Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Fra 1. juli 2001 vil borettslag som
er tilknyttet boligbyggelag, bli fritatt for merverdiavgift på forvaltningstjenester.
Fra samme dato blir frittstående borettslag og eierseksjonssameier
pålagt å betale 24 pst. moms på samme
tjenester.
Synes statsråden det er bra med en
slik forskjellsbehandling?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Merverdiavgiftsreformen trer i kraft 1. juli
2001. I merverdiavgiftsloven er det fastsatt unntak for
merverdiavgift for boligbyggelagenes omsetning av forvaltningstjenester
til tilknyttede borettslag, slik representanten viste til. Unntaket
får anvendelse for boligbyggelag på omsetning
til borettslag. Statusen som tilknyttet borettslag følger
direkte av borettslagslovgivningen.
Tjenester som vil omfattes av unntaket, er
forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter overfor tilknyttede
borettslag i forbindelse med oppføring av bygg og selve
driften av borettslagene. Ved oppføring av bygg vil dette
være tjenester som eksempelvis består i utarbeidelse
av bygge- og finansieringsplan og bistand ved kontraktsinngåelse
mellom entreprenør og borettslag. Ved selve driften av
de tilknyttede borettslagene vil det være tale om tjenester
som består i forretningsførsel på vegne av
borettslagene.
Når det gjelder den nærmere
begrunnelse for unntaket, viser jeg til at boligsamvirket har spilt
en viktig rolle ved gjennomføringen av den offentlige boligpolitikken.
I juni 1997 ble det oppnevnt et utvalg til å vurdere og eventuelt
komme med forslag til revisjon av gjeldende lovgivning for boligbyggelag
og borettslag. Utvalget kom med sin innstilling i juni 2000, NOU
2000: 17 Burettslovene. Vedrørende spørsmålet
om tilknytningen mellom boligbyggelag og borettslag uttalte utvalget
bl.a. at det er grunn til å tro at forvaltningen av tilknyttede
borettslag har lagt grunnlag for kontinuitet i boligkooperasjonen.
Boligbygging er konjunkturavhengig og har svingt mye over tid og
mellom regionene. Forvaltningsoppgavene er stabile og har gjort
det mulig å holde oppe et profesjonelt apparat i boligbyggelagene.
Bakgrunnen for at Finansdepartementet foreslo
dette unntaket, var altså den særlige tilknytningsformen
mellom boligbyggelagene og de tilknyttede borettslagene, samt de
uheldige konsekvenser innføring av merverdiavgiftsplikt
kunne få for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket. Stortingets
flertall gav som kjent sin tilslutning til disse vurderingene. Jeg
kan ikke se noe grunnlag for utvidelse av dette unntaket.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg må si at finansministeren overhodet
ikke svarte på spørsmålet mitt. Jeg har
grunn til å spørre om han tror at jeg er en komplett
idiot, for det han leste opp nå, var det som stod i proposisjonen
om momsreformen. Den har jeg lest. Det jeg spurte om, er: Synes
statsråden det er bra med en slik forskjellsbehandling?
Det sies også i proposisjonen at man skal gjøre
færrest mulig unntak for moms på tjenester. Her
går man bort og gjør unntak uten å ha
noen spesiell begrunnelse. Hvorfor behandler man ikke borettslag
tilknyttet boligbyggelag likt med selvstendige borettslag?
Presidenten: Presidenten vil berre seia at omgrepet «idiot» kanskje
ikkje er parlamentarisk, men i og med at representanten snakka om
seg sjølv, må det vel kunne gå.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Dersom representanten hadde tatt seg tid til å høre
på hva jeg sa, istedenfor å irritere seg over
det, ville representanten ha registrert at jeg begrunnet hvorfor
det er en slik ulik behandling. Det skyldes som sagt den særskilte
tilknytningsformen mellom boligbyggelag og borettslag, mens selvstendige
borettslag ikke har en tilsvarende tilknytning. Hvis representanten
spør om det er rimelig, er svaret ja. Hvis representanten
spør om jeg mener at det er grunn til å utvide
det, er svaret nei.
Kjellaug Nakkim (H): Nå er det slik at det foreslås
i NOU 2000:17 at man ikke skal ha den sterke bindingen mellom borettslag
og boligbyggelag. Man foreslår at man kan demokratisere
dette forholdet. Ser finansministeren noen som helst grunn til,
når de blir straffet for å finne en annen forretningsfører,
f.eks. ved at man ilegger moms, at man skal gå inn på dette
og demokratisere forholdet mellom boligbyggelag og borettslag? Det
sier seg jo selv at når man ved å ilegge moms
forskjellsbehandler like tjenester, så er jo det egentlig
en diskriminering av selvstendige borettslag. Jeg ber ikke om unntak,
men jeg mener at de bør likebehandles. Det betyr at det
bør ilegges moms.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Vi snakker ikke om like organisasjonsformer.
La meg få lov til å sitere tre setninger fra NOU-en
som jeg synes er ganske illustrerende:
«Bustadbyggjelaga
og dei tilknytte burettslaga utgjer eit samla kooperativt system.»
Videre:
«Bustadsamvirket
i denne forma har spela ei viktig rolle i bustadforsyninga her i
landet i meir enn eit halvt hundreår.»
Og videre:
«Mange
vil meine at den integrerte organisasjonen, tilknytinga mellom bustadbyggjelag
og burettslag, har vore ein føresetnad for å få gjennomført
dei oppgåvene som nettopp er nemnde.»
Dette er jeg enig i. Derfor mener jeg vi står
overfor to vidt forskjellige situasjoner, som begrunner den noe
ulike behandlingen.