden foregår det
etnisk diskriminering og faktisk også etnisk utryddelse. Dette
er en ting som ungdom må kunne sette inn i sin egen virkelighet.
Men så tror jeg det aller viktigste
som norsk skole kanskje gjør i forhold til å skape
toleranse og respekt for ulike religioner og mennesker med ulik
etnisk bakgrunn, er å la barna våre gå sammen
i en felles, offentlig skole. Muslimer går sammen med kristne,
går sammen med jøder og går sammen med
humanetikere. Det er én grunn til at jeg er svært
skeptisk til en økning i antallet private skoler basert
på ulik religiøs bakgrunn, at vi sorterer barna
i forskjellige skoler. Jeg tror det er viktig at de går sammen,
at de har en god skolefritidsordning, en god barnehage og en god
skole hvor de har et fellesskap.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.